Dette bør du vite om arbeidstid  

I Norge er det helt klare grenser for når og hvor mye du kan jobbe. Arbeidsmiljøloven setter maksgrensene, men de kan også reguleres av lokale arbeidsavtaler og tariffavtaler. Derfor er det viktig at du sjekker hva som gjelder for deg ut over de rettighetene vi presenterer her.

Hva er forskjellen på arbeidstid og fritid?

Arbeidstiden er den tiden du som arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren din. I dette tidsrommet skal du være tilgjengelig for arbeidsgiveren og utføre de arbeidsoppgavene som blant annet står i arbeidskontrakten din. Fritiden defineres som den tiden du ikke er disponibel for arbeidsgiveren din, og som du selv styrer helt fritt.

 Maks 40 timer per normalarbeidsuke 

Arbeidsmiljøloven har bestemt maksgrensene for det som kalles alminnelig arbeidstid. Grensen er satt til ni timer per døgn (normalarbeidsdag) og 40 timer i løpet av syv dager (normalarbeidsuke). 

Har du det som defineres som belastende arbeidstidsordninger (skift-, turnus-, natt- eller søndagsarbeid), er antallet timer du kan jobbe per uke kortere. Du kan da maks jobbe 38 timer i løpet av syv døgn om du jobber på hverdager, og maks 36 timer i løpet av syv døgn om du jobber hverdager og helg. 

I tillegg kan det avtales kortere alminnelig arbeidstid. Det vil da stå i arbeidsavtalen din eller tariffavtalen som gjelder for arbeidsplassen din.

Arbeidstid utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid defineres som overtid. 

Registrering av arbeidstid 

Det skal alltid finnes en oversikt over hvor mye du som arbeidstaker har jobbet.

Denne skal være tilgjengelig for både Arbeidstilsynet og eventuelle tillitsvalgte. 

Reisetid – når er det arbeidstid? 

Den daglige reisen til og fra arbeidsplassen vil som hovedregel ikke defineres som arbeidstid.

Men: hvis du i løpet av arbeidsdagen blir sendt til et arbeidssted utenfor den vanlige, for eksempel til et eksternt møte, men kommer tilbake før arbeidsdagen er ferdig, vil reisen regnes som arbeidstid.  

Regler for overtid – når er det tillatt? 

Overtid er arbeid som går utover Arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid. Det er bare tillatt med overtid ved særlige og tidsavgrensede behov, og ikke som en fast ordning.

Overtid kan for eksempel pålegges ved: 

• Underbemanning som forstyrrer den daglige driften på arbeidsplassen. 
• Fare for at anlegg, maskiner, råstoff eller produkter kan ta skade. 
• Fare for liv og helse. 
• Uventet stort arbeidspress. 

Dersom kravene for pålagt overtidsarbeid er til stede, kan arbeidsgiver pålegge deg:

• Inntil 10 timer overtid i løpet av syv dager.
• 25 timer i løpet av en fireukersperiode.
• Totalt 200 timer i løpet av 52 uker. 

Over en periode på åtte uker, kan total arbeidstid i gjennomsnitt ikke være mer enn 48 timer per uke. Det betyr at du kan jobbe mer enn 48 timer i en enkeltuke, men at du da skal jobbe kortere i andre uker, slik at gjennomsnittet ikke overstiger 48 timer.

Gjennomsnittet kan heller ikke overstige 13 timer per døgn. 

Overtidsbetaling – hvor mye ekstra per time? 

Jobber du overtid, skal du ha betalt for det, og du har krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn.

Du kan avspasere overtid time for time, men overtidstillegget på 40 prosent skal likevel betales ut.   

Unntak og fritak fra overtidsreglene 

Selv om reglene for arbeidstid og overtid i utgangspunktet gjelder for alle arbeidstakere, gir arbeidsmiljøloven unntak fra bestemmelsene for arbeidstakere som har ledende stillinger eller en «særlig uavhengig stilling». Du kan også ha rett til fritak fra overtidsarbeid med utgangspunkt i:

• Helsemessige årsaker.
• Viktige familiære eller sosiale årsaker. 

Det er også et knippe egne regler og unntak for arbeidstid, blant annet når arbeidstaker er under 18 år (ekstern lenke). 

 Fritid mellom hver arbeidsøkt – hvor mange timer har du krav på? 

Gjennom Arbeidsmiljøloven har du krav på minst elleve timer sammenhengende fri per døgn, og en periode på minst 35 timer sammenhengende fri i løpet av syv dager.  Arbeidsgivere og tariffavtaler kan avtale kortere sammenhengende arbeidsfrie perioder, men ikke kortere enn åtte timer sammenhengende fri per dag, eller 28 timer sammenhengende fri per uke. 

Pauser – hvor lange og hvor mange? 

Å ta en pause i løpet av en lang arbeidsdag er viktig for den mentale og fysiske helsen din. Retten til å ta pauser reguleres av Arbeidsmiljøloven, arbeidskontrakten din og eventuell tariffavtale. Arbeidsmiljølovens regler er derimot ufravikelige, slik at det ikke kan avtales mindre gunstige pauseregler sett fra arbeidstakerens side.

Dette er kravene dine:

• Du har krav på minst én pause om dagen om arbeidsdagen overstiger fem og en halv time.  
• Jobber du åtte timer eller mer, skal pausen(e) ha en samlet varighet på minst 30 minutter. 
• Om du må være på arbeidsplassen i pausen din, eller ikke har tilgang til et pauserom, skal pausetiden regnes som arbeidstid, og du skal få lønn for pausetiden. 

Dersom du jobber mer enn to timer utover alminnelig arbeidstid, har du krav på en ny pause på minst en halv time. Denne skal også regnes som arbeidstid.  

Tilpasset og fleksibel arbeidstid 

Arbeidsmiljøloven gir en mulighet til forskjellige former for individuelt tilpassede arbeidstidsordninger.

Du kan lese mer om de ulike formene på Arbeidstilsynets nettsider (eksterne lenker):

• Fleksibel arbeidstid 
• Redusert arbeidstid 
• Fritak for nattarbeid  
• Fritak for overtidsarbeid 

Rett til redusert arbeidstid 

Er du over 62 år, eller har andre helsemessige, sosiale eller vektige velferdsgrunner kan du ha rett til redusert arbeidstid gjennom avtaler med arbeidsgiver. Avtalen kan inngås i maksimalt to år av gangen.