Samfunnsviternes innspill til strategi for kompetanse på digital omstilling i offentlig sektor

Samfunnsviterne takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens strategi for kompetanse på digital omstilling i offentlig sektor (regjeringen.no). Samfunnsviterne representerer over 21 000 medlemmer, hvorav en stor andel arbeider i offentlig sektor og vil bli påvirket av tiltak og retningsvalg som denne strategien vil presentere.  

Vi ønsker å understreke at det er positivt at regjeringen utvikler en strategi for å styrke kompetanse rundt digital omstilling. Som regjeringen viser til i sitt høringsnotat, så vil den digitale omstillingen kreve tverrfaglig samarbeid, organisasjonsutvikling, teknologisk forståelse, og kultur for omstilling og kontinuerlig læring i arbeidslivet. Dette krever at regjeringen har et helhetlig blikk på den digitale utviklingen, og vi håper at strategien kan lede til en tydelig retning for videre omstillingsarbeid.  

For å svare på spørsmålene som stilles i høringsnotatet, så vil vi trekke frem tre innspill til arbeidet med strategien: 

1. Det er behov for en tydeligere struktur for kompetanseheving i arbeidslivet

I høringsnotatet vises det til at arbeidslivet er en sentral brikke i den digitale omstillingen, og det stilles spørsmål ved hvordan offentlig sektor kan utvikle mer målrettede og helhetlige kompetansetilbud for å øke kompetanse på digital omstilling blant ansatte. Samfunnsviterne mener at spørsmålene må ses i sammenheng med utviklingene som gjøres innen å tilrettelegge for livslang læring, for å muliggjøre at ansatte kan ta utdanning og få påfyll av kompetanse samtidig som de er i jobb.  

Samfunnsviterne ser to hovedutfordringer ved dagens situasjon:  

• Det er få etablerte tilbud 

I Digitaliseringsdirektoratets nylig publiserte kartlegging over digitaliseringstiltak i offentlig sektor vises det at av 170 tiltak med registrerte formål, så har kun 14 tiltak kompetanseheving som hensikt. Samfunnsviterne støtter regjeringens ambisjon om å prioritere hardere mellom digitaliseringstiltak, og vil understreke at kvalitet på tilbud er viktigere enn kvantitet, men det fremstår samtidig som at ambisjonsnivået til regjeringen rundt kompetanseheving ikke speiles i finansiering av tiltak.  

Når det kommer til hvilke tilbud som bør prioriteres, så må det tilrettelegges for fleksibilitet. Utviklingene innen KI og digitale verktøy går raskt, og kompetansetilbudene må tilpasses deretter. For å dekke et stort kompetansebehov, som går over flere sektorer, så anbefaler Samfunnsviterne derfor at regjeringen satser på sentraliserte, veiledende og kompetansehevende tiltak. Vi vil konkretisere dette senere i innspillet.  

• Tilbudene som eksisterer er fragmenterte, og lite synlige 

Samtidig som det finnes få etablerte tilbud som er godt kjent i arbeidslivet, så kommer det stadig flere muligheter for kurs og etter- og videreutdanning ved fagskolene, i UH-sektoren, og gjennom private aktører. Det er store variasjoner rundt hvordan disse tilbudene er strukturert og hva de faktisk tilbyr, og det er opptil den enkelte leverandør å fremme eget tilbud, hvilket hever terskelen for å finne og benytte seg av disse mulighetene.  

I NOU 2025:1 viser Kompetansereformutvalget til at informasjon rundt kompetansetilbud i dag er fragmentert. Utvalget anbefaler derfor utvikling av en digital kompetanseplattform som gir arbeidslivet én dør inn til informasjon om og støtte til kompetanseutvikling i arbeidslivet. Vi mener at et slikt tiltak vil bidra til å synliggjøre mulighetene som i dag finnes innen kompetanseutvikling rundt digital omstilling. Vi anbefaler at en slik plattform bygges inn i eksisterende, kjente tilbud, som utdanning.no.  

2. Ledelsesforankring og medvirkning skaper kultur for kompetanseheving 

I en spørreundersøkelse fra Sintef, gjort på vegne av Akademikerne, kommer det frem at en av hovedutfordringene for kunnskapsarbeidere i dag, er manglende tid til å prioritere nødvendig kompetanseheving. For mange er tid og ressurser til kompetanseheving noe som må forhandles frem som en del av særavtaler eller forhandlinger rundt arbeidsavtaler – ikke noe man er forventet eller oppfordret til å gjøre fordi det vil styrke organisasjonen.  

Spørreundersøkelsen viser videre at kun 1 av 4 kunnskapsarbeidere oppgir å ha fått tilstrekkelig opplæring i verktøyene som brukes, og at 1 av 5 oppgir at tillitsvalgte er involvert i innkjøp, utvikling og implementering av KI på arbeidsplassen. I høringsnotatet viser departementet selv til behovet for ledelsesforankring for å sikre god kultur for kompetanseheving på arbeidsplassen, og disse funnene tyder på at det er et stort forbedringspotensial når det kommer til langsiktig planlegging og involvering i digitaliseringsprosesser.   

Kulturendring er komplisert og tar tid, og det er ingen enkel løsning for hvordan ansatte skal få mer tid til kompetanseheving. Vi vil likevel oppfordre regjeringen til å se på ulike alternativer for å sikre at kompetanseheving ikke forbeholdes de som ønsker å prioritere det i forhandlinger, for eksempel ved å vurdere formuleringer rundt kompetanseheving i arbeidsmiljøloven eller tilhørende forskrifter.  

3. Kompetansebehovene i offentlig sektor

Kompetansebehovsutvalget peker i deres nylig lanserte rapport på at det er stort behov for spesialisert kompetanse innen IKT i offentlig sektor. Samtidig har søkertallene til IKT-utdanninger falt de siste årene, og regjeringen har vært tydelig på at det vil være få muligheter til bevilgninger for store økninger i antall studieplasser. IKT-spesialister er også ettertraktet i næringslivet, og kommuner og fylkeskommuner har i dag begrensede muligheter for å konkurrere med privat sektor på lønnsvilkår. Konsekvensen av denne utviklingen er at offentlig sektor i stadig økende grad kan bli avhengig av å kjøpe digitale tjenester fra næringslivet. Dette kan bli en kostbar utvikling for en allerede presset kommunesektor.  

Samfunnsviterne mener derfor at regjeringen bør opprette og tilrettelegge for sentraliserte veiledningstjenester som kan bistå kommunesektoren, spesielt innenfor områder hvor det er behov for spisskompetanse. Kompetansebehovsutvalget peker blant annet på juridiske, etiske og sikkerhetsmessige spørsmål som spesielt krevende.  

Regjeringen er allerede i gang med etableringen av KI Norge, en tjeneste som forhåpentligvis vil kunne fungere som et utgangspunkt for liknende tjenester. Samfunnsviterne ser KI Norge som et viktig tiltak, og vil oppfordre regjeringen til å opprettholde drift og satsning på liknende, sentraliserte veiledningstjenester.  

Oppsummert mener Samfunnsviterne at strategien for kompetanse på digital omstilling i offentlig sektor må se på:  

• Utvikling av kompetansehevende tiltak som kan rettes mot et bredt spekter av sektorer.  

• Muligheter for å samle og fremme eksisterende kompetansehevingstilbud gjennom en digital portal, tilsvarende utdanning.no.  

• Alternativer for å styrke kultur for kompetanseheving på arbeidsplassen. 

• Muligheter for å utvikle veiledningstjenester som kan tilby spesialisert IKT-kompetanse som kommuner og fylkeskommuner i liten grad vil kunne tilegne seg på egen hånd.