Samfunnsviternes innspill til videre arbeid med IA-avtalen
Samfunnsviterne har i august 2018 gitt innspill til Akademikerne om videre arbeid med IA-avtalen.
Publisert: | Sist endret:
Innledning
Akademikernes styre vedtok i sak 9-18 at man ønsker en IA-avtale også etter 2018. I forbindelse med at Akademikernes styre skal diskutere det videre arbeidet med IA-avtalen i september 2018, har Akademikerne bedt om innspill fra medlemsforeningene. Akademikerne ønsker også innspill fra foreningene på følgende:
- Hvorvidt og i hvilket omfang er IA-avtalen tema i foreningenes tillitsvalgtopplæring?
- Hva er erfaringene fra deres tillitsvalgte med IA-arbeidet lokalt?
- Hva er erfaringene med Arbeidslivssentrene?
Samfunnsviternes fokus på IA-avtalen i tillitsvalgtsopplæringen
IA er tema på alle grunnkursene til Samfunnsviterne. Her gjennomgår vi hva IA-avtalen er, hva som er arbeidsgivers, tillitsvalgtes og den enkelte ansattes rolle, hvilke verktøy som er tilgjengelige, osv. IA er også tema på kurset Arbeidsrett II, hvor vi snakker om arbeidsmiljø og konflikthåndtering.
Samfunnsviternes innspill til videre arbeid med IA-avtalen
Samfunnsviterne legger til grunn at det kun er i underkant av 30 prosent av alle virksomheter i Norge som er IA-virksomheter og at om lag 58,5 prosent av alle ansatte er omfattet av de særskilte virkemidlene som forbeholdes IA-virksomhetene.
Samfunnsviterne mener at det er viktig at partene i arbeidslivet fortsatt samarbeider bredt og målrettet om inkludering og høy yrkesdeltakelse, men at det er behov for ordninger som omfatter alle arbeidstakere uavhengig av om virksomheten man jobber i er en IA-virksomhet.
Det er grunn til å tro at det først og fremst er opplevelsen tunge, byråkratiske prosesser som hindrer 70 prosent av alle norske virksomheter fra deltakelse i IA-ordningen, heller enn manglende vilje til å jobbe systematisk med arbeidsmiljø og jobbstabilitet.
Samfunnsviterne mener virkemidler og oppfølging fra Nav i større grad enn i dag bør tilpasses og skreddersys ulike bransjer, virksomheter, yrkesgrupper og individer. Det kan være hensiktsmessig med dialog om behov, utfordringer og mulighetsrom direkte mellom arbeidslivssentrene og bransje- og fagorganisasjonene.
Nav må ha høy kompetanse og brede fullmakter til å iverksette tiltak og tilby målrettet og tilpasset oppfølging. Det må være rom for å arbeide langsiktig, strategisk og systematisk. De ansatte i arbeidslivssentrene må også ha tilgang på gode verktøy og kunnskap om resultater og effekter av arbeidet.
Det må foretas en kritisk gjennomgang av samhandlings- søknads- og rapporteringsrutiner slik at dialogen mellom partene på alle plan kan skje så ukomplisert og effektivt som mulig.
Virkemidlene må tilpasses reelle behov og blant annet er det viktig at det også finnes virkemidler som er tilpasset akademiker-gruppene.
Kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning må inkluderes i virkemidlene for å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet og dem som står i fare for å falle ut.
Utfordringene med sykefravær i kommunesektoren, spesielt innen helse og omsorg må etter vår vurdering ses i sammenheng viktigheten av å fortsette arbeidet med å utvikle og bygge god ledelse.
Samfunnsviterne mener det vil være hensiktsmessig å fryse IA-avtalen til det foreligger konklusjoner og innspill fra blant annet Sysselsettingsutvalget og Etter- og videreutdanningsutvalget. Det er også grunn til å se om det kommer gode initiativ og erfaringer fra Inkluderingsdugnaden som ble iverksatt fra juni i år.
Når det gjelder konkrete erfaringer med dagens IA-avtale viser vi til vedlagte innspill fra noen av våre medlemmer som jobber med oppfølging og inkludering i Arbeidslivssentrene.