Dette bør du gjøre for å sikre inntekten ved langvarig sykdom eller uførhet

Hvis du blir syk over en lengre periode, er det viktig at du vet hva du skal leve av. 

Inntekten din er sårbar, men du har et sikkerhetsnett. 

Dette sikkerhetsnettet kalles «inntektssikring» og kommer fra pensjonsordningen du har gjennom folketrygden og ofte også arbeidsgiveren din.

Mange tegner i tillegg en forsikring.

Blir du langvarig syk er det å ha gode inntektssikringsordninger helt vesentlig for din økonomiske trygghet og velferd.

Her gir vi deg en oversikt over hvordan sykdom kan påvirke inntekten din – og hvilke grep du kan gjøre for å sikre økonomien din.

Hva blir inntekten din fra folketrygden hvis du blir syk?

Det første året du blir syk, får du sykepenger fra folketrygden hvis du har vært i arbeid i minst fire uker.

Sykepengene fra folketrygden dekker 100 prosent av inntekten din opp til 6G. Grunnbeløpet oppjusteres årlig, se Grunnbeløpet i folketrygden - nav.no. Per 1. mai 2024 utgjør G 124 028 kroner og 6G er 744.168 kroner.

Har du en inntekt over 6G, er den delen av inntekten din ikke forsikret gjennom folketrygden.

Lønn under sykdom fra arbeidsgiver under sykdom dekker hele inntekten din dersom dette er fastsatt i en tariffavtale eller i arbeidsavtalen din.

Jobber du i offentlig sektor, har du lønn fra arbeidsgiver mens du er syk.

Du kan være sykemeldt med sykepenger i inntil ett år.

Er du fortsatt syk etter ett år kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP) og etter hvert uføretrygd fra folketrygden. Begge ytelser utgjør kun 66 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 6G.

Etter ett år er altså den maksimale dekningen fra folketrygden på rundt 490 000 kroner.

Ville dette vært en tilstrekkelig inntekt for deg?

Sjekk om du bør skaffe deg en forsikring 

Enten du har tjenestepensjon eller ikke, bør du vurdere om du trenger en ytterligere inntektssikring i form av helse- og uføreforsikringer.

Det finnes både kollektive og individuelle forsikringer.

Kollektive forsikringer gjennom arbeidsgiver eller fagforening er billigere enn individuelle.

Uføreforsikring blir også dyrere jo eldre du blir. I tillegg krever de også helseattest. Derfor er det lurt å tegne denne typen forsikring mens man er så ung og frisk som mulig.

Har du uføreforsikring gjennom arbeidsforholdet ditt, vil du miste den dersom du slutter i jobben, med mindre du tegner en fortsettelsesforsikring. Da blir dette en individuell forsikring som er dyrere.

Det kan likevel være verdt å vurdere en slik fortsettelsesforsikring om du på grunn av helseproblemer som har oppstått, vil ha problemer med å tegne en annen kollektiv forsikring. 

Samfunnsviterne tilbyr medlemmer gunstige forsikringsbetingelser

Samfunnsviterne har forhandlet frem en god forsikringsavtale med Storebrand.

Gruppelivsforsikringen gjennom Samfunnsviterne består av tre ulike forsikringsdekninger:

• Dødsfallsforsikring.
• Uførekapital som gir en engangsutbetaling.
• Tidsbegrenset uføreforsikring.

Du kan velge å bestille en eller flere av disse forsikringsdekningene. Driver du egen næringsvirksomhet kan du kjøpe sykeavbruddsforsikring.

Forsikringen gjennom Samfunnsviterne påvirkes ikke av endringer i arbeidsforholdet ditt, men du må være medlem for å beholde den til medlemspris.

• Les mer om avtalen

Eksempler på inntektssikring i ulike livssituasjoner 

For å gi deg en pekepinn på hvordan du bør vurdere hvilke behov du har, kan du ta en titt på disse eksemplene.

Sigurd Samfunnsviter: 500 000 i lønn

Sigurd Samfunnsviter tjener 500 000 kroner i året som selvstendig næringsdrivende.

Blir han ufør får han utbetalt 330 000 kroner fra folketrygden i året.

Det betyr at Sigurd får 170 000 kroner mindre i året å leve av.

Sigurd har ikke uføreordning og heller ikke tjenestepensjon med sparing til alderspensjon.

Han får dermed ikke mer enn det folketrygden dekker.

Ved varig sykdom faller også muligheten for lønnsutvikling fremover bort, og uten forsikringer vil han ligge dårlig an om han har mye gjeld, eller om han leier en bolig.

For å få en bedre inntekt å leve av om han blir ufør, vurderer Sigurd å tegne sykeavbruddsforsikring, tidsbegrenset uførekapitalforsikring og tidsbegrenset uføreforsikring.

Han har også en samboer og vurderer en dødsfallforsikring.

I tillegg tenker han langsiktig og etablerer en tjenestepensjonsordning med sparing til alderspensjon.

Hilde Humanist: 900 000 i lønn

Hilde Humanist tjener 900 000 i året som fast ansatt.

Blir hun ufør får hun utbetalt 491 000 kroner fra folketrygden i året.

Det er fordi hun har en inntekt som overstiger grensen på 6G. Inntektssikringen fra folketrygden er dermed på bare 54 prosent av tidligere inntekt.

Heldigvis har Hilde en uførepensjon fra tjenestepensjonen sin, og er derfor sikret til sammen 69 prosent av inntekten helt opp til 12G.

Hun får dermed utbetalt om lag 620 000 kroner i året i samlede ytelser.

Hilde eier sin egen bolig, har moderat gjeld og vurderer at hun vil klare seg med dette inntektsnivået.

Silje Sjef: 1,3 millioner i lønn

Silje Sjef har en inntekt på 1,3 millioner kroner i året.

Blir hun ufør får hun utbetalt 491 000 kroner fra folketrygden i året.

Det betyr at Silje får 809 000 kroner mindre i året å leve av.

Inntektssikringen til Silje er på bare 37 prosent av tidligere inntekt, og Silje syntes dette inntektsnivået som syk er utilstrekkelig.

Da hun byttet jobb noen år tidligere, tegnet hun en fortsettelsesforsikring på den forsikringsordningen hun hadde gjennom sin tidligere arbeidsgiver.

Hun hadde på dette tidspunktet noen helseproblemer som gjorde at det ville bli vanskelig for henne å tegne en ny forsikring med helseattest.

Silje ser at hun som ufør også vil få dårlig opptjening av alderspensjon, og setter i gang med pensjonssparing.

Steinar Student: 0 i lønn

Steinar Student har ingen inntekt i folketrygden og ligger dårlig an om han skulle bli varig ufør. Han har ingen rett til sykepenger, men ved langvarig sykdom har han rett til minstesatser på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Minsteytelsen du kan få, avhenger av alder og om du er enslig eller bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer. Minsteytelsen blir redusert hvis du har redusert trygdetid i Norge.

Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger avhenger av om du er over eller under 25 år. Hvor mye du får i minstesats avhenger av alderen din:

• Hvis du er 25 år eller eldre, er minstesatsen 253 141 kroner i året, per 2024. Det vil si 2,041 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
• Hvis du er yngre enn 25 år, er minstesatsen 168 761 kroner i året, per 2024. Det vil si 2/3 av 2,041G

Steinar vet at både den årlige inntektssikringen fram til 67 år og den fremtidige alderspensjonen  blir svært lav om han blir syk nå.

Steinar eier heller ikke en egen bolig og skjønner at han trenger en egen forsikring for å skape et tryggere økonomisk fundament for fremtiden.