Samfunnsviternes høringsinnspill til NOU 2026:9

Samfunnsviterne takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2026: 9 «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem». Samfunnsviterne representerer 22 000 medlemmer med mastergrad innen samfunnsfag og humaniora. Vi er opptatt av et skattesystem som er rettferdig, forutsigbart og legger til rette for høy sysselsetting, samtidig som det finansierer en sterk offentlig sektor og et godt velferdstilbud. 

Samfunnsviterne mener utvalget har levert en grundig og godt begrunnet utredning, og støtter hovedretningen i flere av forslagene. Nedenfor følger våre merknader til utvalgte forslag. 

1. Vridning fra skatt på arbeid til skatt på forbruk 

Samfunnsviterne støtter en vridning av skattesystemet fra skatt på arbeid til skatt på forbruk, herunder forslagene om å redusere trygdeavgiften og øke merverdiavgiften. En slik omlegging kan styrke insentivene til å gå fra trygd til arbeid, og kan bidra til høyere sysselsetting og styrket konkurransekraft for norsk næringsliv. 

Samtidig vil vi understreke behovet for at endringene blir en reell lettelse for personer i arbeid, da en økt merverdiavgift kan svekke insentivene til å arbeide mer med mindre den samtidig følges av en tilsvarende reduksjon i den effektive marginalskatten på arbeidsinntekt. En økt merverdiavgift vil også, isolert sett, kunne ha en fordelingsmessig slagside, ettersom forbruksavgifter normalt rammer husholdninger med lave og middels inntekter relativt hardere. Samfunnsviterne ber derfor departementet i det videre arbeidet vurdere avbøtende tiltak rettet mot disse gruppene, slik at gevinstene ved omleggingen ikke går på bekostning av fordelingshensyn. Dette kan for eksempel skje gjennom målrettede justeringer i personbeskatning, eller andre kompenserende tiltak som sikrer at reformen samlet sett ikke svekker den økonomiske situasjonen til lav- og middelinntektsgrupper. 

2. Formuesskatt – verdsettelsesrabatter, sats og bunnfradrag 

Samfunnsviterne støtter forslaget om å fjerne verdsettelsesrabattene på aksjer, driftsmidler og primærbolig, samtidig som satsen reduseres og bunnfradraget økes. Vi mener at en slik omlegging vil gi et mer nøytralt og rettferdig formuesskattesystem, der ulike formuesobjekter behandles likt uavhengig av hvordan formuen er plassert.  

Vi vil samtidig peke på at fjerning av boligrabatten kan innebære at grupper som i dag står utenfor formuesskatten, fordi verdien av primærboligen deres i praksis skjermes av rabatten, blir omfattet av skatteplikt etter omleggingen. Dette gjelder ikke minst i pressområdene med høye boligpriser, hvor det økte bunnfradraget ikke nødvendigvis vil kompensere fullt ut for bortfallet av rabatten. Vi ber departementet synliggjøre disse overgangseffektene, herunder hvilke inntekts- og formuesgrupper som berøres, og vurdere om det er behov for overgangsordninger eller andre tiltak for å dempe brå endringer i skattebelastningen for disse husholdningene. 

3. Ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper 

Samfunnsviterne støtter forslaget om å utvide særordningen for ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. En styrket opsjonsordning gjør det lettere for slike selskap å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft i en fase der de ofte har begrenset evne til å konkurrere på lønn, og kan dermed bidra dermed til nyskaping og vekst i norsk næringsliv. 

Oppsummering 

Samfunnsviterne støtter hovedretningen i forslagene om vridning fra skatt på arbeid til skatt på forbruk, om endringer i formuesskatten, og om utvidelse av opsjonsskatteordningen. Vi ber departementet i det videre arbeidet særlig vurdere: 

• avbøtende tiltak for husholdninger med lave og middels inntekter som følge av økt merverdiavgift 

• overgangseffektene for husholdninger som i dag skjermes av boligrabatten i formuesskatten, samt behovet for eventuelle overgangsordninger 

Med vennlig hilsen, 
Samfunnsviterne 

Kristin Steien Bratlie 
Generalsekretær