Regionmodellen

Hvorfor denne modellen?

Regionmodellen bygger på den kjente geografiske inndelingen, men foreslår en reduksjon fra 11 til seks regionavdelinger. Intensjonen er å beholde en geografisk forankring samtidig som man implementerer visse operasjonelle forbedringer.

Hvordan fungerer den?

• Landsmøtet og hovedstyret beholder roller og arbeidsdeling i dagens geografiske modell.
• Regionledermøtet, arbeidslivsutvalget og studentutvalget forblir rådgivende organer for hovedstyret.
• En av de foreslåtte forbedringene er å styrke koblingen mellom arbeidslivsutvalget og hovedstyret ved at lederen for arbeidslivsutvalget får møte- og forslagsrett i hovedstyret.
• Valg av delegater til landsmøtet vil fortsatt baseres på geografisk tilhørighet, men med de seks regionene som valgkretser og direkte digitale valg.

Styrker

• Lav implementeringsrisiko på grunn av gjenkjennelig struktur.
• Beholder en tydelig geografisk dimensjon.
• Seks valgkretser kan gi representasjon for små sektorer.
• Færre enheter å administrere sammenlignet med dagens modell.

Utfordringer

• Begrenset mulighet for modernisering og effektivisering.
• Kan føre til økt avstand til medlemmer utenfor sentrale områder.
• Understøtter ikke nødvendigvis strategisk satsing på private sektor.
• Kan oppleves som utilstrekkelig for fremtidens behov.
• Vanskelig å koble lokallag tettere til det geografiske leddet.
• Kan skape uklare linjer for medlemmer og lokallag.
• Kan utvikle seg til en ressurskrevende «hybrid» modell ved behov for sterkere sektorinndeling.
• Geografisk organisering er ikke i tråd med Akademikernes sektorvise struktur.
• Har hatt utfordringer med lignende strukturer tidligere.

Hovedelementer

• Seks regionavdelinger
• Regionledermøtet som rådgivende organ
• Leder for arbeidslivsutvalget med møte- og forslagsrett i hovedstyret
• Direkte digitale valg med regionene som valgkretser