Samfunnsviternes innspill til statsbudsjettet 2027, kapitler tilhørende helse- og omsorgskomiteen.

Samfunnsviterne representerer 22 000 medlemmer, blant annet innen helseadministrasjon. Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027. Våre kommentarer gjelder effektiviseringskravet til sykehusene, finansieringen av innføringen av EUs helsedataforordning (EHDS) og kuttene i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet.

Effektiviseringskutt i sykehusene

Samfunnsviterne er kritiske til kuttet på 0,55 prosent i sykehusenes rammer, som begrunnes med effektivisering. Vi ser behovet for å effektivisere helsesektoren, og vi støtter målet om å bruke ressurser best mulig. Men utfordringene i sektoren er først og fremst strukturelle: de omhandler oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner, bemanning og kompetansebehov, arbeidsprosesser, digitale løsninger som ikke snakker sammen, og en befolkning som blir eldre.

Slike utfordringer løses ikke med generelle prosentvise kutt. Våre tillitsvalgte erfarer at ostehøvelkutt i hovedsak går ut over pasienttilbudet, da resultatet ofte blir redusert kapasitet, lengre ventetider og økt press på de ansatte, uten at de underliggende strukturelle problemene er løst.

Finansiering av EHDS-implementeringen

Regjeringen setter av 10 millioner kroner til Folkehelseinstituttet til investeringer og økte kostnader som følge av innføringen av EUs helsedataforordning. Vi mener det er positivt at det settes av midler, men vil understreke at innføringen av EHDS-regelverket vil kreve omfattende investeringer langt utover dette – investeringer i systemer, sikkerhet, journalløsninger og organisasjonsutvikling.

En presset helsesektor vil være avhengig av at implementeringskostnadene knyttet til EHDS finansieres av staten, og ikke dekkes innenfor allerede stramme drifts- og administrasjonsbudsjetter. Dersom kostnadene i praksis må tas fra eksisterende rammer, vil det gå på bekostning av andre lovpålagte oppgaver og klinisk kapasitet. Det vil også undergrave selve gjennomføringen av regelverket, fordi virksomhetene da ikke vil ha ressursene som skal til for å gjennomføre det forsvarlig. Samfunnsviterne ber derfor om at staten tar ansvar for å finansiere implementeringen i hele sektoren, og at det legges frem en tydelig plan for hvordan dette skal skje.

Kutt i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet

Samfunnsviterne er sterkt kritiske til kuttene i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet (FHI). Kuttene kommer på toppen av flere års kutt: instituttet har gjennomført tre kuttrunder de siste ti årene, samtidig som det sto i spissen for pandemihåndteringen. Etter det vi forstår innebærer bevilgningene kutt på 40 millioner kroner i 2026, 60 millioner i 2027 og 50 millioner i 2028. Kostnadene som finansieres av driftsrammen må dermed ned om lag 12 prosent over to år, og instituttet må redusere kostnadene med 150–200 millioner kroner i 2028 sammenlignet med 2026. Nedbemanning anses som nødvendig.

Konsekvensene rammer samfunnsoppdraget direkte. FHI har selv løftet frem «Sterke i krise» som et strategisk satsingsområde, men færre ansatte gir redusert kapasitet til overvåking av smittsomme sykdommer, mindre rom for å bygge og vedlikeholde beredskapskompetanse og større sårbarhet dersom flere hendelser inntreffer samtidig. Kunnskapsmiljøer kan ikke bygges opp raskt når krisen først er der. Kutt i IKT-drift, datasikkerhet, helseregistre og laboratorier kan i tillegg gi forsinket systemvedlikehold, svakere evne til hendelseshåndtering og større avhengighet av nøkkelpersoner.

Kuttene svekker også evnen til å rekruttere og beholde spesialister. FHI konkurrerer med universiteter, sykehus, direktorater og private virksomheter om epidemiologer, statistikere, dataanalytikere og teknologer. Ansettelsesstopp, gjentatte omstillinger og økt arbeidspress for dem som blir igjen gjør at andre arbeidsgivere kan fremstå som tryggere, og de mest ettertraktede medarbeiderne har størst mobilitet. Det kan ta mange år å bygge opp tilsvarende kompetanse innen smittevern, helseregistre og beredskap, og tapet av kompetanse vil ofte være mer alvorlig enn selve budsjettkuttet.

Signalene fra departementet er også motstridende. Instituttet får høre hvor viktig arbeidet er, men får samtidig stadig nye oppdrag uten tilhørende midler, som må løses innenfor rammen. Det er selvmotsigende å gi instituttet nye oppgaver, blant annet knyttet til EHDS, samtidig som den ordinære driften bygges ned.

Oppsummering

Samfunnsviterne ber komiteen om å:

• avvise det lineære effektiviseringskuttet på 0,55 prosent i sykehusene, og i stedet prioritere strukturelle tiltak.
• sikre at kostnadene ved EHDS-implementeringen finansieres fullt ut av staten, i hele helsesektoren.
• reversere kuttene i driftsmidlene til Folkehelseinstituttet, slik at instituttet kan ivareta samfunnsoppdraget sitt.