En oversikt over pensjonssystemene i Norge

Syntes du pensjonsreglene er kompliserte? Du er ikke alene.

La oss fortelle deg en historie om Sigurd Samfunnsviter.

Sigurd har hatt et langt og spennende yrkesliv. Når han til slutt bestemmer seg for å gå av med pensjon og ta ut pensjonen sin, kan han i tillegg til pensjonen fra folketrygden, ha tjenestepensjon og AFP fra det siste arbeidsforholdet sitt. Oppå det kan han også ha flere fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.  

Om han avslutter karrieren i privat sektor, men tidligere har jobbet i offentlig sektor, har han også med seg en pensjonsrett derfra. 

Så ja. Pensjon kan virke komplisert. Men kjenner du mer til de ulike ordningene og hva de innebærer for deg, kommer du langt.

Alle som bor i Norge er medlemmer i folketrygden.

Alderspensjonen tjenes opp i din egen pensjonsbeholdning som kan sammenlignes med en bankkonto.

Hvert år sparer du opp 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G.

Tjener du for eksempel 500 000 kroner, legges det årlig til 90 500 kroner i beholdningen din. 

Offentlig tjenestepensjon gjelder for alle som jobber eller har jobbet der man gjennom lov eller tariffavtale har rett på offentlig tjenestepensjon.

Typisk gjelder dette ansatte i stat og kommune og helsevesenet, men også noen andre grupper.  

Fra 2020 er det innført en ny offentlig tjenestepensjon for ansatte som er født i 1963 og senere, mens de som er født i 1962 eller tidligere har beholdt den gamle ordningen.

For å være en del av offentlig tjenestepensjon må man ha minst 20 prosent stilling.  

I gammel ordning var det krav om minst tre års tjenestetid for å beholde opptjente rettigheter dersom du sluttet i stillingen før du kunne ta ut pensjon. Du fikk da en såkalt oppsatt pensjonsrett. 

I ny offentlig tjenestepensjonsordning er det et vilkår for oppsatt pensjonsrett at du har vært minst ett år i stilling før du slutter.

Har du mindre enn tre års opptjening i gammel ordning, men fortsatte i stillingen etter innføringen av ny ordning, er det et vilkår for å beholde opptjeningen i gammel ordning at opptjening i ny og gammel ordning til sammen utgjør tre års opptjening.

I privat sektor ble obligatorisk tjenestepensjon innført i 2006.

Arbeidsgiver må etablere en tjenestepensjonsordning dersom det er minst to ansatte i virksomheten som minst jobber 75 prosent stilling, eller minst en ansatt uten eierinteresser.

Tjenestepensjon er kollektive ordninger som gjelder for alle som jobber i bedriften.

Når det er opprettet en tjenestepensjonsordning, gjelder den for alle ansatte over 13 år.

Det finnes tre forskjellige modeller for privat tjenestepensjon; innskuddspensjon, ytelsespensjon og hybridpensjon.

Innenfor hver ordning er det store variasjoner for hvor mye som spares opp og hvor mye ordningen er verdt for den enkelte.

Dersom tjenestepensjonsordningen ikke er fastsatt i en tariffavtale, er det opp til arbeidsgiver å opprette eller endre tjenestepensjonsordningen.

Jobber du minst tolv måneder i en virksomhet i privat sektor med en tjenestepensjonsordning som omfatter ytelsespensjon eller hybridpensjon, får du med deg de oppsparte pensjonsmidlene når du slutter.

Du får da:

• en fripolise for ytelsespensjon,  
• og et pensjonsbevis om du har hybridpensjon. 

Har du innskuddspensjon samles opptjent pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere på en egen pensjonskonto. Sammenslåing av pensjonsavtaler skjer automatisk hos arbeidsgivers pensjonsleverandør, men du kan velge en annen leverandør hvis du ønsker det.

Les mer om de ulike pensjonsmodellene i privat sektor her.

Ordningen med egen pensjonskonto ble innført fra januar 2021.

Les mer medlemstilbudet om egen pensjonskonto hos vår samarbeidspartner Kron.

Mange, men ikke alle arbeidstakere, har også AFP.

I offentlig sektor har vi fra 2020 to AFP-ordninger, en tidligpensjonsordning for dem som er født i 1962 og tidligere, og en tilleggspensjonsordning for dem som er født i 1963 og senere.  

I privat sektor finnes en felles AFP-ordning som virksomhetene kan slutte seg til gjennom en tariffavtale.

Dette er en tilleggspensjon som utbetales livet ut i tillegg til folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonen.  

Slutter du i stillingen som gir rett til AFP og begynner i ny jobb som ikke har en AFP-ordningen, får du ikke med deg noen opptjening.

For å få AFP må du ha stått i stillingen på pensjoneringstidspunktet, og i tillegg ha vært i jobb i en bedrift som har AFP i minst syv av de ni siste årene før du fyller 62 år.