Høringsuttalelse vedrørende NOU 2016:14

Innledning

Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal leverte sin utredning, NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial, til kunnskapsministeren 15. september. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger som organiserer mange ansatte i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i hele landet, ønsker med dette å gi innspill til utvalgets anbefalinger.

PPT er kanskje den eneste instansen i tillegg til skolene som er best kjent med de aktuelle elevene som NOU 2016:14 omhandler.  Det er PPT som har sakkyndighetsansvar i saker hvor det søkes om fremskutt skolestart og fritak for opplæringsplikt som kan gi muligheten til å forsere ett skoleår. PPT utreder og tester elever med tanke om de er modne for disse tiltakene.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener mandatet regjeringen har gitt utvalget virker for snevert og bærer preg av en svært instrumentell tankegang hvor man får inntrykk av at regjeringen ønsker å gi evnerike elever et bedre opplæringstilbud enn andre elevgrupper, noe som er beklagelig. Vi opplever at dette bildet er forsterket av medieomtalen i forbindelse med utvalgets arbeid, etableringen av talentsentre og regjeringens generelle holdning og orientering mot prestasjoner og resultater. Dette mener vi er uheldig, ettersom fokus heller burde vært på skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at det også er beklagelig at utvalgets presisering av mandatet kun har valgt å se på den aktuelle elevgruppens muligheter innenfor de teoretiske fagene i læreplanen.

Selv om utvalget bruker begrepet «elever med stort læringspotensial» når de omtaler den aktuelle elevgruppen, vil Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger bruke begrepet evnerike elever fordi det er nettopp disse elevene det her er snakk om. Ikke alle evnerike elever har stort læringspotensial. Vi mener derfor at å benytte betegnelsen elever med stort læringspotensial er misvisende, da alle elever, uavhengig av evner, kan ha stort potensial for læring. I PPT erfarer våre medlemmer at utviklingen hos evnerike barn ofte er asynkron, det vil si at det er stor variasjon i deres ferdigheter og funksjoner. Noen kan ha et høyt verbalt evnenivå, men samtidig ha svært svake ikke-språklige ferdigheter, eller omvendt. Mange elever som har en samlet høy skår på IQ, målt med en normert test, kan likevel ha en stor spredning når det gjelder ulike kognitive funksjoner, selv om de skårer eksepsjonelt høyt på bestemte ferdigheter. En evnetest kan vise et høyt evnenivå, men spredningen i ferdigheter og kognitive funksjoner kan være så stor at elevene ikke får et pragmatisk utbytte av de sterke funksjonene og faktisk fungerer dårligere i skolen enn elever med jevne normale evner. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener vi må være forsiktige i hvordan vi omtaler og kategoriserer elevgrupper, og vi vil advare mot at det i fremtidens skole etableres ulike tilrettelegginger og tilbud etter elevens intelligens. Vi stiller også spørsmål ved om det å etablere talentsentre for noen elever med eksepsjonelle ferdigheter innen bestemte områder, er skolens oppdrag.

Evnesterke elever med jevnt gode kognitive funksjoner og med god sosial funksjon, klarer seg utmerket godt i skolen. De skjønner at de som andre må gjennom noe lærestoff som de kanskje opplever som lett og for enkelt, før de kommer til målet. Noen av disse benytter seg av forserte løp i fag gjennom ungdomstrinnet og i videregående skole. Våre medlemmer erfarer at denne elevgruppen ikke trenger særskilte tilretteleggingstiltak eller spesielle former for tilpasset opplæring fordi de får høy måloppnåelse i de fleste fag og er fornøyd med det.

Kommentarer til rapportens tre hoveddeler

Utvalgets forslag er delt inn i tre hovedområder: 1) anbefalinger som gjelder rammebetingelser, 2) anbefalinger som gjelder kunnskap, forskning og erfaring, og 3) anbefalinger som gjelder kompetanse og undervisningspraksis. Samfunnsviternes og Forening for kliniske pedagogers kommentarer vil, etter en kommentar angående utvalgets mandat, følge under hvert av de tre hovedområdene. 

1. Utvalgets anbefalinger når det gjelder rammebetingelser

Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

• Justerer opplæringslovens § 1-3 for å tydeliggjøre at lovbestemmelsen også inkluderer elever med stort læringspotensial.
• Tydeliggjør handlingsrommet i dagens regelverk for skoleleder, skoleeier og fylkesmannen, for eksempel gjennom nasjonale kompetanseutviklingstiltak som Regelverk i praksis og RefLex (jfr. kapittel 6.2).
• Sørger for at progresjonsbeskrivelsene i veiledningene til læreplaner for fag skal vise eksempler på kompetanse på et høyt og avansert nivå og gi støtte til lærerens arbeid med å tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial. Utviklingen av beskrivelsene må skje parallelt med fagfornyelsen i Kunnskapsløftet.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger er uenig med utvalget i forslaget om å justere/tydeliggjøre opplæringslovens § 1-3 for evnesterke elever. Opplæringsloven § 1-3 vektlegger at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Elever med høye evnemessige forutsetninger er ingen ensartet gruppe. Lovbestemmelsen gjelder allerede for alle elever og inkluderer dermed også de som har gode eller svært gode evner. Vi kan ikke ha en egen lovbestemmelse om tilpasset opplæring rangert etter evnemessige forutsetninger. Vi mener at dagens § 1-3 må stå fast.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger støtter at handlingsrommet i dagens regelverk tydeliggjøres.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger er også uenig med utvalget om at såkalte progresjonsbeskrivelser i veiledningene til læreplaner for fag skal vise eksempler på kompetanse på et høyt og avansert nivå. Vi mener at det utvalget her kaller progresjonsbeskrivelser i læreplaner, altså kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier (jfr. forskriftene til opplæringsloven), er godt ivaretatt for alle elever og regner med at det heller ikke i en fremtidig revidert Læreplan (jfr. NOU 2015:8 Fremtidens skole) vil fremkomme eksempler på vurderingskriterier om måloppnåelse kun på det høyeste karakternivået. Men kanskje bør det i en fremtidig revidert læreplan fremkomme kompetansemål for hvert årstrinn. Det kunne gjort det mer oversiktlig for lærere og for alle elever å følge utviklingen og progresjon i fag.

2. Utvalgets anbefalinger når det gjelder kunnskap, forskning og erfaring

Utvalget anbefaler at forskningsmiljøer:

• Utfører forskning av høy kvalitet om elever med stort læringspotensial i tett kobling og samarbeid med lærerutdanning og skoler

 Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

• Konsentrerer ressurser til forskning dedikert til elevgruppen. Kritiske suksessfaktorer er sterke forskningsmiljøer, og at forbindelser mellom forskning, lærerutdanning og skole styrkes for å påvirke praksis i klasserommet.
• Sikrer at forskning koordineres og formidles til sektoren.
• Sørger for at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i:
  - Skoleleder- og lærerutdanning og utdanning for spesialpedagogikk
  - Utdanning i PPT
  - Videreutdanning
•  Hvert fjerde år systematisk kartlegger og evaluerer effekter av tiltak for elever med stort læringspotensial.

• Sørger for at det utvikles kompetanseprogram for PPT og spesialpedagogiske institusjoner om lærevansker hos barn og unge med stort læringspotensial.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger er enige i at vi trenger forskning av høy kvalitet om tilpasset opplæring og vi vil her tilføre; pedagogisk-psykologisk evidensbasert utredningsmetodikk og tiltaks-/behandlingsmetodikk i den hensikt å kunne bistå alle elevgrupper som strever i skolen. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener derimot at forskning på autismerelaterte vansker og forskning på tiltak i skolen for denne gruppen må løftes frem i større grad, da en del av de elevene som omtales som høyt presterende, nettopp oppfyller kriterier for en tilstand innenfor autismespekteret. Det er viktig å sikre at disse elevene får riktige hjelpetiltak i skolen og at de blir forstått. Elever som har lærevansker og utviklingsforstyrrelser som ADHD, autismespekterforstyrrelser, nonverbale lærevansker og dysleksi, har nesten uten unntak gode evner eller evner over gjennomsnittet for alder. Som elever med gjennomsnittlige evneforutsetninger, viser også de som har evner over normalvariasjonen, variert grad av kompetanse både faglig og sosialt. Med bakgrunn i våre erfaringer fra PPT ser vi ikke realismen i at forskningsmiljøene skal prioritere forskning om lærevansker hos evnerike elever.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger er enig i at tilpasset opplæring for evnesterke og høypresterende elever bør inkluderes som et tema i skolen, blant skoleledere, i lærerutdanningen og i utdanning i spesialpedagogikk, i utdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning og øvrige skolerelaterte videreutdanninger. De nevnte instansene bør også ha god kjennskap til ulike lovbestemmelser som kan brukes, for eksempel forserte løp i fag, fremskutt skolestart for barn under opplæringspliktig alder og fritak for opplæringsplikt med tanke på å kunne følge et årstrinn over det eleven tilhører aldersmessig, nettopp for å kunne sikre at elever som ligger på et høyt nivå og som ønsker å gå videre, får muligheten til det. Det er videre viktig å styrke instansenes kunnskap om hva som skaper gode læringsmiljø. Gode læringsmiljø er en forutsetning for tilpasset opplæring. Gode læringsmiljø vil komme alle elever til gode, også de evnesterke. 

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger er ikke enig med utvalget om at det utvikles kompetanseprogram for PPT og spesialpedagogiske institusjoner om lærevansker hos barn og unge med stort læringspotensial. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at PPT generelt må ha et høyt nivå på all kompetanseheving som omhandler test- og utredningskompetanse, da dette er nødvendig for å sikre at alle elever som henvises blir grundig utredet. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at kompetanseheving når det gjelder lærevansker og utviklingsforstyrrelser (som f.eks.  ADHD, dysleksi og autismespekterforstyrrelser) generelt er viktige områder som PPT og skolene hele tiden må ha høy kompetanse på. Disse vanskene forekommer hos barn og unge som både har sterke evner og hos elever som er innenfor normalvariasjonen. PPT har god testkompetanse, og det å avklare evnenivå er noe av det første som gjøres når elever henvises for ønske om utredning av lærevansker. Grunnen til dette er nettopp for å se om elevenes evnemessige nivå kan forklare lærevansken eller om det er andre forklaringer på at elevene ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. PPT jobber alltid med det formål å finne funksjonsprofiler for å kunne gi skolene tilbakemeldinger om adekvate tilretteleggingstiltak utfra elevenes kognitive styrker. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener derfor at det sentrale er at det kontinuerlig pågår kompetanseheving i PPT på området lærevansker/utviklingsforstyrrelser for å sikre at utredningskompetansen i PPT holdes på et høyt nivå. Dette vil komme evnesterke så vel som svake elever til gode.

3. Utvalgets forslag når det gjelder kompetanse og undervisningspraksis:

Utvalget anbefaler at skoleeier:

• Bygger kapasitet på den enkelte skole og mellom skoler slik at det arbeides systematisk med oppfølging av elevenes læring.
• Tar ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæring for dem.

 Utvalget anbefaler at skoleleder:

• Tar i bruk eksisterende forskning og tilrettelegger for fleksibel organisering for elever med stort læringspotensial.

 Utvalget anbefaler at lærere:

•  Bruker forskningsbasert kunnskap og varierer undervisningsmetoder gjennom for eksempel dybdelæring og berikelse.

 Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

•  Vurderer tiltak for å sikre at skoleeiere samarbeider og tar ansvar for tilbud om forsering til aktuelle elever.
• Sørger for at det utvikles digitale læringsressurser for elever som blant annet ivaretar dybdelæring i alle fag

• Sørger for utvikling og bruk av e-læringsmodul for skole og PPT og for å øke kompetanse om elever med stort læringspotensial.

• Vurderer utvidelse av lærerspesialistordningen til å inkludere kunnskap om elever med stort læringspotensial.

• Utvikler kunnskapsbasert kartleggings- og veiledningsmateriell for identifisering og didaktiske råd i fag for skoler, kommuner og PPT.

• Sørger for at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i nasjonale satsinger og veiledningsmateriell.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at skolene bør arbeide systematisk med å følge opp alle elever og utvikle gode systemer for hvordan de kan påse at elevene utvikler seg og trives.

Vi kan ikke se hvordan det er PPTs rolle å identifisere elever med sterke evner og tilpasse opplæringen særskilt for denne gruppen, uten at PPTs mandat i opplæringsloven § 5-6 endres. Dersom PPT skal ha en særlig oppgave overfor evnerike elever og bistå med talentutvikling, utover det sakkyndighetsansvar som er tillagt PPT (f.eks. fremskutt skolestart, fritak for opplæringsplikt for å gå på et høyere trinn) må dette nedfelles i opplæringsloven, noe Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger ikke støtter. Vi vil også presisere at dersom PPT skal tillegges som oppgave å følge opp evnerike elever spesielt, er det helt nødvendig med en nasjonal bemanningsnorm for PPT, noe vi ikke har i dag. Alle elever, uavhengig av evnenivå, skal følges opp av PPT dersom det er spørsmål om lærevansker/utviklingsforstyrrelser og når de ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener det er skolens oppgave å identifisere elevers faglige kompetanse, samt å tilpasse opplæringen etter den enkeltes forutsetninger og behov (jfr. Opplæringsloven § 1-3). Skolene skal melde PPT dersom elever ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, blir ivaretatt av PPT uavhengig av evnenivå. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at dette må ligge fast.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger ser at en fleksibel organisering av opplæringen kanskje er det viktigste tiltaket for den aktuelle elevgruppen, men for å kunne organisere dette systematisk, og tilstrekkelig pedagogtetthet må derfor ligge til grunn, spesielt i ungdomstrinnet.

Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener forslaget om at lærere skal bruke forskningsbasert kunnskap og variere undervisningsmetoder gjennom for eksempel dybdelæring og berikelse er godt, men kan ikke se at det utelukkende skal gjelde for elever med sterke evner, men for alle elever. Gode læringsmiljø vil komme alle elever til gode. Kunnskap hos lærere og hos PPT om hva som skaper gode læringsmiljø vil gi bedre tilpasset opplæring for elever som er evnerike og for alle andre elever.   

Oslo, 7. desember 2016,

Merete Nilsson

leder
Samfunnsviterne

og

Sara Mauseth

leder

Forening for kliniske pedagoger