Lønnsforhandling for ansatte i det private næringsliv

Lønnsforhandlinger i privat sektor er ikke kollektive slik som de er i offentlig sektor. Under halvparten av private bedrifter har en tariffavtale.

Derfor må du ofte forhandle med lederen din på egen hånd. Forhandlingene blir derfor mer uformelle og mindre standardiserte enn i offentlig sektor.

Vi mener det er viktig at du bruker tid på å bygge opp en god argumentasjon for hvorfor akkurat du skal ha høyere lønn. En måte å gjøre det på, er å utforme et lønnskrav.

Et lønnskrav er et konkret og saklig brev på maks én A4-side hvor du argumenterer for hvorfor akkurat du fortjener en høyere lønn.

Det kan virke ensomt og ubehagelig å skrive et slikt krav, men den som ikke ber, får sjeldent noe. Vi gir deg et knippe tips til hvordan lønnskravet kan utfylles, og hvis du er medlem, kan du ta kontakt med oss i Samfunnsviterne for å få bistand. 

Rammebetingelsene for et lønnskrav er ofte avhengig av:

• Hvilken bransje du tilhører.
• Om det foreligger en tariffavtale.
• Arbeidsgivers styringsrett.
• Lokale og sentrale forhandlinger.

Hva er en tariffavtale?

Kun halvparten av alle private bedrifter har en tariffavtale.

En tariffavtale er en forpliktende avtale mellom en fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Avtalen regulerer alt fra lønn og arbeidstid, til arbeidsvilkår, pensjon og rettigheter, og sikrer forutsigbare rammer for alle parter.

Samfunnsviternes medlemmer i privat sektor jobber innenfor en rekke ulike bransjer og tariffområder alt etter som hvilken arbeidsgiver de har.

Hver av disse tariffområdene har sine egne avtaler.

En tariffavtale gir et fundament for lønnsdannelse på arbeidsplassen din. Det gir deg trygghet om at beslutninger om lønn fattes på riktig grunnlag.

Vi har god erfaring i at organisering av tariffavtaler er positivt og forutsigbart både for arbeidsgiver og arbeidstaker på en arbeidsplass.

For å finne ut hva som gjelder for deg, din bedrift, bransje og tariffområde, bør du for eksempel kontakte HR-avdelingen din eller sekretariatet vårt.

• Les også om hvordan du går frem for å etablere tariffavtale på jobben. 

Bedriften min har en tariffavtale.

I norsk arbeidsliv forhandles det om lønn både på sentralt og lokalt nivå.

I privat sektor forhandles lønn hovedsakelig lokalt. Det vil si det det fremforhandles en kollektiv pott som fordeles lokalt i bedriftene.

Forhandlingen skjer både på gruppenivå eller på individnivå i bedriften.

Dette er et system som vi mener best tar vare på deg og din kompetanse. De som beslutter lønnen din, kjenner deg og ditt bidrag godt.

Lokale lønnsforhandlinger er forhandlinger om lønn mellom lokale parter i den enkelte bedrift – om bedriften din har en tariffavtale.

Har du en tariffavtale i bedriften din, forhandles som regel denne én gang i året på vegne av alle ansatte.

Har du tariffavtale er det som oftest organisert gjennom fagforeningen. Det er da en tillitsvalgt som representerer deg i lønnsforhandlingene. Du må derfor overbevise bedriftens tillitsvalgt om hvorfor du skal ha høyere lønn.

Bedriften min har ikke en tariffavtale. Hva nå?

Har du ikke en tariffavtale, er det arbeidsgiverens styringsrett som gjelder.

Da fremmer du lønnskravet ditt og / eller ber om en lønnssamtale med din nærmeste leder.

Fremmer du et skriftlig lønnskrav, bør du forvente å bli invitert til et møte hvor du får muligheten til å legge frem argumentene dine muntlig, og høre hva arbeidsgiveren mener om det hele.

Men det er opp til deg å gjøre det riktig.

Hvorfor fortjener akkurat du en høyere lønn?

Som vi nevnte innledningsvis er et lønnskrav et konkret og saklig brev på maks én A4-side hvor du overbeviser arbeidsgiveren din om at du bør få en bedre lønn.

Hvorvidt du faktisk utarbeider et strukturert, skriftlig lønnskrav eller kun innleder en mer uformell dialog med din leder, så er det uansett viktig at du forholder deg til fremgangsmåten vår under.

Før du har dannet deg en mening om hvilken lønn du skal kreve, bør du gjøre visse sonderinger.

Gjør deg først kjent med:

• Bedriftens lønnspolitikk. Hva tjener kollegaene dine som har samme stillingstype som deg? Har arbeidsgiver noen formelle regler og visjoner om lønn og lønnsutvikling?
• Bedriftens økonomi. Går det bra? Er det penger til å sikre de ansatte lønnsøkning?

Dersom du skal lage et kravdokument, hold det:

• Kort og konkret. Ikke skriv en avhandling om din egen fortreffelighet og årelange innsats. Bruk gjerne punktlister.
• Saklig. Vær tydelig i kriteriene du legger til grunn og legg alle personlige forhold og følelser til side.

Form er viktig, men enda viktigere er argumentene du bringer til torgs.

Hva ved deg skal du vektlegge som argumentasjon for bedre betingelser?

Har du allerede hatt en medarbeidersamtale eller resultat- og utviklingssamtale, kan du knytte kravet ditt opp mot denne.

Dette bør du tenke på når du skal argumentere for høyere lønn:

Markedsverdien din. Se hva personer med tilsvarende stillinger, lik utdannelse og bakgrunn i bransjen tjener. For å finne ut av dette kan du som er medlem av Samfunnsviterne bruke vår lønnstatistikk for å undersøke hva andre tjener i stillinger som ligner din.

Det er lurt å ha et aktivt forhold til statistikken – visste du at medlemmer av Samfunnsviterne i det private næringsliv gikk i snitt opp 6,8 prosent i lønn fra 2022 til 2023? 

Arbeidsoppgavene dine:

• Har du gjort jobben din bedre enn forventet? «Jeg har ansvarsoppgaver som ligger på et høyere nivå enn det min stillingsbeskrivelse tilsier»
• Har du tatt på deg mer ansvar og mer krevende oppgaver enn stillingsbeskrivelsen tilsier? «Jeg har fått flere og mer krevende oppgaver som for eksempel ...»
• Har du hevet kompetansen din? Har du gjennomført kurs eller videreutdanning som har gjort deg enda mer kompetent og relevant for bedriften din?
• Har du dokumenterte resultater du har oppnådd? «Gjennom prosjektet X, økte bedriftens kundeoppdrag med Y prosent»

Fokuser på bedriftens behov!

• Hvordan vil du bidra til at bedriften når sine mål det neste året?
• Blir din stilling viktigere som følge at bedriften endrer seg eller utvikler seg?

Er det stor etterspørsel etter din kompetanse i arbeidsmarkedet? Er det vanskelig å rekruttere kvalifiserte kandidater i fagområdet ditt?

Tips til argumenter og begrunnelser i lønnskravet

Du er den som best vet hva du kan, hva du gjør og hva du har gjort. Men skill mellom fakta og argumentasjonen, og ikke bli for personlig kravet ditt.

Synes du det er vanskelig å beskrive hva du kan og er god på, eller «selge» deg selv om du vil, kan du kanskje be en nær kollega om hjelp?

Kanskje dere til og med kan skrive hverandres begrunnelser?

En lønnssamtale er en samtale mellom deg og sjefen din om lønn, arbeidsprestasjoner og karriere- og lønnsutvikling.

For at lønn skal virke motiverende er det viktig at den oppfattes som riktig av både deg og arbeidsgiveren din.

De fleste av våre medlemmer som jobber i privat sektor arbeider i virksomheter uten sentrale og/eller lokale tariffavtaler der Samfunnsviterne er part. Lønnsforhandlinger skjer ofte på individuell basis.

En mulighet kan likevel være at virksomheten har et årlig fastsatt tidspunkt for lokale forhandlinger.

Vi oppfordrer våre medlemmer i privat sektor til å be om en lønnssamtale ved behov selv om det ikke er hjemlet i en tariffavtale at man har krav på dette.

Lønnssamtaler og medarbeidersamtaler bør holdes adskilt.

Temaene som tas opp i en medarbeidersamtale egner seg ofte ikke i en lønnssamtale. Det er viktig å ha fokus på lønn og lønnsutvikling i en lønnssamtale, og at man ikke bruker for mye tid til å diskutere alle sider ved arbeidsforholdet, temaer det er mer naturlig å ta i en medarbeidersamtale.

Les også: Slik forbereder du deg til lønnssamtalen i privat sektor.

Ja, så klart du kan det!

For kommer du ikke noen vei, finnes det noen alternativer.  

Kanskje du kan forhandle deg frem til andre fordeler? Her er det viktig at du vet hvilke goder bedriften allerede tilbyr, før du foreslår flere. 

Noen alternativer kan være: 

• En bedre forsikrings- og pensjonsavtale. 
• Betalt mobil, pc, bredbånd og eller tidsskrifter. 
• Hytte på fjellet. 
• Firmabil. 
• Mer fleksitid. 
• Ekstra feriedager/ferieuke. 
• Gratis trening. 
• Aksjer.