Les Samfunnsviternes innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Samfunnsviterne er en fagforening for samfunnsvitere og humanister. Vi har mer enn 15 000 medlemmer og er tilknyttet Akademikerne.

Økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er en forutsetning for sunn vekst. Samfunnsviterne ber regjeringen legge til rette for bærekraft innenfor disse tre dimensjonene. Et bærekraftig samfunn kjennetegnes av lav sosial ulikhet, tilrettelegging for løpende etter- og videreutdanning, grønn næringsutvikling og en velferdsstat tilpasset både lav- og høyinntektsgrupper. For å nå disse målene ønsker Samfunnsviterne at regjeringen:

- Styrker NAVs forutsetninger for både å håndtere økt belastning i forbindelse med pandemien, samt det langsiktige arbeidet med å utvikle etaten videre
- Kritisk gjennomgår resultater og virkemiddelbruk i ABE-reformen
- Styrker høyt utdannede arbeidstakeres reelle mulighet til etter- og videreutdanning
- Styrker de sosiale rettighetene for alle grupper for å begrense risikoen for sosial ulikhet, samt å sikre sosiale rettigheter for dem med inntekt over 6G
- Innfører folketrygdopptjening for utdanning og inntekt over 7,1G
- Legger enda bedre til rette for grønn næringsutvikling

Styrker NAVs forutsetninger for både å håndtere økt belastning i forbindelse med pandemien, samt det langsiktige arbeidet med å utvikle etaten videre
Covid-19 har satt NAV under et massivt arbeidspress. Pandemien utløste en markant økt belastning på etaten, og de ansatte har måttet tilpasse seg en ny normal som har vart lenge og som ser ut til å vare enda en god stund. Parallelt står NAV i store omstillings- og digitaliseringsprosesser der milliardinvesteringer gjøres for å utvikle og effektivisere etaten videre. Imidlertid er det utfordrende å beregne gevinstene ved disse prosjektene. Samfunnsviterne etterlyser mer systematisk gjennomgang av avsluttede prosjekter for å høste læring før innføring av nye. Mye av NAVs arbeid handler om å følge opp enkeltindivider i sårbare og komplekse livssituasjoner, et arbeid som vanskelig lar seg overlate til digitale verktøy. Samfunnsviterne ønsker økt politisk realitetsorientering når det kommer til hvilke ambisjoner man skal ha til effektiviseringen av disse prosjektene.

Kritisk gjennomgang av ABE-reformen
Samfunnsviterne støtter ABE-reformens målsetning om effektivisering og utvikling av statlig sektor, men mener "ostehøvelprinsippet" er uheldig og for lite målrettet med tanke på reformens målsetting. Det er derfor viktig å lytte til de mange kritiske innspill som allerede er kommet og evaluere hvorvidt reformen er utformet på en hensiktsmessig måte. Er det andre virkemidler som kan være mer presise? Fem år etter at ABE-reformen ble innført er erfaringsgrunnlaget godt nok til at en slik vurdering kan gjennomføres, og Samfunnsviterne ber regjeringen iverksette en slik gjennomgang før reformen videreføres.

Styrking av etter- og videreutdanning
Teknologiutvikling endrer kompetansekravene raskt, og kompetanse er ferskvare. Muligheter til faglig oppdatering og til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter må til for at flere skal kunne stå i jobb i 40-50 år fremover.

Satsing på etter- og videreutdanning, samt finansiering av andre kompetansehevende tiltak for ansatte, gjerne rettet mot teknologi, er blant de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre for å ruste seg for fremtiden.

Insentiver for fleksibelt EVU-tilbud i UH-sektorens finansieringssystem
Finansieringsmodellen i UH-sektoren er i dag knyttet opp mot gradsstrukturen. For å legge til rette for nødvendig kompetanseheving gjennom hele karrieren, mener Samfunnsviterne det er behov for at UH-sektoren får en finansieringsmodell og insentiver i finansieringssystemet som bidrar til større grad av fleksibilitet i utdanningstilbudet, slik at etter- og videreutdanningstilbudet er relevant for og tilpasset ansatte i jobb. Det bør i større grad legges til rette for bruk av digitale løsninger som gir like muligheter for læring og utvikling av kompetanse, uavhengig av hvor folk bor. Økende bruk av digitale verktøy og teknologi i arbeidslivet påvirker arbeidstakernes kompetansebehov og gir framvekst av nytt næringsliv. Det er derfor viktig med utbygging av bredbånd-/fiber-dekning i hele landet.

Hindre ulikhet i arbeidslivet gjennom økt digital kompetanse
Å styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken for å utnytte den teknologiske utviklingen og sikre nødvendig omstilling, er et av tiltakene i den nasjonale kompetansepolitiske strategien for perioden 2017-2021 (NKPS), som regjeringen og partene i arbeidslivet er parter i. I en rapport om utviklingstrekk og utfordringer i dagens og framtidens arbeidsliv, utgitt av de nordiske arbeidstilsynsmyndighetene (Work today and in the future, 15. september 2020), fremheves ulik tilgang på digital kompetanse som en av hovedutfordringene i en utvikling mot fragmentering og større ulikhet i arbeidslivet.

Dersom omstillings-, digitalisering- og effektiviseringsprosessene skal lykkes, må kompetansen være til stede hos arbeidstakere og ledere. Våre undersøkelser blant medlemmer tyder imidlertid på at kompetansehevingstiltakene ikke holder tritt med omstillingsprosessene. Rammeverket for et godt etter- og videreutdanningstilbud for alle arbeidstakere, inkludert dem med høyere utdanning, er ennå ikke på plass, og kompetanseutviklingen blir dermed hengende etter. Omstillingsgevinstene blir dermed lavere enn mulig, og omstillingskostnadene blir tilsvarende høyere.

Økt arbeidsrelevans i utdanninger
Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse er en essensiell del av samfunnets kunnskapsberedskap og en viktig forutsetning for at langsiktige samfunnshensyn, menneskelige behov og grunnleggende verdier styrer valg og prioriteringer og ligger som premisser for samfunnsutviklingen. Alle studenter må få mulighet for studiepoenggivende praksis som en integrert del av studiene, fortrinnsvis både på bachelor- og masternivå. Relevant, studiepoenggivende praksis kan bidra til å styrke studentenes evne til å tenke bredt og utradisjonelt om hvordan de kan orientere seg mot gode og konstruktive karrierer som gagner både dem selv og et samfunn som trenger kunnskap, innovasjon og nye løsninger på tvers av fag og bransjer. Erfaringer viser også at studenter i praksis tilfører virksomhetene ny kunnskap og forståelse for hva ulike faggrupper kan bidra med for produktutvikling, markedsforståelse, helhetstenkning og utvikling. Gjennom studiepoenggivende praksis styrkes kandidatenes muligheter for raskt å komme i relevant arbeid. Styrket næringslivskontakt gjennom praksisopphold i bedrifter støttes også fra blant annet NHO. Regjeringen må derfor utvikle mekanismer og instrumenter som styrker disse samarbeidsarenaene i langt større grad enn det det er lagt opp til i dag.

Regjeringen har økt midlene til IKT-relaterte fag. Selv om digitalisering står sentralt framover er det også viktig å respondere på presset mot de konvensjonelle fagprofesjonene (transdisplinaritet) og framveksten av nye fagretninger. Slike fagretninger representerer ofte en hybrid mellom samfunnsvitenskapelig kompetanse og teknologisk kunnskap. Vi foreslår at det innføres et obligatorisk innføringskurs i teknologi (Ex-tek) for alle studenter som ikke studerer teknologi. Grunnleggende teknologiforståelse vil øke fagenes samtidsrelevans og gi humanister og samfunnsvitere bedre evne og mulighet til å bidra med nytenkning og innovativ verdiskapning som likeverdige partnere. Forståelsen for hvordan teknologi, kultur og samfunn henger sammen og påvirker hverandre, vil kunne bidra til utvikling av en teknologi som gagner både mennesker og samfunn.

Sosial sikkerhet for alle grupper

Økt eller fjernet tak på inntektsgrunnlaget for sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger.

Begrensning av sosial ulikhet er blant de viktigste virkemidlene i arbeidet for et bærekraftig samfunn. Om man skal lykkes med grønn næringsutvikling, opprettholde politisk tillit og sikre tilgang til kompetent arbeidskraft også i framtiden må man hindre frafall og klientifisering blant unge. Flere og flere unge blir uføre. Samfunnsviterne mener at det er har vært uklokt å foreta kutt i de økonomiske stønadene til unge i alderen 18-30 år. Utrygge økonomiske rammer bidrar ikke til økt mestring eller arbeidsevne, men båndlegger allerede pressede ressurser og er en effektiv utstøtingsmekanisme. Denne utviklingen rammer ikke bare enkeltmennesker, men svekker Norges framtidige konkurransekraft.

Heller enn å kutte i ytelser bør tiltak rettes mot å føre unge voksne og delvis uføre inn i arbeidslivet. Målet må være å hindre passivitet og gradvis gjøre dem i stand til å stå helt eller delvis på egne ben. Et konkret tiltak vil være å legge til rette for at hele stillinger lyses ut med mulighet for deltid for delvis uføre. Plikten til å bidra med sin restarbeidsevne må samsvare med mulighetene for å få eller beholde arbeid i redusert stillingsprosent.

Videre arbeid med tidlig og tverrfaglig innsats i skolen for å hindre frafall i videregående skole er et viktig fundament for den sosiale bærekraften, oppgaveløsningen og den enkeltes mulighet til å delta aktivt i arbeidslivet. Større fleksibilitet i skolen, rett til å fullføre og trygge rammer er nødvendig.

Gjennom pandemien har det politiske fokuset i stor grad vært rettet mot permitterte og de som til vanlig deltar i det ordinære arbeidslivet, men vi ser en signifikant merbelastning for de svakeste gruppene som ikke omfattes av tiltakspakkene knyttet til pandemien. Samfunnsviterne ønsker at viljen til fleksible løsninger og forlengede tiltaksperioder ikke begrenses til permitterte og friske, men også omfatter de med nedsatt arbeidsevne og andre utfordringer som har en lenger vei inn i et ordinært arbeidsliv. Vi ser også et behov for å få til mer fleksible løsninger dersom flere arbeidssøkere (spesielt med nedsatt arbeidsevne) skal klare å gjennomføre kompetansehevende tiltak som utdanning innenfor rammene for ytelser. Bedre ivaretakelse av sårbare grupper er en forutsetning for økt sosial bærekraft.

Styrke sosiale rettigheter for arbeidstakere med inntekt over 6G
Pandemien har tydeliggjort den iboende begrensningen ved dagens inntektssikringssystem. Arbeidstakere med inntekt over 6G har i dag svært lav kompensasjonsgrad ved sykdom og arbeidsledighet. Det er begrensede muligheter for å forsikre seg mot dette tapet individuelt, og Samfunnsviterne mener denne gruppen også må kunne sikres en rimelig grad av økonomisk sikkerhet gjennom at arbeidstakere kompenseres inntil 8G.

Folketrygdopptjening for utdanning og inntekt over 7,1G

Samfunnsviterne mener utdanning bør gi folketrygdopptjening på linje med arbeid. Folketrygden skal gi insentiver for arbeid, men kan og bør også gi insentiver for utdanning. Dels fordi utdanning er viktig for arbeid, og dels fordi arbeidstakere med høy utdanning har investert mye tid og penger på å bygge kompetanse til samfunnets beste. Samtidig har de ved en investering i høy utdanning gått glipp av tilsvarende tid til opptjening av rettigheter i folketrygden. Etter pensjonsreformen har kompensasjonen for investert tid som lå i besteårsregelen falt bort. På samme måte ga besteårsregelen og et høyere tak for inntektsgrunnlaget i den gamle folketrygden en viss opptjening og uttelling før akademikeres lønnsutvikling.

Legge til rette for grønn næringsutvikling
Det statlige virkemiddelapparatet bør styrkes og videreutvikles for å nå et bredere nedslagsfelt. Dagens virkemiddelapparat er omfattende, men oppleves samtidig uoversiktlig og tilpasset store bedrifter. For å nå de små og mellomstore bedriftene bør virkemiddelapparatet tydeliggjøres og tilpasses også disse bedriftene.

I denne forbindelse er også styrkingen av entreprenøraktiviteter viktig. Samfunnsviterne støtter Akademikerne i at følgende tiltak gjennomføres:

- Det innføres minstefradrag for enkeltpersonsforetak.
- Den fradragsberettigede innskuddsgrensen for sparing for næringsdrivende økes fra 7 % til 25,1 % for inntekter mellom 7,1 og 12 G.
- Det legges bedre til rette for god konkurranse i offentlige anskaffelser, slik at SMB'er lettere kan delta i anbudsrundene.

Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy som kan dreie leverandører av varer og tjenester i retning av sunn vekst. Samfunnsviterne er glade for at miljø skal vektlegges mer enn før i offentlige anskaffelser, men det stiller også krav til kompetanse blant innkjøperne. Det er store forskjeller på offentlige virksomheters evne til å gjennomføre gode, miljøvennlige anskaffelsesprosesser, og Samfunnsviterne anbefaler at det iverksettes kompetansehevende tiltak innenfor dette området i statlige og kommunale virksomheter.

Med vennlig hilsen
Gunn Elisabeth Myren
Generalsekretær (sign.)