Innspill til revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Tydelige ambisjoner og styrket relevans

Ambisjonene og forventningene til fagenes evne til å bidra til å løse vår tids store utfordringer, må økes. Dette var blant annet regjeringens utgangspunkt for den nylig fremlagte Humaniorameldingen. Det må stilles tydelige politiske forventninger både til de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Rekrutteringen til fagene må styrkes ved å gjøre fagene mer interessante for de beste kandidatene, ambisjonsnivået underveis i studiene må heves og arbeidslivsrelevans og ulike karrieremuligheter må tydeliggjøres.

Sist, men ikke minst, må betydningen av humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse synliggjøres på nye felt og overfor andre fagmiljøer og ulike bransjer. Innenfor forskning må det tas grep for å styrke de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagenes evne til utvikling og likeverdig partnerskap i store, tverrfaglige forskningsprogram.

Samfunnsviternes unge medlemmer har også vært tydelige på at utdanningene må gjenspeile den viktige rollen disse fagretningene har i samfunnet. I en spørreundersøkelse blant Samfunnsviternes medlemmer under 30 år fra januar 2017, uttrykkes et samstemt syn på at samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse vil være av stor betydning for å løse utfordringer knyttet til globalisering og internasjonale spørsmål, migrasjon og integrering, økte ulikheter i befolkningen, miljø og klima, helse og aldring og teknologisk utvikling. Dette er nettopp kjerneområder regjeringen trekker frem i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

I den samme undersøkelsen mener 76 prosent av respondentene at samfunnets langsiktige behov i stor grad skal styre dimensjoneringen av utdanningstilbudet.

De politiske ambisjonene for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag må etter Samfunnsviternes syn gjenspeiles og være synlige i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

 «Ideene fødes der fagene møtes»

Overskriften er hentet fra side 10 i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og oppsummerer behovet for reell og velfungerende tverrfaglighet. Dette er også et viktig fokus for Samfunnsviterne. Spørsmålet er imidlertid hvordan tverrfaglighet oppnås på best mulig måte. Innenfor høyere utdanning øker tilbudet av tverrfaglige programmer på masternivå. Er flere tverrfaglige masterprogram veien å gå, eller risikerer vi å svekke fagnes egenart og dermed fagenes evne til å bidra?

Er det viktig at fremtidens arbeidstakere lærer litt om mye, eller bør de fordype seg i en fagtradisjon som de så bygger videre på? En kan tenke seg at alternativet til tverrfaglige mastere vil være et økt fokus på etter- og videreutdanning, der tverrfagligheten fungerer som et påbygg, og ikke en erstatning, for de etablerte fagtradisjonene. Disse perspektivene må ikke nødvendigvis være gjensidig utelukkende, men det er likevel viktig å ta diskusjonen i utformingen av fremtidens utdanningspolitikk.

Grunnleggende teknologiforståelse

Samfunnsviterne mener at man ikke kan forstå samtiden eller forme framtiden uten å forstå teknologiens muligheter og utfordringer. Vi ønsker derfor at grunnleggende teknologiforståelse innføres i humanistiske og samfunnsvitenskapelige utdanninger. Dette vil kunne utvikle fagene, gjøre fagene mer samtidsrelevante og gi humanister og samfunnsvitere større evne og mulighet til å bidra med nytenkning og innovativ verdiskapning som likeverdige partnere.

Denne endringen vil også legge grunnlaget for bedre samhandling på tvers av samfunnsvitenskapelige og teknologiske fag, og gjøre studenter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap interessante for nye bransjer.

Det er flere måter å oppnå økt teknologiforståelse på, men som et utgangspunkt for videre diskusjon har Samfunnsviterne foreslått at

• Det innføres et obligatorisk innføringskurs i teknologi og teknologiforståelse for alle studenter, etter samme mal som ExPhil, et ExTech, gjerne med fakultetstilpasninger. Faget skal gi innsikt i teknologiske metoder for innsamling, bearbeidelse, analyse og formidling av data og kunnskap for å gi studentene mulighet til å utøve relevant kildekritikk, se etiske dilemmaer og mulighetene for datainnsamling i vår tid. 
• På alle fakultetene tilbys det i tillegg emnekurs i teknologi for å gi studentene innsikt i teknologiens betydning som rammebetingelse, risiko og potensial innenfor det enkelte fagområde.
• Det tilbys tilsvarende etter- og videreutdanning for de med gjennomført utdanning.

Næringslivskontakt for studenter

Teknologiforståelse vil kunne være nært knyttet til en satsning på å utvikle næringslivskontakten for studenter innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Det fremgår av Humaniorameldingen at regjeringen forventer «at universitetene og høyskolene i høyere grad enn i dag tilbyr studentene praksisopphold og muligheter til å skrive oppgaver i samarbeid med virksomheter i arbeidslivet».

Tiltakene for å øke næringslivskontakten som foreslås i Humaniorameldingen må også implementeres i langtidsplanen, og helst konkretiseres ytterligere. 

Sterkere satsning på etter- og videreutdanning for akademikere

Samfunnsviterne ønsker en etter- og videreutdanningsreform som sikrer nødvendig faglig utvikling og oppdatering for akademikere gjennom hele karrieren. En slik reform fordrer at det utvikles et bredt faglig tilbud også i regi av universiteter og høyskoler, slik at tilbudet holder høyt faglig nivå og at det utvikles som del av en helhetlig strategi for fagenes relevans og svar på samfunnets behov.