Innspill til Arbeids- og sosialkomiteen om statsbudsjettet for 2021

Samfunnsviterne er fagforeningen for samfunnsvitere og humanister med master- eller doktorgrad, samt studenter. Vi har 15 000 medlemmer og er tilsluttet Akademikerne. Vi jobber for økt sosial bærekraft og et inkluderende, innovativt og fleksibelt arbeidsliv med rom for at alle kan bidra til oppgaveløsningen.

Samfunnsviterne er bekymret for den sosiale bærekraften i Norge. Ulikhet, utenforskap og fattigdom øker, til tross for at vi har forpliktet oss til å redusere ulikhet gjennom arbeidet med FNs bærekraftmål. Ti prosent av befolkningen lever i en husholdning med vedvarende lavinntekt og andelen øker årlig. All erfaring tilsier at økonomiske kriser rammer utsatte grupper aller hardest, og dermed har en negativ utvikling sannsynligvis fått ekstra kraft med koronapandemien.

Fattigdom har store negative konsekvenser for livskvalitet, helse, evne til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og for barns muligheter til deltakelse og utvikling. Ulikhet i et samfunn har også samfunnsmessige konsekvenser i form av økt sosial uro, redusert tillit mellom borgerne, redusert tillit til myndighetene og lavere oppslutning om velferdsstaten. Økonomisk frihet er også en viktig forutsetning for å kunne utnytte politisk frihet. Stor økonomisk ulikhet i et samfunn vil derfor også kunne ha negative konsekvenser for demokratiet.

Et hovedanliggende i økonomiske nedgangstider er å skape vekst, aktivitet og arbeidsplasser. Økonomisk vekst er imidlertid bare bærekraftig hvis den ikke går på bekostning av mennesker og miljø. Vi tror det er mulig å bevare naturressursene, ta vare på folk og samtidig skape økonomisk vekst.

Dersom vi som samfunn mener alvor med arbeidslinja, må vi velge tiltak og politiske løsninger som fremmer arbeid og helse gjennom å skape reell inkludering, reell tilgang på arbeid og reell oppfølging, framfor symbolpolitikk og politiske mantraer om innstramminger og kutt som medisin for komplekse og sammensatte utstøtingsmekanismer.

For å hindre økt ulikhet, fattigdom og utenforskap foreslår vi

• Karens på arbeidsavklaringspenger må reverseres
• Forsterket innsats rettet mot unge uføre
• Fleksibel sykepengeordning der gradert uttak gir forlenget periode
• Deltidsrett for delvis uføre

Karens på arbeidsavklaringspenger må reverseres

Vi mener at karensperioden for AAP, som ble innført i 2018, må reverseres slik at kronisk syke ikke presses over på økonomisk sosialhjelp og dermed havner i en enda vanskeligere økonomisk situasjon. Karensreglene bidrar ikke avklaring eller gjeninntreden i arbeidslivet, men til utstøting fra arbeidslivet, ytterligere svekket helse og sammensatt fattigdomsproblematikk. Tall fra Nav viser at karensreglene ikke skaper økt yrkesdeltakelse. Antall mottakere av AAP sank i 2018 etter innføring av karensreglene, men tallet øker i starten av 2020. Nav sier i en analyse at økningen i stor grad kan tilskrives personer som tidligere har mottatt AAP og som kom tilbake på ytelsen. NAV fører ingen eksakt statistikk over personer som kommer tilbake til AAP etter endt karensperiode, men sier de «antar at dette gjelder en betydelig andel av de som nå kommer tilbake på AAP i 2020». Av de som starter på AAP i 2020 vil så mange som 40 prosent ha mottatt AAP tidligere. De aller fleste av disse vil før ny rett til AAP i 2020 ha vært registrert med nedsatt arbeidsevne uten kjent ytelse. De vil i henhold til Nav i mindre grad ha hatt arbeidsinntekt eller andre ytelser fra NAV. Når det gjelder overgang fra AAP til arbeid, har andelen økt marginalt etter 2018 for alle AAP-mottakere under ett. Analyser har samtidig vist at for enkelte grupper, som er særskilt påvirket av regelverksendringene fra 2018 og som i praksis har fått en forkortet stønadsperiode og innføring av karens, er det enten ingen endring eller en svak reduksjon i sannsynligheten for å være i jobb etter avgang fra AAP (Lima og Grønlien 2020).

Samfunnsviterne mener at retten til AAP må bestå så lenge arbeidsavklaringen faktisk pågår. Den som faller ut av arbeidslivet må ha tid og trygghet slik at alle ressurser kan rettes inn på å bli friskere for å kunne benytte arbeidsevnen så godt som mulig.

Forsterket innsats mot unge uføre

Samfunnsviterne mener at det er har vært uklokt å foreta kutt i de økonomiske stønadene til unge i alderen 18-30 år. Utrygge økonomiske rammer bidrar ikke til økt mestring eller arbeidsevne, men båndlegger allerede pressede ressurser og er en effektiv utstøtingsmekanisme. Tall fra Nav viser at denne gruppen enten har medfødte utviklingshemninger eller psykiske lidelser, og en svært sammensatt problematikk. Disse ungdommene trenger tett oppfølging, medisinsk behandling og støtte til å mobilisere alle sine ressurser slik at de kan fullføre utdanning og etablere seg i arbeidslivet. Vi følger også opp dette punktet i vårt innspill til Utdannings- og forskningskomiteen.

Fleksibelt uttak av sykepenger

Vi støtter Sysselsettingsutvalgets forslag om at sykepengeordningen bør gjøres mer fleksibel ved at uttak av graderte sykepenger gir en tilsvarende forlengelse av sykepengeperioden. Dette vil stimulere til økt gradering, styrke tilknytningen til arbeidsplassen og legge til rette for utprøving av arbeidsevnen over lengere tid. Stillingsvernet under sykdom og arbeidsgivers oppfølgingsansvar må forlenges tilsvarende. I motsetning til Sysselsettingsutvalgets forslag, er det imidlertid vårt klare syn at kompensasjonsgraden i sykepengeperioden må ligge fast.

Deltidsrett for delvis uføre

Samfunnsviterne arbeider for et arbeidsliv hvor det er mulig å bidra gjennom et langt liv og i ulike faser med familie, helseutfordringer, alderdom og endringer i arbeidsmarkedet. Det betyr blant annet en mer fleksibel tilnærming til graderte stillingsstørrelser.

I dagens arbeidsliv er det vanskelig for mange arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne å beholde eller skaffe seg arbeid i redusert stilling. Vi foreslår derfor at det legges til rette for til at hele stillinger lyses ut med rett til deltid for delvis arbeidsføre. Plikten til å bidra med sin restarbeidsevne må samsvare med mulighetene for å få eller beholde arbeid i redusert stillingsprosent. Utlysning av deltidsstillinger er ikke noen løsning, for dette kan øke problemet med ufrivillig deltid. Vi mener at retten til deltid må være like selvsagt som retten til heltid.