Innspill til komitehøring 19. mai 2020 om Kommuneproposisjonen 2021, Prop. 105 S (2019-2020)

Les Samfunnsviternes innspill til komitehøring, 19. mai 2020 om Kommuneproposisjonen 2021 her.

Publisert: | Sist endret:

 

Samfunnsviterne er fagforeningen for dem med høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Vi har over 14 500 medlemmer innenfor et bredt fagfelt og i alle sektorer.

Regjeringen legger i Kommuneproposisjonen til grunn at kommunesektoren i de kommende årene må påregne strammere inntektsrammer. Demografiske endringer, globale utfordringer og redusert økonomisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene mer effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Videreutvikling av kommunal sektor

Samfunnsviterne er enig i at fortsatt videreutvikling av gode og tilgjengelige tjenester i kommunal sektor er nødvendig for at vi skal håndtere de store omstillingene og utfordringene samfunnet står overfor.

Kommunene har mange oppgaver og det er viktig at de har medarbeidere med høy kompetanse og økonomisk handlingsrom for å arbeide med innovasjon og tjenesteutvikling.

Samfunnsviterne mener:

  • Det må investeres i kompetanse til å gjøre riktige investeringer, utvikle og levere gode tjenester, og bygge videre på godt omdømme og tillit i befolkningen.
  • Kommunene må ta i bruk grønn teknologi og velferdsteknologi.
  • Kommunene må legge til rette for innovasjonskultur og bevisst kompetanseforvaltning.
  • Digitalisering er nødvendig og kan frigjøre ressurser til videreutvikling og kvalitetsheving av tjenesteyting og forvaltning. Premissene for bruk av teknologi må settes ut fra hensynet til kvalitet, medvirkning, rettssikkerhet, likhet, menneskers behov og forsvarlig forvaltning.
  • Automatisering og digitalisering må ikke gå på bekostning av forvaltningens skjønnsutøvelse, og det må tas hensyn til sosial ulikhet i muligheten for å benytte teknologiske løsninger.
  • Effektivisering må ikke skje på bekostning av kvaliteten på tjenestene eller mulighetene for de ansattes bemanning eller tilstrekkelig tid mulighet til kompetanseutvikling og nødvendig etter- og videreutdanning.
  • Effektivisering må heller ikke gå på bekostning av tilstrekkelig tid til godt partssamarbeid i kommunene. Partssamarbeidet er ikke bare viktig for å ivareta de ansatte, men i høyeste grad er det også en viktig arena for innovasjon og utvikling av de kommunale tjenestene.
  • Rettssikkerhet, menneskeverd, likeverdighet, brukermedvirkning og valgfrihet, forutsigbarhet, trygghet og bærekraftig utnyttelse av samfunnets menneskelige og økonomiske ressurser må ligge til grunn som bærende hensyn når kommunal virksomhet organiseres, effektiviseres og videreutvikles.
  • Offentlige anskaffelser forutsetter lokal bestillerkompetanse. Anbudsprosesser må fortsatt profesjonaliseres og tilpasses i forhold til de særlige krav som følger av tjenestens egenart. Innsyn, medvirkning, kvalitet og valgfrihet må sikres når tjenester settes ut på anbud. Lønns- og arbeidsvilkår må også være kriterier i anbudsprosessene.


Sikre og skape nye arbeidsplasser

En av de viktigst prioriteringene i de kommende årene er å sikre arbeidsplasser og skape nye. Det er derfor viktig at kommunene har gode rammebetingelser for å støtte opp om næringslivet i sin kommune og kan stimulere til oppstart av nye virksomheter og skape trygge rammer for gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Arbeid med bærekraftsmålene

Regjeringen legger til grunn at kommunesektoren har en avgjørende rolle for at vi som nasjon skal klare å nå bærekraftsmålene vi har forpliktet oss til. Skal disse målene nås, må det også være økonomiske rammer til å levere gode tjenester. 

Samfunnsviterne er bekymret for at strammere økonomi for kommunene i årene framover kan gå utover de svakeste gruppene. Ulikhet og fattigdom øker. I Norges rapportering til FN på status for bærekraftsarbeidet, fremgår det at om lag ti prosent av befolkningen i Norge bor i lavinntektshusholdninger og 10 prosent av barn regnes som fattige. Dette bekreftes av levekårsundersøkelsen SSB publiserte i april. Her går det frem at 24 prosent av befolkningen over 16 år bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift. Andelen som har vanskelig for å få endene til å møtes ligger i 2019 på 46% for sosialhjelpsmottakere, 19% for uføre og 20 % for lavinntektsgruppene. For alle grupper er det en økning fra 2017 til 2019.

Fattigdom har store negative konsekvenser for livskvalitet, helse, evne til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og for barns muligheter til deltakelse og utvikling.

Ulikhet i et samfunn har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte som rammes av fattigdom, men det er også samfunnsmessige konsekvenser i form av økt sosial uro, redusert tillit mellom borgerne, redusert tillit til myndighetene og lavere oppslutning om velferdsstaten. Professor Kalle Moene har blant annet påpekt at økonomisk frihet også er en viktig forutsetning for å kunne utnytte politiske frihet. Stor økonomisk ulikhet i et samfunn vil derfor også kunne ha negative konsekvenser for demokratiet.

Samfunnsviterne mener det er avgjørende for å reversere utviklingen mot økt ulikhet at kommunene gis både oppfordring om og rammer til å jobbe systematisk med inkludering i arbeidslivet, trygg og tilstrekkelig inntekt, trygge boforhold og deltakelse i lokalsamfunn, idrett og andre aktiviteter. Det er viktig at kommunenes innovasjons- og utviklingsarbeid særlig retter seg mot å heve kvaliteten på dette arbeidet, tenke nytt om virkemidler og skape større positiv effekt for enkeltmenneskene av den innsatsen som gjøres.

Fortsatt fokus på klima og bærekraft

Arbeidet med klima og bærekraftig ressursbruk må ikke stanse opp på grunn av den pågående krisen. Tvert imot er tiden inne for nytenkning og kollektiv handlekraft. Pandemien viser oss at vi er en del av verden og kanskje kan vi i kjølvannet av dette skape bedre forståelse for at klimakrisen som får raskere og tydeligere utslag i andre deler av verden enn her, vil få katastrofale konsekvenser også for oss. Kommunene må fortsette arbeidet med å redusere utslipp, satse på fornybar energi og bygge beredskap.

 

Med vennlig hilsen

Gunn Elisabeth Myhren
Generalsekretær