Samfunnsviternes innspill til statsbudsjettet 2027

Samfunnsviterne takker for muligheten til å komme med innspill til AID sitt statsbudsjettarbeid. Samfunnsviterne representerer over 21 000 medlemmer med mastergrad innen samfunnsvitenskap og humaniora. Mange av våre medlemmer er involvert i arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Regjeringen har som overordnet ambisjon å få flere mennesker i arbeid gjennom en helhetlig politikk som kombinerer kompetanseheving, inkluderende arbeidsliv og aktive velferdsordninger. I Regjeringens plan for Norge defineres et tydelig mål om å få flere unge inn i arbeid og utdanning, samt sikre at færre blir stående varig utenfor arbeid.

Arbeids- og velferdsetatens (Nav) arbeid for å forhindre frafall i arbeidslivet ble nylig kritisert av Riksrevisjonen, blant annet på grunn av manglende resultater. Samtidig fastslår Oslo Economics, i deres rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra 2024, at «de fleste tiltakene har betydelige positive effekter på deltakernes sysselsetting, og at de fleste arbeidsmarkedstiltakene vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Resultatene tyder altså på at arbeidsmarkedstiltak som virkemiddel fungerer for å få flere i arbeid, og at tiltakene i dag brukes på deltakere som har positive effekter av tiltakene.» Ordninger med midlertidig lønnstilskudd trekkes frem som spesielt positive og nyttige for å få flere inn i arbeid.

Proba Samfunnsanalyse konkluderer, også i en rapport til AID, at også ordningene tilknyttet varig lønnstilskudd er samfunnsøkonomiske lønnsomme, da de bidrar til at samfunnet får utnyttet restarbeidsevnen, og forhindrer at færre søker uføretrygd.

I en tid hvor det både skal satses på inkluderende arbeidsliv, og samtidig strammes inn i budsjetter, mener Samfunnsviterne derfor at nettopp ordninger tilknyttet midlertidig og varig lønnstilskudd må prioriteres:

• Ordningene med midlertidig og varig lønnstilskudd må styrkes for å få flere i arbeid.   

Riksrevisjonen trekker frem at brukere med AAP opplever at kapasiteten i etaten ikke er god nok til å gi individuelt tilpasset og god oppfølging. Samtidig sier en av fem veiledere at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging. En rapport fra Proba fra 2024, gjort på oppdrag av Nav, viser derimot at Nav gir mye god oppfølging, men at det er behov for kompetanseheving blant ansatte for å møte brukere med kompleks problematikk.

Samfunnsviterne mener derfor, i likhet med Riksrevisjonen, at AID må tilrettelegge for at veilederne har bedre muligheter for å følge opp brukerne. Dette handler både om å tilgjengeliggjøre kompetanseheving, og å gi Nav-kontorene de nødvendige økonomiske rammene for å kunne gi ansatte tid og mulighet til å følge opp brukerne.

• Veiledningstjenestene tilknyttet Nav må styrkes gjennom å styrke ansattes muligheter for å følge opp brukere ved behov.  

Siden 2018 har bemanningen ved Arbeidslivsentrene blitt redusert. Det totale antallet ansatte har gått ned fra 484 i 2018 til 430 i 2023, en nedgang på 11 prosent. I tillegg kommer at flere av arbeidslivssentrene har blitt slått sammen med funksjoner som Arbeidsrådgiving, Marked og Eures, slik at den reelle reduksjonen i antall IA-rådgivere er større enn 11 prosent.

Nav sine arbeidslivssentre må sikres ressurser til å kunne følge opp den nye IA-avtalen, og for å kunne være tilgjengelig for flere virksomheter.

• Arbeidslivssentrene må styrkes for å forebygge utenforskap og bidra til at flere går fra trygd til arbeid. 

Samfunnsviterne takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2027, herunder budsjettkapitlene til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Samfunnsviterne representerer over 21 000 medlemmer, hvor mange er involvert i den digitale omstillingen av offentlig sektor.

Regjeringen har satt som mål at 80% av offentlige virksomheter skal bruke KI i 2026. Samtidig har det blitt varslet en sterkere samordning og styring av digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Samfunnsviterne støtter regjeringens ambisjoner om utvikling av offentlig sektor gjennom digitalisering, men mener det er avgjørende at ansatte får tilbud om – og mulighet til å benytte seg av – kompetansehevende tiltak for å sikre at innføringen av nye verktøy og systemer faktisk leder til effektivisering. En ny kartlegging fra Digitaliseringsdirektoratet viser at det er igangsatt en rekke digitaliseringstiltak i offentlig sektor, men kun 14 av de kartlagte tiltakene hadde kompetanseheving som formål, opp mot 69 tiltak som skulle bidra til effektivisering.

Det er essensielt at regjeringen, i tiden fremover, prioriterer kompetansehevende tiltak (og finansering av disse) og veiledningstjenester rettet mot KI og digitalisering, for at ansatte skal kunne legge til rette for den digitale omstillingen av offentlig sektor.

Samfunnsviterne mener at:

• For å følge opp målsettingen om at 80% av offentlige virksomheter skal bruke KI i 2026, så må departementet tilrettelegge for kompetansehevingstiltak gjennom forsøksordninger rettet mot arbeidslivet, samt veiledningstjenester av ansatte i tjenester, gjennom finansiering av organer som KI Norge. 

Den digitale omstillingen vil lede til at mer av kommunikasjonen mellom den offentlige forvaltningen og befolkningen blir automatisert og digital. Dersom deler av befolkningen ikke har tilstrekkelig digital kompetanse, tilgang til utstyr eller trygghet i bruk av digitale løsninger, risikerer man at formelt universelle velferdsordninger i praksis blir utilgjengelige for noen. Dette utfordrer grunnleggende prinsipper om likebehandling og rettssikkerhet, og over tid kan dette svekke tilliten til offentlige institusjoner, spesielt dersom digitalisering oppleves som et hinder snarere enn en forenkling.

For å forhindre digitalt utenforskap kreves det investeringer i digital kompetanseheving rettet mot innbyggere og ansatte, universelt utformede og brukervennlige løsninger, tilgjengelige veilednings- og støttetjenester, samt bevisst styring der digitalisering ses i sammenheng med sosiale konsekvenser

Kommunene må sikres støtteordninger som gjør at de kan ivareta behovene til deres innbyggere i den digitale omstillingen.

Samfunnsviterne mener at:

• For å motvirke digital utenforskap må tilskudd til digital inkludering videreføres, inkludert tilskudd til at kommunene skal kunne etablere opplæringstilbud i digital kompetanse til innbyggere. 

Samfunnsviterne takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet med statsbudsjettet, herunder kapitlene til Kommunal- og distriktsdepartementet. Samfunnsviterne representerer over 21 000 medlemmer med mastergrad i samfunnsfag og humaniora, inkludert mange ansatte i kommunesektoren.

Kommunesektoren har hatt flere år med kostnadsvekst som har vært høyere enn veksten i frie inntekter, noe som har ført til økonomisk press. Selv om regjeringen de siste årene har foreslått en økning i de frie inntektene, peker kommunene på at realveksten i liten grad dekker den samlede kostnadsveksten som følger av, blant annet, demografiske endringer, økte priser, samt nye og utvidede statlige krav.

Mangel på kompetanse begrenser kommunenes evne til å opprettholde forsvarlig tjenestekvalitet og tilrettelegge for langsiktig omstilling. Rekrutteringsutfordringene forsterkes av demografiske endringer, økt konkurranse om arbeidskraften og begrenset økonomisk handlingsrom til å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Flere kommuner melder om økt bruk av vikarer og midlertidige løsninger, noe som gir høyere kostnader og mindre kontinuitet i tjenestene. Dette understreker behovet for økonomiske rammer som gjør kommunene i stand til å satse på kompetanseutvikling, stabile heltidsstillinger og langsiktige rekrutteringstiltak. God kapasitet og kompetanse i oppgaveløsningen på alle forvaltningsnivåer er avgjørende for at offentlig sektor skal kunne løse både dagens og fremtidens utfordringer.

Regjeringen har definert viktige, men ambisiøse mål, om at offentlig sektor skal omstilles til å bli mer effektiv, bærekraftig og digitalisert. Dette krever en kommuneøkonomi som muliggjør omstilling, hvor arbeidskraft kan mobiliseres, og velferdstjenester kan opprettholdes i distriktene.

Samfunnsviterne mener at:

• Regjeringen må sikre kommunal sektor en økonomi som muliggjør omstilling på kort sikt, med mål om å mobilisere arbeidskraft og forebygge utenforskap. 

I et lengre perspektiv, så må Regjeringen tilrettelegge for en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de ulike nivåene i offentlig sektor. I første rapport fra Kommunekommisjonen understrekes det at redusert statlig styring er en forutsetning for omstilling, samtidig som kommunene selv må gjøre omprioriteringer. Kommunene må få «større frihet til å drive effektivt innenfor stadig strammere økonomiske rammer og benytte knappe personellressurser på en måte som gir mer velferd per krone og per ansatt». Dette krever tiltak på flere nivå, inkludert i KDDs budsjettkapitler.

Samfunnsviterne ser manglende arbeidskraft som kommunenes største utfordring fremover. Oppgaver som krever spesialkompetanse og tverrfaglig kompetanse vil være særlig krevende for små og usentrale kommuner, hvilket vil lede til ulikheter i mulighetene for å ivareta de samme oppgavene. Samfunnsviterne vil derfor oppfordre Regjeringen til å drive en offensiv kommunepolitikk, med mål om å redusere statlig styring og bygge sterkere kommuner. Enkelttildelinger kan hjelpe i en presset situasjon, men det er behov for grep som sikrer at kommunene vil kunne rekruttere og opprettholde fagkompetanse i et langtidsperspektiv.

Samfunnsviterne mener at:

• Regjeringen må presentere tiltak som tilrettelegger for en mer bærekraftig kommuneøkonomi i et langtidsperspektiv, som sikrer bygging av kapasitet og fagkompetanse, samt gir reelle muligheter for å ivareta den aldrende befolkningen i kommunene.  

Samfunnsviterne takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Samfunnsviterne representerer over 21 000 arbeidstakere og studenter med høyere utdanning innen samfunnsfag og humaniora. Med dette brevet spiller vi inn fire forventninger til statsbudsjettet for 2027.

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) i løpet av 2026, men nivået på G er ikke definert. Å knytte studiestøtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) vil sikre at støtten følger kostnadsutviklingen i samfunnet og gir studentene nødvendig økonomisk forutsigbarhet. En studiestøtte tilsvarende 1,5 G reduserer behovet for omfattende arbeid ved siden av studiene, noe som bidrar til bedre studieprogresjon, høyere læringsutbytte og økt gjennomføring. Dette er avgjørende for å sikre at utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn.

1. Studiestøtten må festes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eventuelt med en opptrappingsplan med mål om å nå 1,5 G.

Arbeidslivet er i rask endring, og behovet for kompetansepåfyll blant ansatte er bredt anerkjent. I januar 2025 la Kompetansereformutvalget frem sin NOU "Felles ansvar, felles gevinst", med konkrete forslag for å styrke livslang læring. Flere av tiltakene har fått bred støtte. Samfunnsviterne forventer at regjeringen følger opp anbefalingene i statsbudsjettet for 2027 og legger til rette for relevante og tilgjengelige tilbud for kompetanseutvikling i arbeidslivet.

2. Anbefalingene fra Kompetansereformutvalget (NOU 2025:1) følges opp i statsbudsjettet for 2027, og at det avsettes midler til kompetanseutvikling som treffer hele arbeidslivet.

De siste årene har kutt i universitets- og høyskolesektoren ført til nedbygging av fagmiljøer og studieplasser, også innen samfunnskritiske fag med et begrenset antall studieplasser. Institusjonene trenger stabile og forutsigbare rammer for å utdanne fremtidens arbeidskraft, og for å sikre samfunnets kunnskapsberedskap i et langtidsperspektiv. Videre kutt vil svekke sektorens evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

3. Bevilgningene til universiteter og høyskoler må opprettholdes minst på dagens nivå.

Skal Norge hevde sin konkurransekraft i årene som kommer, kreves det politisk vilje til en tydelig, forpliktende og langsiktig opptrappingsplan for forskning og utvikling (FoU). Uten en slik plan risikerer vi at Norge taper terreng i den internasjonale konkurransen om kunnskap, kapital og teknologi.

Erfaringer fra EU og andre ledende forskningsnasjoner viser at investeringer i forskning gir betydelig avkastning. En evaluering fra EU-kommisjonen anslår at hver euro investert i Horisont Europa kan gi opptil 11 euro i økt BNP frem mot 2045. Dette viser at FoU ikke er en kostnad, men en strategisk investering i framtidig verdiskaping og velferd.

En nasjonal opptrappingsplan må ha som eksplisitt mål å utløse mer privat forskningsfinansiering og styrke kommersialiseringen av forskningsresultater. Offentlige FoU-midler må i større grad bidra til konkrete innovasjoner, nye bedrifter og økt konkurransekraft i norsk næringsliv. Skal vi lykkes med grønn omstilling, digital transformasjon og styrket beredskap, må forskningen kobles tettere til næringslivets behov og samfunnets utfordringer.

4. For å tilrettelegge for økt kommersialisering av forskningsresultater og mobilisere til mer privat forskningsfinansiering, må regjeringen legge frem en tydelig og målrettet opptrappingsplan for FoU, med mål om å nå 1,25% av BNP over de neste fem årene.