Person bærende på flytteeske på kontor
Det er regler som må følges dersom en bedrift må si opp ansatte på grunn av nedbemanning. Her gir vi deg en oversikt. Illustrasjonsbilde: Shutterstock.

Dine rettigheter ved nedbemanning

Om bedriften må si opp ansatte på grunn av nedbemanning, er det visse regler som må følges for å sikre en god og ryddig prosess for alle parter. Her gir vi deg en oversikt over regelverket.

Publisert:

;

Dette sier arbeidsmiljøloven om nedbemanning

  • Det må foreligge en saklig begrunnelse fra arbeidsgiver om behov for nedbemanning som er knyttet opp mot virksomhetens forhold, og at det ikke finnes annet passende arbeid i virksomheten
  • Arbeidsgiver må foreta en interesseavveining som gjelder behov for å nedbemanne og de ulemper en oppsigelse vil påføre den enkelte arbeidstaker.
  • Arbeidsgiver må involvere de tillitsvalgte og informere de ansatte så tidlig som mulig i prosessen

    Kilde: Arbeidstilsynet

Disse reglene gjelder ved nedbemanning

Nedbemanning er komplisert, da det både er formelle prosesser som må følges, samtidig som det påvirker de som rammes, både profesjonelt og følelsesmessig.

Før arbeidsgiver går til det skrittet at de må nedbemanne, så skal dette dokumenteres og drøftes. Arbeidsgivers behov for omstilling og nedbemanning, og eventuell vurdering av hvem som vil omfattes av nedbemanningene, skal drøftes med de ansatte, ofte gjennom de tillitsvalgte. Arbeidsgiver må også vurdere om det finnes annet passende arbeid for de ansatte som blir berørt.

For at arbeidsgiver kan si opp ansatte som er overtallige, må oppsigelsen være saklig begrunnet. Hvem som skal sies opp må baseres på saklige kriterier, som for eksempel:

 

  • kompetanse
  • ansiennitet
  • sosiale hensyn
  • egnethet

Det å gi de ansatte god tid til forberedelser og for å kunne komme med innspill til prosessen er viktig. Arbeidsgiver bør derfor varsle om en potensiell nedbemanning så tidlig som mulig.

Kontakt oss for å få juridisk hjelp om du står i en nedbemanningsprosess på arbeidsplassen.

Hva er en utvalgskrets ved nedbemanning?

En utvalgskrets er gruppen av ansatte som vurderes når arbeidsgiver skal avgjøre hvem som skal sies opp ved nedbemanning.

Hovedregelen er at hele virksomheten skal være utvalgskrets, men det kan være saklig grunn til å begrense utvalgskretsen til bestemte avdelinger eller geografiske områder.

Utvelgelseskriterier ved nedbemanning

Når det foreligger en saklig grunn til å nedbemanne, så er det kriterier som skal gjelde for alle ansatte, eller for en definert utvalgskrets, som definert over.

Utvelgelseskriterier ved nedbemanning etter arbeidsmiljøloven er: 

  • kompetanse
  • ansiennitet
  • sosiale hensyn

Kompetanse innebærer både formell utdanning og praktisk erfaring. Ansiennitet viser til hvor lenge en ansatt har vært i virksomheten, mens sosiale hensyn kan inkludere alder, forsørgelsesbyrde og mulighet for annet arbeid.

Utvelgelseskriteriene må være saklige, der arbeidsgiver ikke må drive forskjellsbehandling, for eksempel ikke kan sette kjønn, religion eller andre diskriminerende forhold som kriterier ved utvelgelsen.
 

Fortrinnsrett ved nedbannining 

Fortrinnsretten begrenser arbeidsgivers mulighet til fritt å kunne velge hvem som skal ansettes i etterkant av oppsigelser som skyldes virksomhetens forhold.

Fortrinnsrett betyr at ansatte som blir sagt opp på grunn av nedbemanning, har rett til å bli tilbudt ny stilling i virksomheten dersom de er kvalifisert for den. For å kunne benytte seg av fortrinnsretten forutsettes det at du har vært ansatt hos arbeidsgiver i til sammen minst 12 måneder i de siste to år før oppsigelsen fant sted.

Er arbeidsgiveren din en del av et større konsern, gjelder fortrinnsretten også ny ansettelse i andre virksomheter i konsernet. Fortrinnsrett kan også følge av tariffavtale. Arbeidsgiver skal sørge for at du får informasjon om at det finnes ledige stillinger i virksomheten dersom du blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold.

Fortrinnsretten gjelder i ett år fra oppsigelsestidspunktet, det vil si fra det tidspunktet da melding om oppsigelse kom frem til deg, og i 1 år etter at oppsigelsesfristen er ute.

Hvilken betydning har ansiennitet ved nedbemanning?

Ansiennitet beregnes ut fra hvor lenge du har vært ansatt i virksomheten du jobber i. Ansiennitet kan være et saklig utvelgelseskriterium og er et kriterium som ofte blir vektlagt i nedbemanningsprosesser.

Ansiennitet har ikke etter arbeidsmiljølovens bestemmelser noen rettslig betydning, med unntak av beregning av oppsigelsesfristen. Hvis arbeidsgiver ikke er bundet av tariffavtale, er utgangspunktet at det ikke foreligger noen plikt til å vektlegge ansiennitet ved oppsigelse.

Ansiennitet kan gi fordeler ved nedbemanning, da de med lengst ansiennitet ofte har fortrinnsrett til å beholde jobben. Hvor stor betydning ansiennitet har vil være avhengig av den konkrete saken og hvorvidt arbeidsgiveren din er bundet av tariffavtale eller ikke.

Nedbemanning som gravid

Gravide har et særlig vern mot oppsigelse. I arbeidsmiljøloven § 15-9 er en egen bestemmelse om oppsigelsesvern ved graviditet og permisjon. Oppsigelse kan likevel skje dersom det er saklig begrunnet og ikke har noe med graviditeten å gjøre, som for eksempel en oppsigelse på grunn av nødvendig nedbemanning. Hvis du blir lovlig oppsagt mens du er gravid eller i fødselspermisjon, så løper ikke oppsigelsestiden under permisjonen, men virker først fra etter at permisjonen er utløpt.

Nedbemanning i prøvetiden

Ved nedbemanning gjelder de samme reglene for deg som ansatt i prøvetid som for andre ansatte. Det er de generelle oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven § 15-7 som gjelder, der oppsigelsen må være saklig begrunnet og arbeidsgiver må dokumentere at det er reelt behov for å redusere antall ansatte.

Les også artikkelen: Dette trenger du å vite om prøvetid

Nedbemanning som sykemeldt

Er du sykemeldt har et særlig vern mot oppsigelse. Vernet gjelder imidlertid bare for oppsigelse på grunn av sykdom. Oppsigelse kan likevel skje dersom det er saklig begrunnet og ikke har noe med sykdommen å gjøre. Dersom arbeidsgiver har et reelt nedbemanningsbehov, kan også du som er sykemeldt kunne bli sagt opp.

Kompetansekartlegging ved nedbemanning

Kompetansekartlegging er en prosess ved nedbemanning der arbeidsgiver vurderer de ansattes kompetanse. Formålet er å avklare hvilken kompetanse den enkelte ansatte har. Dette kan inkludere både formell utdanning og praktisk erfaring. Resultatene fra kompetansekartleggingen bidrar til å fastsette kriterier for utvelgelse av ansatte som skal beholdes eller sies opp.

Kartleggingen bør være en ryddig prosess fra arbeidsgivers side, der leder gjennomfører kompetansekartleggingssamtaler med alle sine medarbeidere.

Nedbemanning i offentlig sektor vs privat sektor

Reglene for nedbemanning er stort sett de samme i offentlig og privat sektor, men det kan være forskjeller i tariffavtaler og andre avtaler som gjelder. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse gjelder for de fleste virksomheter og arbeidstakere, men ansatte i staten har egne bestemmelser i statsansatteloven.

I de ulike tariffområdene kan det også være rettigheter som følger i hovedavtaler, overenskomster, personalhåndbøker og særavtaler. Alle tariffområder er ikke nødvendigvis like, så det er viktig å lese seg opp nøye.

Oppsigelse av arbeidsmiljøloven og regelverket som følges i offentlig sektor har noen viktige forskjeller. Det er for eksempel strengere krav til prosedyre, inkludert involvering av tillitsvalgte og verneombud i offentlig sektor. Beslutningsgrunnlaget må være godt dokumentert og basert på objektive behov. Det er ofte fokus på å finne alternative løsninger som naturlig avgang, ikke forlenge midlertidige ansettelser, og ansettelsesstopp i offentlig sektor. I privat sektor kan arbeidsgiver og tillitsvalgte vurdere alternativer som omplassering, kompetanseutvikling, og sluttavtaler.


Dette inngår i et drøftingsmøte ved nedbemanning

Et drøftingsmøte er et møte mellom arbeidsgiver og deg som arbeidstaker, ofte med tillitsvalgte til stede, for å diskutere grunnlaget for nedbemanningen og eventuelle alternativer før endelig beslutning skal tas. Møtet skal sikre at begge parter får presentere sine synspunkter og at beslutningen er godt begrunnet. Arbeidsgiver er lovpålagt å gjennomføre et drøftingsmøte med den ansatte før en oppsigelsesbeslutning tas. Loven spesifiserer imidlertid ikke hvordan møtet skal gjennomføres, hvordan innkallingen skal skje, eller hvor lang tid den ansatte skal få til å forberede seg. Det er vanlig praksis at du som arbeidstaker får en skriftlig innkalling fra arbeidsgiver, med informasjon om møtets formål og innhold.

Vi anbefaler å ta kontakt med vår arbeidslivsavdeling dersom det er kalt inn til et drøftingsmøte på din arbeidsplass!


Tillitsvalgtes rolle ved nedbemanning

Er du tillitsvalgt spiller du en viktig rolle ved nedbemanning ved å representere de ansattes interesser og at prosessen gjennomføres på en rettferdig og transparent måte.

Her er noen områder en tillitsvalgt kan bistå i en nedbemanningsprosess:

  1. Informasjon og kommunikasjon: Du som tillitsvalgt sørger for at de ansatte får nødvendig informasjon om nedbemanningsprosessen, inkludert årsaker, kriterier for utvelgelse, og hvilke rettigheter de har.
  2. Forhandlinger: Du som tillitsvalgt deltar i forhandlinger med arbeidsgiver for å sikre at nedbemanningsprosessen følger gjeldende lover og avtaler. Dette inkluderer å diskutere alternativer til oppsigelser, som for eksempel frivillige sluttpakker eller omplasseringer.
  3. Støtte og rådgivning: Du gir støtte og rådgivning til de ansatte som blir berørt av nedbemanningen. Dette kan inkludere hjelp med å forstå oppsigelsesbrev, rettigheter i oppsigelsestiden, og hvordan man kan søke om ny jobb.
  4. Medbestemmelse: Du sikrer at de ansatte har medbestemmelse i prosessen ved å delta i møter og drøftinger med arbeidsgiver.
  5. Juridisk bistand: Tillitsvalgte kan også sørge for at de ansatte får juridisk bistand dersom det oppstår tvister eller spørsmål om lovligheten av oppsigelsene. Her bør den tillitsvalgte kontakte Samfunnsviterne for bistand.
  6. Oppfølging: Etter at nedbemanningsprosessen er gjennomført, følger du opp de berørte ansatte for å sikre at de får den hjelpen de trenger, for eksempel i form av sluttattest og rådgivning om videre karrieremuligheter.


Dette er tiltak som bidrar til å skape en mer rettferdig og transparent nedbemanningsprosess, og sikrer at de ansattes rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.

Er du verneombud har du også en viktig rolle i en nedbemanningsprosess ved å sikre at arbeidsmiljøet og de ansattes helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt, og at de ansatte får nødvendig informasjon og medvirkning.

Vi gir råd og veileder våre tillitsvalgte og verneombud i slike prosesser. Kontakt oss!


Oppsigelse ved nedbemanning

Dersom arbeidsplassen du jobber i har en nedbemanningsprosess der du ender opp med å bli sagt opp, har du rett til å få en skriftlig begrunnelse. Du kan også klage på oppsigelsen dersom du mener den er usaklig. Oppsigelsen gjelder fra den dagen du mottar den.

Når oppsigelsen skyldes nedbemanning eller andre forhold på arbeidsplassen, skal det også informeres om fortrinnsrett til ny ansettelse (tooltip: betyr at en ansatt som blir sagt opp på grunn av forhold i bedriften, som for eksempel nedbemanning, har rett til å bli ansatt på nytt i samme bedrift).

Les vår artikkel som gir deg en oversikt over rettighetene du har ved en oppsigelse!

Sluttpakke ved nedbemanning

Det inngås ofte avtale om sluttpakker i forbindelse med nedbemanninger. De gir både arbeidsgiver og deg som arbeidstaker en mulighet til å avslutte arbeidsforholdet på en ryddig og forutsigbar måte. Sluttpakker kan inneholde økonomisk kompensasjon, støtte til videreutdanning eller karriererådgivning. For deg som arbeidstaker vil en sluttpakke kunne bety en økonomisk trygghet i overgangen til ny jobb.

Forhandlinger om sluttpakker er ikke lovregulert. Samfunnsviterne bistår medlemmene med rådgivning inn i forhandlingene da det er mange juridiske aspekter å vurdere før man tar en beslutning.

Har du flere spørsmål, eller trenger bistand rundt nedbemanning? Ta kontakt med oss.