Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen

Samfunnsviterne takker for muligheten til å gi innspill til utdannings- og forskningskomiteens kapitler i statsbudsjettet for 2026. Samfunnsviterne representerer rundt 21 000 studenter og ansatte med høyere utdanning innenfor samfunnsfag og humaniora.

Samfunnsviterne ønsker å kommentere tildelinger innunder programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Studentøkonomi

De siste årenes prisøkning har truffet studentene spesielt hardt. Matutgifter og husleie er blant kostnadene som har økt langt over gjennomsnittlig prisvekst. Med årets statsbudsjett legges det inn en økning i studiestøtten som er under forventet prisvekst, og studenter må i større grad belage seg på midler fra familie eller deltidsjobb for å få økonomien til å gå opp. Samfunnsviterne mener at deltidsarbeid på siden av studiene kan gi nyttig arbeidserfaring, men studenter må ikke være så avhengig av inntekt fra arbeidet at jobben går utover studiene. En slik forverring av studentøkonomien motvirker regjeringens mål om å tilgjengeliggjøre høyere utdanning for flere

Regjeringen følger heller ikke opp Stortingets vedtak fra i vår om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. I en tid hvor vi er avhengige av at flere studerer for å kunne dekke fremtidens kompetansebehov, så burde det være i politikernes interesse å styrke nettopp studentenes økonomiske situasjon, for å gjøre studietilværelsen mer attraktiv og bærekraftig.

Samfunnsviterne oppfordrer komiteens medlemmer til å:

• Be regjeringen om å følge opp vårens vedtak om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.
  
  

Gjeldssletteordning for personer bosatt i kommuner på sentralitetsnivå 5 og 6

Samfunnsviterne er ikke imot at sletting av studiegjeld brukes som et verktøy for å oppnå nødvendige politiske målsettinger, men mener at ordningen som retter seg mot distriktskommunene er for kostbar, og i liten grad kunnskapsbasert. Regjeringen foreslår en klok innstramming av ordningen i budsjettet, men som et ledd i forhandlingene ser det ut til at ordningen vil innføres i sin helhet. Det totale kostnadsnivået er da anslått å bli 1,3 milliarder for 2026. Til sammenligning, så utgjør regjeringens satsning på forskning innen kunstig intelligens 200 millioner i året.

Kompetansemangelen er størst i distriktene. Likevel har kommunene vært delt rundt hvor vidt ordningen er ønsket, og det har ikke blitt gjort noen grundig utredning rundt om ordningen vil lede til økt tilflytning til distriktskommunene.

Vi vet derimot med sikkerhet at en av hovedgrunnene til at folk flytter fra distriktene til storbyene, er for å ta utdanning, samtidig som at det har skjedd en stor økning i andelen som benytter seg av fleksible studietilbud for å kunne studere der de bor. En bedre prioritering av disse midlene kunne derfor vært (1) å gjeninnføre tilskuddsordningen for desentraliserte og nettbaserte studier som ble utfaset i 2024, (2) styrke flercampusuniversitetene og (3) styrke NOKUTs arbeid for å sikre kvalitet i nettbasert og fleksibel undervisning.

Alle disse tiltakene vil bidra til en mer helhetlig og bærekraftig satsning på kompetanseheving i distriktene, heller enn kostbare ordninger som treffer enkeltindivider, og i liten grad bidrar til strukturell endring.

Vi erkjenner at det allerede har blitt gitt løfter i årets forhandlinger, men oppfordrer likevel komiteens medlemmer til å sende tydelige signaler om at midlene som avsettes til ordningen burde omdisponeres til mer kostnadseffektive og treffsikre tiltak.

Samfunnsviterne oppfordrer komiteens medlemmer til å:

• Be regjeringen om å utrede støtteordninger og tiltak som kan sikre økt kompetansenivå i distriktskommuner hvor kompetansebehovene er spesielt store.

Omgjøring av utregning av Lånekassens rentenivå

Det er et politisk mål at renten på studielånet skal være mer gunstig enn renten på boliglånet, for å sikre at studielånet ikke skal bli en for stor økonomisk byrde. Rentene på studielånet følger en utregningsmodell basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, og fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng.

Med de siste årenes renteendringer, har det skjedd et skifte i bankenes tilbud om boliglånsrente, som gjør at utregningsmodellen fremstår utdatert. Tidligere var det vanlig at bankenes beste boliglånsrente ble annonsert, men de siste årene har det blitt vanligere at bankene gir bedre rente i individuelle forhandlinger mellom kunde og bank. Dette leder til at kunder enkelt kan forhandle seg til en vesentlig lavere rente på boliglånet enn de har på studielånet.

Samfunnsviterne forventer ikke at komiteen vil endre utregningsmodellen for rentenivået på studielånet i denne budsjettbehandlingen, men ønsker likevel å sende et signal om at rentenivået bør vurderes og utredes som en del av den annonserte gjennomgangen som skal gjøres rundt Lånekassens ordninger.

Samfunnsviterne oppfordrer komiteens medlemmer til å:

• Endre utregningsmodellen for studielån i videre arbeid med Lånekassens ordninger.