Høringsinnspill til Akademikerne vedrørende NOU 2016:1

Samfunnsviternes innspill til Akademikerne

Dagens rammer for arbeidslivet, både avtaleverket i offentlig sektor og vernelovene for arbeidslivet, er utviklet i en annen tid, med andre behov. Samfunnsviterne mener at nytenkning er nødvendig for å løse de utfordringer samfunnet og arbeidslivet står overfor.

Borgernes forventninger om tilgjengelighet og kvalitet øker i forhold til helsetjenester, omsorg, undervisning og andre velferdstjenester, næringslivet opererer i et globalt marked og økonomiske og demografiske endringer tilsier at vi må utnytte arbeidskraften bedre.

Arbeidstakernes forventninger endres også. Arbeidslivet er en viktig arena for livsutfoldelse og egenutvikling. Dermed øker forventningene om god ledelse, sterke kunnskapsmiljøer, faglige utfordringer, reell deltagelse, autonomi og medinnflytelse. Dagens forventning om innflytelse over egen arbeidshverdag skiller seg betraktelig fra den tradisjonelle, industrielle, mot stadig sterkere fokus på den individuelt foretrukne balanse mellom arbeid og fritid. Skillet mellom arbeid og fritid er svakere for mange, ikke bare fordi teknologien gjør det mulig og oppgavene er mange, men også etter eget ønske om fleksibilitet.

Det er viktig å ta høyde for at «arbeidstakerne» ikke er en ensartet gruppe, men en sammensetning av ulike individer med ulike ambisjoner og ønsker, gamle og unge, høyt og lavt utdannede, A-mennesker og B-mennesker, enslige, familiemennesker, frie sjeler, skoledropouts, småbarnsforeldre og folk med tunge omsorgsoppgaver. Arbeidstakerne som skal vernes av arbeidstidsbestemmelsene er både studenten som gjerne vil jobbe hver søndag kveld på Peppes, skiftarbeideren, stuepiken uten fast kontrakt, den unge alenemoren som trenger å hente i barnehagen hver dag og være hjemme i helgene, og den selvstendige kunnskapsarbeideren som alltid er logget på og sjonglerer arbeid og fritid med flyt og uten besvær.

Folk har med seg livet sitt inn i arbeidslivet og det er viktig for samfunnet at det er plass til alle, uansett forutsetninger. Det mangefasetterte og flerdimensjonale behovsbildet tilsier at svært stramme rammer for når på dagen og hvilke dager det er lov til å arbeide, ikke er et tilstrekkelig og hensiktsmessig rammeverk for å finne gode løsninger som passer både virksomheten og arbeidstakerne.

Samfunnsviternes arbeidslivspolitikk bygger på et grunnleggende ønske om å skape trygghet, fleksibilitet og helhet i rammebetingelsene for arbeidslivet.

Trygghet handler ikke bare om å hegne om status quo. Det handler også om å vise vei for nye og bedre løsninger, skape trygghet for flere og utforme vern og rammer på en ny måte.

Med større grad av fleksibilitet i rammene for arbeidet, er det større mulighet for å dekke faktiske behov for ulike arbeidstakere, ulike virksomheter og et samfunn i endring.

Samfunnsviterne mener det er viktig å finne en god balanse mellom faste, forutsigbare rammer på den ene siden og rom for fleksibilitet og ulikhet på den andre. Omstillingsbehov fordrer en ansvarlig og nytenkende arbeidstakerside som ikke bare er opptatt av å bevare framforhandlede rettigheter, men som også viser evne og vilje til å tilpasse løsningene til samtidens utfordringer.

Alternativet til å endre er ikke alltid at ting forblir som de er. Alternativet til å skape fleksibilitet innenfor rammene kan være at man løser virksomhetens og arbeidstakernes behov utenfor rammene, med flere som ikke er omfattet av vernebestemmelsene. Samfunnsviterne ønsker ikke en slik utvikling.

Samfunnsviterne mener det er behov for enda mer gjennomgripende arbeidstidsreformer enn de som foreslås av Arbeidstidsutvalget i deres rapport. Vi ønsker følgende:

1. Alle arbeidstakere, med unntak av virksomhetens øverste leder, må være omfattet av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser slik de foreslås utformet her.
2. Ytre ramme for årsverket skal ikke utvides og 40 timers arbeidsuke beholdes som arbeidsmiljølovens utgangspunkt. Det samme gjelder bestemmelser om kortere arbeidsuke fastsatt i lov og tariffavtaler.
3. For å sikre et godt og helsefremmende vern av arbeidstakerne må det åpnes for større adgang til å definere bransjebestemte behov for vern, hvile og fleksibilitet. Avtaler om plassering av arbeidstid og kompenserende hvile må være tilpasset arbeidets art og de konkrete belastninger arbeidstakerne utsettes for.
4. Det gis anledning til å inngå arbeidstidsavtaler direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
5. Tariffavtaler om arbeidstid skal som hovedregel forhandles mellom lokale parter. Der det inngås tariffavtaler på sentralt nivå, skal det åpnes for lokale tilpasninger.
6. Etter individuell avtale åpnes det for gjennomsnittsberegning av arbeidstid som tillater en gjennomsnittlig arbeidstid på 50 timer arbeidstid per uke, med en referanseperiode på 6 måneder. Utover de begrensningene som følger av avtalte regler om daglig og ukentlig hviletid, kan gjennomsnittsberegningen gjennomføres uten absolutte ukesgrenser. Referanseperioden kan utvides ved tariffavtale mellom lokale parter, eller mellom sentrale parter der det ikke finnes lokal representasjon.
7. Friheten til å plassere arbeidstiden i løpet av døgnet og uken økes ved at grensen for nattarbeid flyttes fra kl. 21.00 til kl. 23.00 og grensene for søn- og helligdagsarbeid følger døgngrensene/kl. 00.00-24.00.
8. Det åpnes for å avtale arbeid på søn- og helligdager.
9. Arbeidstilsynets rolle og kompetanse til å godkjenne individuelle og lokale avtaler styrkes og det kan føres årlig tilsyn med inngåtte avtaler.

På denne bakgrunn har Samfunnsviterne følgende kommentarer til de forslagene som stilles i Arbeidstidsutvalgets rapport:

Forslag om innføring av delvis uavhengig stilling

Flertallet i Arbeidstidsutvalget mener at det kan være behov for unntak fra en del av bestemmelsene i arbeidstidskapitlet for en større gruppe arbeidstakere.

Samfunnsviterne er enig med flertallet i Arbeidstidsutvalget som mener at dagens regulering innebærer en enten-eller-løsning som neppe er egnet for et stadig mer heterogent arbeidsliv. Samfunnsviterne er imidlertid uenig i forslaget om at det innføres en adgang for arbeidsgiver og arbeidstaker til å avtale at en ny type stilling, kalt delvis uavhengig, unntas fra sentrale bestemmelser i arbeidstidskapitlet

Samfunnsviterne er enig i at det er flere arbeidstakere enn før som har vesentlig innflytelse på når, hvor og hvordan arbeidet utføres, og som har adskillig selvstendighet i utførelsen av arbeidet og betydelig kontroll over egen arbeidstid. Samfunnsviterne mener imidlertid at forslaget om å unnta flere arbeidstakere fra arbeidstidsbestemmelsene er å gå i feil retning. Samfunnsviterne mener at alle arbeidstakere, med unntak av virksomhetens øverste leder, må være omfattet av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Heller enn å unnta flere fra lovbestemt vern, bør arbeidstidsbestemmelsene bør gis en mer rammepreget utforming slik at det er mulig å skape fleksibilitet og behovsdekning innenfor regelverket.

Forslag om særregler for virksomheter med skift- og turnusarbeid

Utvalgets flertall mener at det ikke bør være egne regler om arbeidstid for helse- og omsorgssektoren, men at det heller innføres flere særregler for virksomheter med skift- og turnusarbeid.

Samfunnsviterne er enig i utgangspunktet om en felles vernelov for alle sektorer. Sektorvise tilpasninger vil kunne treffe skjevt dersom man velger så grove inndelinger som for eksempel «helse- og omsorgssektoren».

Større avtalefrihet innenfor generelle vernebestemmelser vil etter vår vurdering bidra til økt og ønsket fleksibilitet. Samfunnsviterne mener avtaleadgangen primært bør legges til virksomhetsnivået fordi det er de lokale partene som best kjenner både vernebehovene og virksomhetens behov for å løse oppgavene.

Arbeidstidsutvalgets flertall har selv pekt på at forslag som gir arbeidsgiver mulighet til å fastsette arbeidstidsordninger som i dag krever avtale, vil innebære en forskyving av makt fra arbeidstakerne til arbeidsgiver, men har understreket at en utvidelse av arbeidsgivers styringsrett med hensyn til gjennomsnittsberegning og forkorting av daglig arbeidsfri ikke skal innebære en utvidelse av de ytre rammene for arbeidstiden. Rammene skal ligge fast, men arbeidsgiver vil imidlertid få en noe utvidet styring med hensyn til konsentrasjon og fordeling av arbeidstiden.

Samfunnsviterne mener det er et åpenbart behov for større fleksibilitet i plasseringen av arbeidstid innenfor helse- og omsorgssektoren. Der partene i fellesskap har kommet fram til alternative turnusordninger med lengere vakter og tilsvarende lange friperioder, har trivselen økt blant ansatte og pasienter/beboere og sykefraværet er redusert for de ansatte. Økt styringsrett er ikke vår foretrukne metode for å oppnå målet om mer fleksibel plassering av arbeidstiden, men arbeidstakersiden har på sentralt hold vist manglende vilje til å finne løsninger for å utnytte den fleksibiliteten som allerede i dag ligger i arbeidsmiljølovens bestemmelser. Samfunnsviterne kan dermed se at det i praksis vil være vanskelig å nå målet på annet vis enn det som her foreslås av Arbeidstidsutvalgets flertall.

Flertallet i utvalget har i sin rapport understreket at de foreslåtte rammene for gjennomsnittsberegning og forkortet hvile fastsatt av arbeidsgiver er strammere enn rammene som gjelder ved individuell og lokal avtale. Dermed har arbeidsgiver fortsatt et klart motiv for å inngå en avtale med arbeidstakersiden. Utvalgets flertall er av derfor av den oppfatning at grunnlaget for gjennomsnittsberegning og forkortet hvile i all hovedsak fortsatt legges i avtaler mellom partene. Samfunnsviterne vil legge til at man ved å ta dette grepet også kan gi arbeidstakernes organisasjoner større insentiv til å finne løsninger i fellesskap.

Forslag om videreføring og utvidelse av medleverordninger

Samfunnsviterne støtter Arbeidstidsutvalgets forslag om å videreføre medleverforskriftens unntaksmuligheter og samtidig utvide forskriftens virkeområde. Vi støtter vurderingen av at det avgjørende for å være dekket av forskriftens virkeområde bør være de krav til kontinuitet og tilstedeværelse som følger av beboernes behandlingsopplegg og omsorgsbehov, og som benyttes ved institusjonen. Samfunnsviterne vil tilføye at de samme behovene vil gjøre seg gjeldende for mange med tunge omsorgsbehov utenfor institusjon, som er avhengig av døgnkontinuerlig pleie og tilsyn i eget hjem.

Forslag om særregulering i petroleumssektoren

Samfunnsviterne har ikke inngående kjennskap til hvordan den såkalt en-tredjedelsregelen fungere og har derfor ikke noe klart tatt standpunkt til forslaget om endringer i dette regelverket. Vi vil likevel bemerke at det synes fornuftig å åpne for at en-tredjedelsregelen ikke skal gjelde for arbeidstakere som er omfattet av en arbeidstidsordning som samlet sett gir bedre vern, slik utvalgets flertall foreslår.

Samfunnsviterne mener det er grunn til å stole på at partene vil sørge for at arbeidstidsordningene fortsatt vil ivareta sikkerhets- og arbeidsmiljøhensyn.
Forslag om utvidet adgang til å arbeide på søn- og helgedager

Arbeidstidsutvalget mener at forbudet mot søn- og helgedagsarbeid i loven bør videreføres, men at det likevel burde være mulig å åpne for hyppigere søn- og helgedagsarbeid for arbeidstakere som selv ønsker det, og hvor det ut fra en helhetsvurdering av arbeidstakerens arbeidssituasjon ikke er viktige vernehensyn som taler imot. Formålet er å øke fleksibiliteten for den enkelte arbeidstaker ved å fjerne en av lovens hindringer for tilpasninger for en begrenset gruppe. Utvalget mener at man ved å åpne for mer fleksibilitet vil enkelte grupper som ønsker å jobbe søndag i noen grad kunne erstatte arbeidstakere som ser på søndagsarbeid som en ulempe.

Samfunnsviterne ønsker i utgangspunktet en større adgang til å arbeide på søndager enn det som foreslås at Arbeidstidsutvalget. Det har imidlertid vist seg å være liten politisk vilje til å oppheve forbudet mot å arbeide på søndager og Samfunnsviterne støtter utvalget i at det som her foreslås kan bidra til en viss oppmykning, samtidig som de tradisjonelle velferdsbehovene ivaretas fullt ut.

Forslag om utvidet adgang til kveldsarbeid etter arbeidstakerens eget ønske

Utvalget har drøftet om reglene for nattarbeid kan tilpasses bedre, slik at arbeidstakere gis nødvendig vern, samtidig som det legges til rette for mer fleksible arbeidstidsordninger. Dette kan også gi arbeidstakernes lovfestede rett til mer fleksibel arbeidstid i § 10-2 tredje ledd et tydeligere innhold.

Utvalget foreslår ikke endringer i hva som skal regnes som nattarbeid, eller i hvilke bransjer nattarbeid skal være tillatt. Utvalget mener derimot at det bør gjøres enklere å legge arbeid til tiden etter klokken 21.00 også for arbeidstakere som ikke skal arbeide om natten.

Utvalget foreslår at arbeidstakere som ønsker det, kan legge deler av arbeidet til tidsrommet mellom klokken 21.00 og klokken 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid. Forslaget innebærer at lovens bestemmelser endres slik at forbudet mot nattarbeid ikke hindrer slikt kveldsarbeid dersom arbeidstaker ønsker det. Dette forslaget er fullt ut i samsvar med Samfunnsviternes politikk og det støttes.

Arbeidstidsutvalget presiserer at det er viktig at lovbestemmelsen utformes slik at det er tydelig at dette kun skal skje på arbeidstakers initiativ, basert på arbeidstakers ønsker og behov, og at dette må være klart i hvert enkelt tilfelle. Samtidig skal dette også være frivillig for arbeidsgiver. Ordningen gir dermed ikke arbeidstaker en ensidig rett til å forskyve arbeidstiden. Arbeidsgiver vil ha plikt til å legge til rette for at arbeidet kan utføres innenfor den normale arbeidstiden.