Høring om endringer i arbeidsmiljøloven

Innledning

Arbeidstidsbestemmelsene skal balansere ulike behov for arbeidstakere, virksomheter og kunder. Mange virksomheter opererer i et globalt marked og kunder, brukere og samfunnet som sådan har nye forventninger om åpningstider og tilgjengelighet. Anerkjennelsen av arbeidstakernes individuelle behov og preferanser øker. Det er ikke lenger slik at alle arbeidstakere har lik rytme, like karriereløp eller samme behov for å være tilstede på arbeidsplassen for å løse sine oppgaver. Samfunnsviterne mener at arbeidstidsbestemmelsene i liten grad har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Samfunnsviterne mener derfor at det er behov for å tenke nytt om hvordan behovet for fleksibilitet kan møtes innenfor et godt og fornuftig arbeidstakervern. 

Samfunnsviterne mener det er behov for å styrke vernet for mange arbeidstakergrupper og at vern og fleksibilitet i større grad burde vært vurdert i sammenheng, for eksempel slik at den store gruppen av arbeidstakere som i dag er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, kunne oppnådd et styrket vern samtidig som de hadde vært sikret den nødvendige fleksibiliteten. Dette er problemstillinger som ikke er forsøkt løst i denne revisjonen av arbeidsmiljøloven, men som det er viktig å jobbe videre med framover. 

Endringene i hvordan vi jobber og hvordan vi tenker om arbeid stiller nye krav til ledelse og nye vurderinger av individets og de lokale parters kompetanse til å vurdere egne behov og løsninger. Behovet for vern vil ikke være likt for alle arbeidstakere, men må være tilpasset arbeidets art og de konkrete helsebelastningene. At det faktisk inngås avtaler om plassering av arbeidstid og hvile er derfor viktig for at arbeidsgiver og arbeidstaker skal skape bevissthet om det konkrete vernebehovet og avstemme gjensidige forventninger til arbeidsinnsats og tidsbruk. På denne måten tydeliggjøres også det ansvaret som påhviler arbeidsgiver for at arbeidstakerne får tilstrekkelig hvile.

Samfunnsviterne mener at det er viktig å skille mellom diskusjonen om hva som bør være lovlige grenser for plassering av arbeidstid og diskusjonen om hvilke elementer som kan inngå i konkrete arbeidstidsforhandlinger. Arbeidsintensive perioder skal primært kompenseres med hvile. Økonomisk kompensasjon fjerner ikke negative helseeffekter ved intensivt arbeid over tid.

Arbeidstid

Samfunnsviternes arbeidstidspolitikk er basert på prinsipper om vern, fleksibilitet, individuelle og bransjebestemte behov og avtaleadgang på individuelt og lokalt nivå. Hensynet til at arbeidstidsbestemmelsene skal være enkle å forstå og anvende, er også viktig.

Samfunnsviterne støtter hovedlinjene i Akademikernes utkast til høringsuttalelse vedrørende arbeidstid. Vi ønsker større fleksibilitet i forhold til plassering av arbeidstiden, men ikke
utvidelse av det samlede årsverket. 

Samfunnsviterne ønsker en annen løsning enn den som foreslås i høringsutkastet når det
gjelder kompetanse til å dispensere fra arbeidstidsbestemmelsene:

• Der det lokal enighet mellom partene på arbeidsplassen om en konkret arbeidstidsordning, mener Samfunnsviterne at Arbeidstilsynet skal gis kompetanse til å dispensere fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.  
• Individuelle avtaler kan på tilsvarende måte godkjennes av Arbeidstilsynet. En slik ordning kan bidra til å skape fleksible ordninger innenfor lovens rammer, slik at færre
  arbeidstakere unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Dette vil styrke vernet for arbeidstakere med ledende eller særlig uavhengige stillinger. 
• I den grad Arbeidstilsynet har eller gis kompetanse til å godkjenne arbeidstidsordninger, må rammene for dispensasjonskompetansen være på samme nivå som den kompetanse
  som i dag er tillagt fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvist- eller tjenestetvistloven.  
• Samfunnsviterne stiller spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av dispensasjonskompetansen som er tillagt fagforeninger med innstillingsrett, og mener det er bedre for et samlet arbeidsliv heller å styrke arbeidstilsynets dispensasjonskompetanse. 
• Midlertidige ansatte bør på lik linje med faste ansatte gis mulighet til å avtale fleksible arbeidstidsordninger. Samfunnsviterne mener at forslaget om at midlertidig ansatte ikke
  skal kunne avtale gjennomsnittsberegning etter en utvidet grense for daglig arbeidstid, virker kompliserende og upraktisk.

Samfunnsviterne slutter seg til de uttalelsene som foreslås i forhold til endringer i reglene om overtid og arbeid på søn- og helgedager. Behovet for fleksibilitet må ivaretas ved avtaler på
lokalt eller individuelt nivå og arbeidsgivers styringsrett bør ikke utvides.

Midlertidig ansettelse

Samfunnsviterne kan slutte seg til mange av de synspunkter som fremmes i Akademikernes utkast til høringsuttalelse om regler for midlertidig tilsetting.

Fast ansettelse skal fortsatt være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samfunnsviterne mener at bruken av langvarige midlertidige ansettelser er et betydelig problem, og etterlyser innstrammingstiltak med fokus på sykehus og universiteter og høyskoler. Det er etter vår mening behov for en helhetlig regulering av adgangen til midlertidig ansettelse i alle deler av norsk arbeidsliv, og vi etterlyser en harmonisering av arbeidsmiljølovens, tjenestemannslovens, universitets- og høgskolelovens og andre særlovers regler om midlertidig tilsetting. Lovgiver må følge opp temaet i det videre arbeidet med å skape trygge og fleksible rammer for arbeidslivet. 

Samfunnsviterne mener at det ikke er forskningsmessig belegg for å forvente at økt adgang til å ansette midlertidig vil være av vesentlig betydning for grupper som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Næringslivet må også ta sitt ansvar for å inkludere ulike arbeidstakergrupper, men det er grunnlag for å anta at innføring av kortvarig midlertidighet i første rekke vil svare på virksomhetenes behov for raske ansettelser med lav risiko, ikke på innpassbehovene til arbeidstakerne. Virksomhetenes behov er imidlertid viktige i seg selv, både for verdiskapningen i samfunnet og for å opprettholde stabile virksomheter med trygge arbeidsplasser. Samfunnsviterne er derfor positiv til forslaget om å åpne for midlertidig ansettelse i inntil ett år uten særskilt begrunnelse, dog slik at det samlede omfanget av midlertidig tilsetting ikke øker når kortvarige og langvarige midlertidige tilsettingsforhold vurderes under ett. Midlertidig ansettelse utover ett år må særskilt begrunnes i arbeidsavtale, og være hjemlet i lov. 

Øvrige forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes uttalelser om aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og adgangen til å fastsette bedriftsinterne aldersgrenser. Samfunnsviterne
ønsker seg primært aldersubestemte regler for arbeidslivet slik at verken stillingsvernet eller styringsretten påvirkes av alder, men mener at aldersgrensen minst bør heves til 75 år
dersom det fortsatt skal være en generell aldersgrense i arbeidsmiljøloven. Tilsvarende bør det lovfestes en nedre aldersgrense for bedriftsinterne aldersgrenser dersom adgangen til å
videreføre slike aldersgrenser videreføres. 

Samfunnsviterne slutter seg også til Akademikernes utkast til høringsuttalelse i forhold til endringer i arbeidsmiljølovens straffebestemmelser, vilkår for utleie fra bemanningsbyråer og søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie. Når det gjelder bortfall av søksmålsretten er det viktig at bortfallet erstattes med utvidelse av Arbeidstilsynets håndhevingskompetanse. 

Samfunnsviterne er opptatt av at Akademikerne, hvis mulig, avgir samlet høringsuttalelse på de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven. Vi vil derfor subsidiært støtte Akademikernes utsendte forslag til høringssvar, dersom det oppnås enighet om dette.

Med vennlig hilsen

Gunn Elisabeth Myhren

Generalsekretær
Samfunnsviterne