Samfunnsviternes standpunkter om læring i arbeidslivet

Vedtatt av hovedstyret i sak 62-18, 6. september 2018.

• Etter- og videreutdanning bør inngå som en viktig del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, som det kan forhandles om på sentralt, lokalt og individuelt nivå på samme måte som det kan forhandles om lønn og andre rettigheter og plikter.
  
  
• Det er behov for forskjellige finansieringsordninger for etter- og videreutdanning, slik at ulike grupper og virksomheter i arbeidslivet skal kunne få like muligheter til deltagelse og investering i kompetanseutvikling.
  
  
• Etter- og videreutdanning må i størst mulig grad gi ordinær lønn, med full opptjening av feriepenger, folketrygdpensjon og tjenestepensjon og uten tap av sosiale rettigheter, som sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og uføreytelser. I den grad det gis kompetansepermisjon uten lønn, eller med delvis lønn, må sosiale rettigheter fortsatt være i behold.
  
  
• Eventuell utvidelse av lånerammene i Statens lånekasse for utdanning etter fylte 45 år må kun være et ekstra tilbud og må ikke innebære at finansieringsansvaret for nødvendig etter- og videreutdanning pålegges den enkelte gjennom økt gjeldsbyrde.
  
  
• Det er behov for både tariffbestemmelser og lovfestede, universelle modeller for finansiering og deltakelse i etter- og videreutdanning.
  
  
• Partene i arbeidslivet bør ha en aktiv rolle i utforming, forvaltning og finansiering av etter- og videreutdanning i arbeidslivet.
  
  
• Etter- og videreutdanning må være tilgjengelig for langtidsledige uten tap av dagpengerettigheter.
  
  
• NAVs virkemiddelapparat bør videreutvikles for å være treffsikkert også for akademikere.