Samfunnsviternes innspill til statsbudsjettet 2027, kapitler tilhørende utdannings- og forskningskomiteen.

Samfunnsviterne organiserer 22 000 medlemmer med mastergrad innen samfunnsfag og humaniora, og vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027. Våre kommentarer gjelder studiestøtte og finansiering av høyere utdanning, og hvordan utdanningssystemet kan bidra til å dekke samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov.

Studiestøtte: riktig retning, men for lavt nivå

Samfunnsviterne er positive til at regjeringen knytter studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Koblingen gir studentene en forutsigbar og tydelig retning for hvordan støtten utvikles over tid, og den reduserer risikoen for at støtten gradvis taper verdi i forhold til pris- og lønnsutviklingen.

Samtidig mener vi at dagens nivå på 1,25 G er for lavt, og at støtten bør heves til nærmere 1,5 G. Boligkostnader og utgifter til mat har økt mye de siste årene, og studiestøtten dekker i dag langt fra det en student trenger for å leve av. Når støtten er for lav, må studentene dekke mellomrommet med jobb eller lån utover studielånet. Det går ut over tiden de har til studiene, og kan svekke både læring og gjennomføring. Et høyere nivå er derfor ikke bare en sosial investering, men også en investering i kvalitet og gjennomstrømming i utdanningene.

Inntektsgrensen for stipend bør heves

Selv om studiestøtten heves til 1,5 G, så vil de fleste studenter fortsatt være avhengige av å jobbe ved siden av studiene for å tjene nok til å dekke husleie og mat.

Dagens inntektsgrense gjør at studenter som tar på seg deltidsjobb for å klare hverdagsøkonomien, risikerer å få redusert stipendet. Samtidig er relevant arbeidserfaring under studiene verdifull, både for studentene og for arbeidslivet de skal inn i. En høyere inntektsgrense, i kombinasjon av høyere studiestøtte, vil gjøre det mulig å kombinere studier og jobb uten at det går utover studiene eller nedbetaling av lån.

Arbeidslivsrelevans og kompetansebudsjettet

Samfunnsviterne er enig med regjeringen i at høyere utdanning må bli mer arbeidslivsrettet. Kandidater skal være godt rustet til å møte et arbeidsliv i endring, og samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet bør styrkes, blant annet gjennom relevant praksis, arbeidslivskontakt og læringsformer som bygger på arbeidslivets behov.

Vi er imidlertid skeptiske til kompetansebudsjettet som verktøy for å nå dette målet. Tidsavgrensede bevilgninger, som kan variere utfra hvilket parti som sitter med statsråden eller er i regjering, gir begrenset effekt på hvordan institusjonene faktisk prioriterer og organiserer utdanningene sine. Skal utdanningene bli mer arbeidslivsrettede på varig basis, må incentivene ligge i selve finansieringssystemet. Samfunnsviterne mener derfor at det må gjøres større endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning, slik at institusjonene belønnes for relevans, kvalitet og samarbeid med arbeidslivet, og ikke bare for produksjon av studiepoeng. Slike endringer vil gi mer forutsigbarhet og langsiktighet enn separate budsjettposter.

Etter- og videreutdanning må prioriteres

Samfunnsviterne etterlyser samtidig en tydelig satsing på etter- og videreutdanning. Fremtidens kompetansebehov dekkes ikke av nye kandidater alene. Teknologisk utvikling, omstilling og et arbeidsliv der mange skal stå lenger i jobb, betyr at den som allerede er i arbeid, må kunne oppdatere og utvikle kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet.

Det krever fleksible og tilgjengelige etter- og videreutdanningstilbud, forutsigbar finansiering for institusjonene som tilbyr dem, og ordninger som gjør det mulig for den enkelte å kombinere kompetanseutvikling med arbeid. Samfunnsviterne oppfordrer derfor til en tydeligere avsetting av midler til kompetanseutviklingstiltak som treffer hele arbeidslivet, samt at anbefalingene fra Kompetansereformutvalget (NOU 2025:1) følges opp.

Livslang læring er essensielt for å møte fremtidens kompetansebehov, og en tydeligere satsing vil gagne både arbeidstakere, virksomhetene og samfunnet som helhet.

Legg ned ordning for sletting av studiegjeld i distriktskommuner

Samfunnsviterne mener at Stortinget bør aktivt arbeide for at høyt utdannet kompetanse skal være tilgjengelig i hele landet, men mener at ordningen for sletting av studiegjeld i distriktskommuner er et svært kostbart tiltak, med liten dokumentert effekt. Løsningene rundt kompetanseheving i distriktene ligger heller i tiltak tilknyttet kompetanseheving for ansatte, og strukturelle tiltak i kommunesektoren. For å finansiere satsningene over, så foreslår Samfunnsviterne derfor at komiteen legger ned ordningen for sletting av studiegjeld i distriktene, som vil frigjøre omtrent 1,1 milliard kroner..

Oppsummering

Samfunnsviterne ber komiteen om å:

• heve nivået av studiestøtten til nærmere 1,5 G
• heve inntektsgrensen som brukes i beregningen av stipend fra Lånekassen
• følge opp ønsket om mer arbeidslivsrettet høyere utdanning gjennom endringer i finansieringssystemet, fremfor gjennom kompetansebudsjettet alene
• sikre en tydelig og forutsigbar satsing på etter- og videreutdanning
• legge ned ordning for sletting av studiegjeld i distriktskommuner