En oversikt over pensjonssystemene i Norge

Pensjonssystemet

Alderspensjonen din består av tre deler:

• én del fra folketrygden,
• én del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere
• og én del som du eventuelt sparer selv.

Alderspensjonen fra folketrygden er grunnmuren i det norske pensjonssystemet og skal sikre alle en grunnleggende inntektssikring når vi blir gamle.

Alle som bor i Norge er medlemmer i folketrygden. Rett til alderspensjon tjenes opp gjennom inntekt og botid. Pensjonen tjenes opp etter ulike regler for ulike aldersgrupper:

• Er du født i 1963 eller senere tjenes alderspensjonen opp i din egen pensjonsbeholdning som kan sammenlignes med en bankkonto. Hvert år sparer du opp 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G (Grunnbeløpet i folketrygden som justeres årlig).
• Er du født i 1953 eller tidligere tjener du opp alderspensjon etter den gamle folketrygdmodellen. For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.
• Er du født i perioden 1954 til 1962 vi pensjonen din tjenes opp og beregnes delvis etter nye og delvis etter gamle regler.

Folketrygdens alderspensjon utbetales livsvarig. Årlig pensjon blir lavere jo tidligere uttaket starter og høyere desto lenger du står i arbeid og venter med å ta ut pensjonen.

Tidspunktet for når folketrygdens alderspensjon kan tas ut vil variere med ulike årskull:

• Du som er født i 1963 eller tidligere kan ta ut alderspensjonen fra 67 år, uavhengig av hvor mye som er opptjent. Dersom opptjeningen er tilstrekkelig til å overstige det laveste, garanterte pensjonsnivået, kan pensjonen tas ut fra et valgfritt tidspunkt i perioden 62-67 år og opptjeningen kan fortsette helt til 75 år.
• Fra og med 1964-kullet vil disse tre aldersgrensene på 62 år (tidlig uttak ved tilstrekkelig opptjening), 67 år (ubetinget rett til alderspensjon) og 75 år (opptjeningsgrense) øke gradvis for hvert årskull.

Les mer om folketrygdens alderspensjon på Alderspensjon - nav.no.

Du kan finne informasjon om hvilke regler som gjelder for ditt årskull og du kan logge deg inn og finne ut hva du har tjent opp, når du kan ta ut pensjonen og hvor mye du får i årlig pensjon ved ulike uttakstidspunkter.

I tillegg til folketrygdens alderspensjon har nesten alle arbeidstakere tjenestepensjon, uansett om du jobber i privat eller offentlig sektor.

Ordningene er ulike i offentlig og privat sektor og i privat sektor er det store ulikheter mellom virksomhetene både når det gjelder alderspensjonens størrelse, om det er AFP og om ordningen også omfatter uførepensjon.

Offentlig tjenestepensjon gjelder for alle som jobber eller har jobbet der man gjennom lov eller tariffavtale har rett på offentlig tjenestepensjon. Typisk gjelder dette ansatte i stat og kommune og helsevesenet, men også noen andre grupper.  

Offentlig tjenestepensjon omfatter både alderspensjon, uførepensjon og AFP.

Fra 2020 er det innført en ny offentlig tjenestepensjon for ansatte som er født i 1963 og senere.

Født i 1963 eller senere

Den nye offentlige tjenestepensjonen for deg som er født i 1963 eller senere er en ren spareordning hvor det du har tjent opp fordeles på antall år som pensjonist ut fra uttakstidspunktet (når utbetalingen starter) og forventet levealder for ditt årskull.

Dersom du fyller vilkårene for tilknytning til ordningen, er du omfattet av den nye offentlige AFP-ordningen som gjelder fra 2025. Dette er en tilleggspensjon som utbetales livsvarig i tillegg til folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonen. AFP beregnes av opptjening i folketrygden.

Dersom du jobber i offentlig sektor, men ikke har jobbet tilstrekkelig lenge i en AFP-virksomhet til å fylle kvalifiseringsreglene for AFP, tjener du i stedet opp rett til en ny type tilleggspensjon som kalles betinget tjenestepensjon. Denne tjenes opp fra inntekt i stillingen din i offentlig sektor.

Født i 1962 eller tidligere

Du som er født i 1962 eller tidligere har beholdt den gamle ordningen hvor alderspensjonen beregnes til 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening på 30 år eller mer.

Den gamle offentlige AFP-ordningen er også beholdt for deg. Dette er en tidligpensjonsordning for deg som slutter i stillingen i perioden 62-67 år.

Sjekk hvilke regler som gjelder for deg, hva du har tjent opp og hvor mye du vil få utbetalt på hjemmesidene til din pensjonsleverandør.

I privat sektor ble obligatorisk tjenestepensjon innført i 2006. Før var det frivillig for virksomhetene og derfor er det ikke alle som har opptjening før dette tidspunktet.

Tjenestepensjon i privat sektor kan være tariffestet, men det vil normalt være opp til arbeidsgiver å fastsette og endre modell og hvor mye som skal spares. Uførepensjon er en frivillig del av privat tjenestepensjon og det er derfor ikke alle virksomheter som har dette.

AFP i privat sektor forutsetter tariffavtale som tilslutter bedriften til fellesordningen for AFP i privat sektor.  

Tjenestepensjon er kollektive ordninger som gjelder for alle ansatte i bedriften over 13 år.

Det finnes nå to modeller for privat tjenestepensjon: innskuddspensjon og hybridpensjon. Før fantes det en tredje modell kalt ytelsespensjon. Selv om virksomheten du jobber i ikke lenger har en slik ordning, kan det hende du har en avsluttet opptjening som kommer til utbetaling når du når den alderen som var fastsatt i ordningen.

Innenfor hver ordning er det store variasjoner for hvor mye som spares opp og hvor mye ordningen er verdt for den enkelte.

Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er den vanligste pensjonsordningen i privat sektor. Dette er en ren spareordning og sparesatsen skal være på minst to prosent av en inntekt opp til 12 G (folketrygdens grunnbeløp).

Om bedriften ønsker det kan sparesatsen, eller innskuddet, være høyere enn to prosent, maksimalt syv prosent av all lønn inntil 12 G.

Virksomheten kan også fastsette en tilleggssats på inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G. Det er da en form for kompensasjon for at du ikke får opptjening i folketrygden for den delen av inntekten din som overstiger 7,1G.

Du kan også betale et eget innskudd dersom det er fastsatt i ordningen. Den skal maksimalt være fire prosent av inntekten din, innenfor 7,1 og 12 G.

Utbetalingen av de oppsparte pensjonsmidlene fordeles på minimum ti år, men må minst vare frem til du er 75 år. Tar du ut pensjonen når du er 62 år, betyr det at midlene må fordeles over minst 13 år. Fordi innskuddspensjon ikke utbetales livsvarig, skal den heller ikke levealdersjusteres. Beregningen er enkel; Det beløpet som er spart opp fordeles på så mange år pensjonen kommer til utbetaling.

For alle som er født i 1964 eller senere vil tidspunktet for når du kan ta ut pensjonen og hvor lenge den kan tjenes opp forskyves gradvis for hvert årskull.

Har du innskuddspensjon samles opptjent pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere på en egen pensjonskonto. Sammenslåing av pensjonsavtaler skjer automatisk hos arbeidsgivers pensjonsleverandør, men du kan velge en annen leverandør hvis du ønsker det.

Ordningen med egen pensjonskonto ble innført fra januar 2021. Les mer om medlemstilbudet egen pensjonskonto hos vår samarbeidspartner Kron.

Hybridpensjon

Hydridpensjon er en slags hybridløsning mellom innskuddspensjon og den gamle ytelsespensjonen som var livsvarig og lignet på offentlig tjenestepensjon ved at den gjerne ble beregnet til 66 prosent av sluttlønn.

Hybridordningen ligner på innskuddspensjon i opptjeningstiden ved at det er en spareordning innenfor de samme sparegrensene som innskuddspensjon. Den største forskjellen mellom innskuddspensjon og hybridpensjon er at hybridpensjonen i all hovedsak skal utbetales livsvarig.

Hybridpensjonen tjenes opp med innskudd på minimum to og maksimalt syv prosent for inntekt opp til 12G, og med mulighet for et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 og 12G.

Mange, men ikke alle arbeidstakere, har AFP i tillegg til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen hos arbeidsgiver.

I offentlig sektor har vi fra 2025 to AFP-ordninger, en tidligpensjonsordning for dem som er født i 1962 og tidligere, og en tilleggspensjonsordning for dem som er født i 1963 og senere.  

I privat sektor finnes en felles AFP-ordning som virksomhetene kan slutte seg til gjennom en tariffavtale. Dette er en tilleggspensjon som utbetales livet ut i tillegg til folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonen.  

Slutter du i stillingen som gir rett til AFP og begynner i ny jobb som ikke har en AFP-ordningen, får du ikke med deg noen opptjening. Men begynner du i en ny stilling med rett til AFP, beholder du kvalifiseringstiden fra det tidligere arbeidsforholdet.

For å få AFP må du ha stått i stillingen på pensjoneringstidspunktet, og i tillegg ha vært i jobb i en bedrift som har AFP i minst syv av de ni siste årene før du fyller 62 år. På grunn av de nye reglene for når folketrygdens alderspensjon kan tas ut, vil dette skjæringstidspunktet sannsynligvis endres for alle som er født i 1964 eller senere. Dersom du vurderer å bytte jobb etter fylte 55 år anbefaler vi at du undersøker grundig hvilke konsekvenser dette kan ha for retten til AFP.

Pensjonspengene er det du skal leve av når du blir pensjonist. Økonomien består både av en inntektsside og en utgiftsside, så nedbetaling av gjeld er også en god måte å sikre økonomien etter endt yrkesaktivitet.

Det finnes mange måter å spare på som kan spe på den totale pensjonsbeholdningen din.

Du står helt fritt til å velge hvordan du vil spare, men bruk litt tid på å gjøre deg kjent i markedet og hva det innebærer av risiko.  

Hvis du er medlem av Samfunnsviterne kan du inngå en pensjonsavtale med Kron, som også har ekstra gode priser på fond og individuell pensjonssparing (IPS).

Er du usikker på hva du kan forvente i pensjon, eller har andre spørsmål knyttet til den private pensjonsordningen din?

Da skal du vite at vi tilbyr deg som har privat tjenestepensjon pensjonsveiledning til rabattert pris.