Høringsinnspill til NOU 2015:8 "Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser"

Innledning

Ludvigsen-utvalget har i sin utredning (NOU 2015:8) vurdert hva elevene må lære i fremtidens skole, hvilke kompetanser som er sentrale og hvilke endringer som bør gjøres i fagene. Med utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk i samfunnet, forskning og skolens formålsparagraf foreslår utvalget fire grunnleggende kompetanser som utgangspunkt for fremtidens skolefag. Samfunnsviterne støtter intensjonen om fornying og vitalisering av skolens fag, og mener Ludvigsen-utvalget gjennom sine forslag legger et godt grunnlag for at skolen skal kunne ruste elevene til å møte en samtid og framtid med høy endringstakt, stor kompleksitet og stort mangfold.

Innledningsvis ønsker vi å berømme utvalgets arbeid. Forslagene bygger på et solid forskningsmessig og dialogbasert kunnskapsgrunnlag. Utvalget adresserer sentrale samfunnsmessige utviklingstrekk og understreker skolens brede samfunnsmandat. Vi vil samtidig uttrykke bekymring for at støttesystemet og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ikke omtales mer spesifikt som en av aktørene i grunnopplæringen. Spesialundervisning er en lovfestet rettighet nedfelt i opplæringsloven og en del av grunnopplæringen. Spesialundervisning omtales i kunnskapsgrunnlaget (NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole), men er i liten grad fulgt opp i hovedinnstillingen. Samfunnsviterne tror forslagene fra Ludvigsen-utvalget vil kunne bidra positivt til å løfte mange elever, men vi savner en grundigere vurdering av forslagenes betydning for de svakeste elevene. Det vises til at økt kvalitet i opplæringen vil kunne redusere behovet for spesialundervisning, fordi kvalitetsheving av den ordinære undervisningen også har betydning for elever med særskilte behov. Dette er i liten grad drøftet eller ytterligere problematisert. Utvalget fremhever skolens betydning som fellesarena. Det må gjelde for alle elever og Samfunnsviterne vil derfor understreke betydningen av at regjeringen i videre arbeid ser Ludvigsen-utvalgets anbefalinger i sammenheng med anbefalingene fra Djupedal-utvalget (NOU 2015:2 Å høre til).

Samfunnsviternes vurdering av utvalgets tiltak

Kompetanser i fremtidens skole

Samfunnsviterne imøteser at utvalget bygger sine anbefalinger på et bredt kompetansebegrep som omfatter skolens dannings- og kvalifiseringsoppdrag. I sin forståelse av kompetanse inkluderer utvalget både kognitiv, praktisk og sosial og emosjonell læring og utvikling, samt holdninger, verdier og etiske vurderinger. Vi mener kompetansebegrepet på en god måte favner om skolens brede samfunnsmandat, og er positive til utvalgets fremheving av så vel læringsmiljø som verdigrunnlag og demokrati. Videre støtter Samfunnsviterne at følgende kompetanseområder blir sentrale i fremtidens skolefag:

• Fagspesifikk kompetanse (i fagområder)
• Å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring)
• Å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese- og skrivekompetanse og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse)
• Å kunne utforske og skape (kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning)

At utvikling av både fagspesifikk og fagovergripende kompetanse skal skje gjennom elevens arbeid med skolefagene vil kunne åpne for mer varierte undervisning- og læringsformer men også være utfordrende for så vel lærere som elever. Vi er derfor enig i at de fire kompetanseområdene må synliggjøres godt i alle fagområdene i skolen. Samfunnsviterne mener videre at den foreslåtte fagområde-inndelingen (matematikk, naturfag og teknologi, språkfag, samfunns- og etikkfag og praktiske og estetiske fag) er et hensiktsmessig utgangspunkt for fagfornyelse.

Samfunnsviterne vil påpeke at elevene har svært ulike forutsetninger for læring og tilegnelse av kompetanser. Eksempelvis er evne til metakognisjon og selvregulert læring en ferdighet som mange elever utvikler og mestrer godt, men som for svake elever er det langt mer utfordrende. Høy bevissthet rundt hvordan de fire kompetanseområdene best mulig kan tilpasses ulike elever og elevgrupper er nødvendig.

Utvalgets forslag om at grunnleggende ferdigheter foreslås reformulert til lese-, skrive- og muntlig kompetanse, mener vi legger til rette for en mindre «teknisk» og/eller snever tilnærming til viktige kompetanser.

Fornyelse av skolefagene

Samfunnsviterne stiller seg bak utvalgets premiss om at skolefagene bør fornyes for å møte fremtidige kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet og for å legge bedre til rette for elevenes forståelse og livslange læring, og mener utvalget har trukket opp viktige prinsipper som denne fornyelsen må bygge på. De fire kompetanseområdene skal ligge til grunn for prioriteringer og valg, og for å styrke flerfagligheten har utvalget delt fagene inn i fagområdene matematikk, naturfag og teknologi, språkfag, samfunnsfag og etikkfag og praktiske og estetiske fag. Samfunnsviterne er enige i at denne grupperingen vil kunne gjøre det enklere å innarbeide de fire kompetanseområdene i læreplanene samt å fordele kompetansemål mellom fag.

Samfunnsviterne støtter videre at fagfornyelsen skal vektlegge dybdelæring. Konsentrasjon rundt byggesteiner i form av sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger i faget samt fokus på anvendelse av kunnskap, vil kunne bidra til å øke elevenes forståelse og mestringsfølelse samt til å løfte også de svakeste elevene. Særlig i matematikk er det nødvendig å arbeide for å øke elevenes forståelse, og utvalgets forslag om at matematisk kompetanse og anvendelse også skal inngå i naturfagene og samfunnsfagene er positivt i så måte. Tilsvarende mener Samfunnsviterne at forslaget om å styrke de vertikale og horisontale sammenhengene mellom fagene, vil bidra til å synliggjøre forventningene til progresjon i elevenes læring.

Når det gjelder språkfagene, foreslår utvalget at elevene introduseres for andre fremmedspråk på 2. trinn, og ikke først på 8. trinn som i dag. Samfunnsviterne er skeptiske til dette forslaget. At det tar tid å lære et språk er riktignok et argument for tidligere introduksjon. Samtidig sliter allerede mange elever med å utvikle gode lese- og skriveferdigheter i norsk og engelsk. Særlig er det nødvendig å styrke norsk lesing som grunnlag for læring i andre fag. Tidlig innføring av et tredje språk vil kunne bidra til å forsterke forskjeller mellom sterke og svake elever. For minoritetsspråklige vil dette kunne være særlig utfordrende.

Samfunnsviterne imøteser utvalgets vektlegging av flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse, livsmestring og bærekraftig utvikling, og mener sterkere vektlegging av slike emner er vesentlig dersom skolen skal ruste elevene for dagens og morgendagens samfunn. At flerfaglige temaer nedfelles i læreplanene på en mer systematisk og forpliktende måte bidrar til bevissthet om mangfoldet i elevgruppen til for å styrke ivaretakelsen av skolens brede samfunnsmandat og verdigrunnlag.

Internasjonale sammenligninger av elevenes læringsutbytte, og da særlig PISA, har over tid ført til en uforholdsmessig stor vektlegging av såkalte sentrale skolefag som lesing og skriving (norsk), matematikk og naturfag. Samfunnsviterne er positive til at utvalget har et bredere perspektiv og til at praktisk og estetiske fag foreslås tillagt større vekt. Samfunnsviterne mener både praktiske og estetiske fag og valgfag i ungdomsskolen bidrar til en variasjon som er viktig for elevenes motivasjon og mestring.

Samfunnsviterne er positive til forslaget om at fellesfagene i videregående opplæring i sterkere grad skal bygge på elevenes kompetanse fra grunnskolen, og til at relevansen til særlig fellesfagene på de yrkesfaglige studieprogrammene styrkes. At det utarbeides læreplaner i fellesfagene som er innrettet mot de ulike utdanningsprogrammene, tydeliggjør fagenes relevans og er viktige tiltak for å øke motivasjon og læringslyst blant elever i videregående opplæring og for å motvirke frafall.

Læreplanmodell

Samfunnsviterne støtter at det utvikles overordnede nasjonale læreplaner for fag med en styrket kompetanseorientering og færre og mer likt utformede kompetansemål. Vektlegging av klarere prioriteringer, tydeligere retning og samspill mellom fagene i læreplanene vil kunne bidra til økt læring og helhetlig forståelse for elevene. At læreplangruppene for de ulike fagområdene lykkes med en prioritering, vil imidlertid være forutsetning for en reell reduksjon av antall mål og for at ønske om mer dybdelæring skal kunne realiseres. At kompetansemål for enkeltfag vil brynes mot hverandre i denne prosessen, er rimelig å forvente.

Samfunnsviterne er enige i at ny læreplanmodell må bygge på tett samspill mellom læreplanene og tilhørende veiledningsressurser, og at dette må utvikles parallelt. Et rammeverk for fagovergripende kompetanser vil bidra til å sikre at disse integreres i læreplanene, og bør på sikt videreutvikles til veiledningsressurser for sektoren slik utvalget foreslår. Utvalget vektlegger også progresjon i elevenes læring, og anbefaler at kompetansemålene mellom hovedtrinn beskrives bedre enn i dag ved at det utvikles veiledende beskrivelser av elevenes læringsforløp. Samfunnsviterne tror slike progresjonsbeskrivelser i veiledningene kan bidra til å støtte lærerne i deres arbeid med å tilpasse undervisningen til enkeltelever og grupper av elever, og at det også åpner for styrket dialog mellom skole og støtteapparat når det gjelder elever med særskilte behov.

Utvalget mener det må vurderes hvorvidt kompetansemål i læreplanene på trinn med sluttvurdering bør suppleres med kjennetegn på måloppnåelse, og hvorvidt slike standarder for sluttvurdering skal tydeliggjøres som del av forskriftsfestede læreplaner eller i veiledende dokumenter. Samfunnsviterne mener en forskriftsfesting vil kunne bidra til rettferdig sluttvurdering og felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet, men mener samtidig at slike standarder eller kjennetegn må balanseres mot hensynet til et nødvendig pedagogisk handlingsrom.

For å styrke muligheten til arbeid på tvers av fag, foreslår utvalget at timefordelingen mellom fagene gjøres mer fleksibel. Økt tverrfaglighet vil styrke muligheten til å arbeide med fagovergripende kompetanser og bidra til elevenes forståelse av sammenhenger. Fleksibilitet i timefordeling er også ment å legge til rette for dybdelæring og for god progresjon i elevenes læring. Samfunnsviterne støtter målsettingen om mer tverrfaglighet, men vil samtidig vise til de svakheter utvalget selv trekker fram. Tverr- eller flerfaglig læringsarbeid lokalt må forankres i overordnede nasjonale mål. Tilsvarende er det vesentlig at økt fleksibilitet i timefordelingen ikke går på bekostning av målsettingen om fellesskolen og likeverdige skoletilbud. Det er her vesentlig å trekke på kunnskap og erfaringer fra den nylig innførte ordningen med fem prosents fleksibilitet på lokalt nivå.

Utvalget er opptatt av en kunnskapsbasert læreplanutvikling der læreplanfaglige hensyn veier tyngst. Det foreslås en åpen og dialogbasert prosess, med nært samspill mellom alle aktører i sektoren. At nasjonale myndigheter tar et overordnet ansvar for prosess og vedtaksfase, men overlater selve fagfornyelsen til grupper av fagpersoner, er vesentlig for et godt resultat. Samfunnsviterne er videre positive til at Generell del av læreplanen fornyes, og mener målet om en ny Generell del som virker som overgang mellom formålsparagrafen og læreplanene for fag er en logisk konsekvens av de øvrige tiltakene utvalget foreslår.

Undervisning og vurdering

Undervisnings- og vurderingspraksis må støtte oppunder målene i læreplanverket. Lærerprofesjonens kompetanse og praksis er dermed avgjørende for at elevene skal kunne utvikle kompetansene for framtiden. Samfunnsviterne støtter forslagene om langsiktig satsing på videreutvikling av lærernes kompetanse og styrking av profesjonsfelleskapene på skolen. Det samme gjelder utvalgets vektlegging av at skoleeiere, skoleledere og lærere har god tilgang til relevant forskning som støtte for læringsarbeid og profesjonsutvikling. Samfunnsviterne vil samtidig presisere behovet for så vel kapasitetsbygging som kompetanseheving for støttesystemene. Utvalgets ambisjoner for fremtidens skole må favne alle elever i en inkluderende fellesskole. Et godt læringsmiljø er helt vesentlig for elevenes læring, utvikling og danning. Med sin spesialkompetanse spiller PP-tjenesten en sentral rolle i skoleeiers støttesystem og er en avgjørende ressurs for elever med rett til spesialundervisning, elever med ulike former for psykososiale vansker eller i forebyggende arbeid med det psykososiale læringsmiljøet mer generelt. Dersom støttesystemet skal kunne fylle sin rolle, er kompetanseheving og mulighet for tett samarbeid med skolen nødvendig (jf. også vår innledende kommentar). Samfunnsviterne viser her for øvrig til sin høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til (Djupedal-utvalget).

Generelt mener Samfunnsviterne at satsing på kompetanseutvikling må skje i samarbeid med sentrale miljøer i universitet- og høgskolesektoren, nasjonale læringssentre inkludert. UH-sektoren må ha tilstrekkelige ressurser til å utvikle relevante og solide etter- og videreutdanningstilbud i nær dialog med praksisfeltet og skolemyndigheter nasjonalt og lokalt. Det er naturlig at utvalgets forslag om kompetanseutvikling sees i sammenheng med Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 som ble inngått i september.

Utvalget vektlegger læringsfremmende undervisning og underveisvurdering. At fagovergripende kompetanser og fagspesifikt innhold vil være tett sammenvevd i fagene, stiller krav til helhetlig heller enn en sterkt faginndelt vurdering av elevenes kompetanse i et fag. Forslaget om å utvikle læringsstøttende prøver knyttet til fagovergripende kompetanser vil være en viktig ressurs i lærings- og vurderingsarbeidet.

Samfunnsviterne er enige i utvalgets tiltak for styrking av standpunktvurderingen. Felles krav til vurdering, veilednings- og støtteressurser og nasjonale tiltak for kompetanseheving og kvalitetssikring lokalt vil bygge oppunder målsettingen om fellesskolen og elevenes rett til likeverdig opplæring. Strengere krav og eventuelle regelverksendringer må likevel ikke medføre en standardisering som hemmer profesjonens nødvendige skjønnsutøvelse. Utvalgets vektlegging av lokale tolkningsfellesskap og kollektive prosesser i lærerkollegiet er her viktig.

Utvalget foreslår at det nedsettes et ekspertutvalg for å vurdere videreutvikling av dagens eksamenssystem. Samfunnsviterne støtter dette. Endringer i eksamenssystemet er nødvendig dersom dette skal samsvare med det brede kompetansebegrepet utvalget legger til grunn, og for at eksamen sammen med standpunktvurdering skal kunne gi et relevant og pålitelig bilde av elevenes kompetanse. Vi vil fremheve at et ekspertutvalg i sitt mandat må få i oppgave å ta hensyn til den teknologiske utviklingen og de muligheter denne gir for endringer i undervisnings- og vurderingsformer.

Implementering av utvalgets forslag til tiltak

Evalueringen av Kunnskapsløftet avdekket vesentlige svakheter når det gjaldt implementering av reformen. Ludvigsen-utvalget vektlegger at arbeidet for fornyet innhold i skolen må forankres hos alle aktører på alle nivåer og anerkjenner at endringsarbeid i skolen tar tid. Samfunnsviterne støtter forslaget om at det utvikles en overordnet strategi hvor ansvars- og rollefordeling mellom sentrale, regionale og lokale aktører er klar og hvor det er tydelige forventninger til fremdrift i de ulike fasene av implementeringen. At endringer av skolens innhold følges opp gjennom en forskningsbasert evaluering, mener Samfunnsviterne er selvsagt.

At det også foreslås å utvikle en plan for kompetanseutvikling som vektlegger de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner, synes vesentlig for å nå de ambisjonene tiltakene samlet sett representerer. Det samme gjelder vektlegging av forskningsbasert undervisnings- og vurderingspraksis som del av kompetanseutviklingen. Igjen vil Samfunnsviterne presisere betydningen av at satsning på etter- og videreutdanning når alle aktørene i grunnopplæringen, støttesystemet inkludert, samt at regjeringen i videre arbeid ser Ludvigsen-utvalget og Djupedal-utvalget i nær sammenheng. Tilsvarende må en i arbeidet med utvikling av en femårig grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå, se til forslagene som ligger i begge utvalgene, eksempelvis Ludvigsen-utvalgets brede kompetansebegrep, vektlegging av dybdelæring og fagovergripende kompetanser. Ny grunnskolelærerutdanning trer i kraft allerede høsten 2017, og det er vesentlig at satsning på både skolebasert kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for fremtidens skole bygger på og sees i sammenheng med en solid forskningsbasert, integrert og profesjonsrettet lærerutdanning.

Endelig er samfunnsviterne positive til forslag om å presisere skoleeiers ansvar for å tilrettelegge for lokalt læreplanarbeid og til at det skal gjennomføres en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Dette systemet må vektlegge verktøy skolene trenger i vurdering for læring, mer enn skolemyndighetenes behov for kontroll og dokumentasjon. Skoleeier har en legitim rett på innsyn, men det må likevel gjøres avveininger i forhold til prioriteringer, behov og kostnader og det primære må hele tiden være elevenes læring.

Avsluttende kommentarer

Utvalget skisserer i sin utredning de administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene. Utviklingskostnadene er særlig knyttet til arbeidet med læreplaner og veiledningsressurser, oppdatering av læremidler og kompetanseutvikling. Samfunnsviterne vil påpeke at en i arbeidet med nye læremidler, må inkludere teknologi og IKT-baserte tilbud. At det legges til rette for lokalt baserte kompetansehevingstiltak er positivt for praksisendring og for tilpasning til lokale behov, og bør også ha fellesskolering og styrket samhandling mellom skole og støtteapparat som en av sine målsettinger. Generelt må bevilgende myndigheter påse at sektoren har tilstrekkelig tid og nødvendig økonomisk handlingsrom til å utvikle og implementere reformen.

Utvalget framhever at forslagene på sikt ikke innebærer en økning i de ordinære statlige eller kommunale driftsutgiftene til grunnopplæringen. Samfunnsviterne vil her understreke at det i dag er store forskjeller kommuner og skoler imellom når gjelder tilgang til ressurser og kompetanse. Det truer kvaliteten i tilbudet som gis, elevenes rett til likeverdig opplæring og utfordrer målet om fellesskolen. Kommuner og skoler har ulike forutsetninger for å ta fatt på endringsprosessene som kreves. Sentrale og lokale myndigheter har et særlig ansvar for å påse at realisering av Ludvigsen -utvalgets forslag minsker heller enn forsterker eksisterende ulikheter. Det er vesentlig at lokal tilpasning og utvikling skjer innenfor rammen av en tydelige nasjonal styring og at læreplanen for fremtidens skole blir et godt verktøy for hele sektoren.