Høringssvar fra Samfunnsviterne – Innspill til nasjonal strategi for realfag og teknologi

Samfunnsviterne takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. Samfunnsviterne organiserer rundt 22 000 medlemmer med mastergrad innen samfunnsfag og humaniora. 

Innspillet er strukturert rundt de tre overskriftene fra høringsbrevet.  

i) Utfordringsbilde og ambisjonsnivå  

Norge står overfor store omstillinger drevet av digitalisering, kunstig intelligens, klimaendringer, demografiske endringer og et mer krevende sikkerhets- og beredskapsbilde. Dette endrer kompetansebehovene i hele arbeidslivet. 

Teknologisk utvikling handler ikke bare om å utvikle ny teknologi, men om å ta den i bruk på måter som styrker produktivitet, tillit, demokrati og bærekraft. Av disse grunner må den nye nasjonale strategien for realfag og teknologi bygge på en bred forståelse av kompetanse. Norge trenger flere med høy realfaglig og teknologisk kompetanse, men også ansatte i forvaltningen som kan omsette teknologi til bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk og bærekraftig verdiskaping. 

Strategien bør derfor ha som ambisjon å utvikle kompetanse som kombinerer sterke ferdigheter innen realfag med teknologiforståelse, analytisk kompetanse og innsikt i hvordan teknologi påvirker mennesker og samfunn. 

ii) Forslag til tiltak 

Samfunnsviterne foreslår at strategien: 

• stimulerer til utdanningsløp og forskningsmiljøer som kobler realfag, teknologi og samfunnsvitenskap tettere sammen 

• legger til grunn at matematikk, statistikk og dataforståelse er grunnleggende kompetanser på tvers av utdanninger 

• etablerer en målrettet satsing på teknologiforståelse i grunnopplæringen gjennom styrket lærerkompetanse og større vekt på digital dømmekraft 

• sikrer at digital kompetanse og ansvarlig bruk av kunstig intelligens blir en integrert del av læringsutbyttet i høyere utdanning, uavhengig av fagområde 

• styrker samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv slik at utdanningene utvikles i takt med samfunnets behov 

• legger til rette for fleksible tilbud om etter- og videreutdanning, slik at alle arbeidstakere har reelle muligheter til å oppdatere og utvikle sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet  

Begrunnelse 

Digital transformasjon lykkes sjelden gjennom teknologi alene. Gevinstene realiseres når teknologisk kompetanse kombineres med kunnskap om organisasjoner, ledelse, arbeidsprosesser og samfunn. Dette gjelder i særlig grad utviklingen og bruken av kunstig intelligens. 

Samtidig blir matematikk, statistikk og dataforståelse stadig viktigere langt utover de tradisjonelle realfagene. I et samfunn hvor beslutninger i økende grad lener seg på data og algoritmer, må både arbeidstakere, ledere og innbyggere kunne tolke statistikk, vurdere datakvalitet og utøve kildekritikk. Dette er avgjørende både for arbeidslivets kompetansebehov og for et velfungerende demokrati. 

Vi er bekymret for at færre elever valgte S-matematikk i videregående opplæring, før fagene ble omgjort. Det svekker rekrutteringen ikke bare til realfagene, men også til samfunnsvitenskapelige utdanninger hvor kvantitative metoder og dataanalyse får stadig større betydning, og viser behovet for en helhetlig strategi for å styrke interessen for matematikk tidligere i studieløpet.  

Kompetanseutvikling må ses i et livslangt perspektiv. Den teknologiske utviklingen gjør at arbeidstakere vil ha behov for kontinuerlig etter- og videreutdanning, og utdanningene må utvikles i tett dialog med arbeidslivet.