På arbeidsplassen
Arbeidsmiljø og verneombud
Visste du at alle norske bedrifter skal ha et eget verneombud? Og hvilke rettigheter har du egentlig ved oppsigelse? Som arbeidstaker har du rett på et forsvarlig arbeidsmiljø, og her finner du nyttig informasjon om hva som gjelder rundt arbeidsmiljø, verneombud og oppsigelse.
Publisert:
Som arbeidstaker har du rett på et forsvarlig arbeidsmiljø. Kravene til sikkerhet på arbeidsplassen er skyhøye, og mye er regulert ved lov.
Kort forklart er det arbeidsgiveren din som har ansvaret for at miljøet på arbeidsplassen din både er trygt og sikkert.
For eksempel skal de i samarbeid med ansatte vurdere mulige farer og gjennomføre tiltak for å redusere eller fjerne risikoen for at arbeidstakere kan bli syke eller skadet på jobb.
Alle norske bedrifter skal ha et eget verneombud som velges av de ansatte i virksomheten.
Som ansatt skal du vite hvem som er verneombud, og hvordan du kommer i kontakt med vedkommende.
Det er verneombudets oppgave å sørge for at arbeidsgiveren følger sine plikter rundt de ansattes helse, velferd og sikkerhet.
Opplever du noe kritikkverdig eller har andre problemer på jobben, kan og bør du ta det opp med verneombudet.
Vi har også laget denne artikkelen om du opplever personkonflikter på arbeidsplassen.
Vit at du står parat til å hjelpe deg hvis det er noe du lurer på eller trenger bistand til.
Permittering
I økonomisk vanskelige tider, eller under pandemier, kan det være aktuelt for en arbeidsgiver å permittere deg.
Permittering innebærer at du som ansatt blir fristilt fra arbeidsoppgavene dine, og at arbeidsgiveren din bare skal betale lønn i en kort periode.
Men du skal alltid varsles 14 dager på forhånd og kan ha krav på dagpenger fra NAV.
Ved helt ekstraordinære hendelser der driften helt eller delvis må innstilles, gjelder en særlig regel om to dagers varslingsfrist.
Du mister heller ikke jobben om du blir permittert, og det forutsettes at permitteringen kun er midlertidig.
For at du skal kunne permitteres, må det kreves en saklig grunn, og forholdene som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften og ikke deg som ansatt.
Grunnlag for saklig grunn kan være:
- Mangel på ordre eller oppgaver.
- Tap av anbud.
- Ulykker.
- Naturhendelser.
- Pandemier som krever lockdown av samfunnet.
Oppsigelse og oppsigelsestid
Oppsigelse
Når noen slutter i jobben, kaller vi det oppsigelse.
Det kan være flere grunner til en oppsigelse:
- Du sier opp jobben din fordi du har fått et tilbud om en ny jobb.
- Arbeidsgiveren har en saklig grunn til å si deg opp.
For å kunne si opp en ansatt, må arbeidsgiveren din uansett ha en saklig grunn.
Det kan for eksempel være økonomi, nødvendig nedbemanning eller omstilling i bedriften, eller om du som arbeidstaker bryter arbeidskontrakten.
En oppsigelse skal uansett alltid være skriftlig.
Og fra arbeidsgivers ståsted, skal oppsigelsen opplyse om:
- Adgangen til å kreve forhandlinger og kreve søksmål.
- Hvilke frister som gjelder for forhandlinger og søksmål.
- Hvem et eventuelt søksmål skal rettes mot.
- Retten til å fortsette i stillingen mens forhandlinger eller søksmål pågår.
I tillegg skal det opplyses om fortrinnsrett til ny ansettelse om årsaken til oppsigelsen er for eksempel nedbemanning.
Om du er i tvil om du har en saklig grunn til oppsigelse, anbefaler vi deg å ta kontakt med oss. Så skal vi se på saken.
Oppsigelsestid
Uansett hva som er grunnen til oppsigelsen, har du rett til både lønn og arbeid ut oppsigelsestiden.
Unntaket her er om du har gjort deg skyldig i grovt pliktbrudd eller vesentlig misligholdt arbeidskontrakten. Da kan du faktisk miste jobben på dagen.
I arbeidskontrakten som du skrev under på når du ble ansatt, skal det stå hvor lang oppsigelsestiden er.
Vanligvis varer oppsigelsestiden et sted mellom én og tre måneder.
Og den løper normalt fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted.
Sluttattest
Du har rett til å få en skriftlig sluttattest når du slutter i jobben. Det er arbeidsgivers plikt.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal en sluttattest i det minste inneholde:
- Arbeidstakers navn.
- Arbeidstakers fødselsdato.
- Hvilke arbeidsoppgaver du har hatt.
- Hvor lenge du har jobbet (start – og sluttdato).
Det er derimot vanlig å få en mer utfyllende sluttattest og vi anbefaler deg å be om dette.
I en slik mer utfyllende sluttattest bør beskrivelsen av arbeidsoppgavene dine gi leserne et realistisk bilde av hva det faktiske arbeidet og stillingen din innebar.
Apropos beskrivelser. Arbeidsgiver kan ikke sette inn opplysninger som kan brukes til å sverte eller sjikanere deg eller sette deg i et ugunstig lys. Herunder nevne fravær på grunn av egen eller barns sykdom.
Les også: Dette bør en sluttavtale inneholde.
Vi er bare et tastetrykk unna
Som medlem av Samfunnsviterne er det viktig at du føler deg trygg og ivaretatt på arbeidsplassen din.
Vi er en pådriver for dine lønns- og arbeidsbetingelser, og jobber aktivt for at du skal ha det bra på jobb.
Men det er uansett viktig at du setter deg inn i de rettigheter og plikter du har som arbeidstaker, og vi håper denne artikkelen gir deg et godt utgangspunkt.
Har bedriften din en intern personal- og HMS-håndbok, anbefaler vi sterkt at du også setter deg inn i den.
Og går det virkelig skeis, skal vi være redningsbøyen din.
Så om du trenger juridisk bistand, eller har spørsmål om dine rettigheter, må du bare sende oss en mail på [email protected].
Vi er her for deg.