Innspill til Arbeids- og sosialdepartementet vedrørende reguleringen av arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Samfunnsviterne sendte følgende innspill til Akademikerne september 2020

Våre foreløpige innspill til forskriften/annen regulering av hjemmekontor:

• Forskriften av 2002 bør moderniseres. Formålet med forskriften bør tydeliggjøres.
• Formålet ved å regulere krav til hjemmekontor synes i særlig grad å måtte være hensyn til ansattes HMS/arbeidsmiljø.
• Forskriften/annet regelverk ihht hjemmekontor bør ikke oppstille strenge rammer for hjemmearbeid, arbeidslivet har behov for fleksible løsninger fremover.
• Forskriften av 2002 trekker gjennomgående opp rigide rammer rundt hjemmekontor, blant annet relatert til arbeidstid (§ 6) og ved å stille krav om avtale med spesifisert innhold (§ 2).
• Konsekvensene av at vilkårene i forskriften ikke overholdes, fremtrer som uklare.
• Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er behov for å regulere arbeidstid på hjemmekontor annerledes enn arbeid på «utekontor». Trengs slike regler, og i så fall hvorfor?
• Det er grunn til å stille spørsmål ved kravet til avtalt hjemmekontor, samt de spesifikke krav som oppstilles § 2. Trengs slike regler, og i så fall hvorfor? Forskriftens krav samsvarer for øvrig ikke med gjeldende rett for ledende og særlig uavhengige stillinger, som selv styrer når og hvor arbeidet utføres, og sin arbeidstid.

Innspill knyttet til yrkesskadedekning ihht hjemmekontor

• Poenget med å ta opp temaet yrkesskadedekning in sammenheng med ASD`s initiativ, er ikke nødvendigvis å endre gjeldende rett. Fokus kan snarere være å avklare, bevisstgjøre og tydeliggjøre rammene for ansatte på hjemmekontor.
• Dersom yrkesskadedekningen ikke kan demme opp for at ansatte på hjemmekontor har større risiko for å falle utenfor yrkesskadedekning, bør andre løsninger diskuteres - som forsterkede forsikringsordninger på arbeidsgivers hånd.

Noen tanker rundt gjeldende rett og hvilke utfordringer som kan oppstå ihht yrkesskadedekning

• Formålet med lovpålagt yrkesskadedekning er at alle ansatte skal være beskyttet mot den risiko man har ved å være i jobb. Risikoen skal avgrenses mot den risiko som kunne oppstått på fritiden, som del av hverdagslivet ellers.
• De såkalte bedriftsvilkårene innebærer at man for å kunne få yrkesskadeerstatning må ha vært «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».
• Det er ihht bedriftsvilkårene enighet om at arbeidsstedet er der arbeidstaker til enhver tid utfører sitt arbeid. Dette gjelder alle med utstrakt reisevirksomhet, og ansatte som har hjemmekontor enten fast eller bare av og til. Her kan forskriften om hjemmekontor av 2002 kanskje bidra til usikkerhet. Dette gjelder også øvrig innhold i forskriften. Dette gjelder selv om forskriften av 2002 ikke har som formål å regulere vilkårene for yrkesskadeerstatning. Reglene om yrkesskadeerstatning er nedfelt i folketrygdloven og lov om yrkesskadeforsikring (tosporet system)
• Det er i relasjon til yrkesskade svært vanskelige skjønnsmessige vurderinger som må tas. På hjemmekontor kan skillet mellom når arbeidstaker er på jobb og når hen ikke anses å være på jobb bli uklart. Regelverk og bevissituasjonen rundt hjemmekontor bør gjennomgås og diskuteres, ihht vurderinger av bedriftsvilkårene og ikke minst kriteriet «i arbeid».
• Ihht gjeldende rett kan arbeidstaker synes svakere beskyttet på hjemmekontor dersom en ulykke oppstår, unntatt hvis denne åpenbart skyldes arbeidet. For akademiske yrker kan en åpenbar årsakssammenheng være krevende å påvise i praksis.
  Arbeidstaker vil gjennomgående være dekket i matpausen i kantinen på arbeidsplassen, men vel ifølge gjeldende rett trolig ikke bli hørt med at matpausen hjemme er yrkesskadedekket
  
  Vi håper våre innspill kommer til nytte.