Offentlig ansatt? Slik forhandler du om lønn

Jobber du i det offentlige og er usikker på hvordan du bør og kan gå frem når du skal forhandle om lønnen din? Vi gir oversikt over hva som påvirker handlingsrommet ditt og konkrete tips og råd til hvordan du skriver et godt lønnskrav.

Utgangspunktet for å stille et lønnskrav er avhengig av

• om du jobber i kommunal eller statlig sektor,
• om dere har tariffavtaler på arbeidsplassen, eller
• om det er arbeidsgivers styringsrett som legges til grunn.

Hvis dere verken har en sentral eller en lokal tariffavtale, er det i praksis arbeidsgiverens styringsrett som gjelder, kanskje uten så mye som en diskusjon om lønnsøkning.

Eksisterer det både en sentral og en lokal tariffavtale, kan lønnen din forhandles av en tillitsvalgt gjennom lokale, kollektive, forhandlinger

Selv om du er en av de heldige som har en tillitsvalgt som kan forhandle for deg, så er det fortsatt du som fremmer ditt eget lønnskrav til den tillitsvalgte. Det er derfor viktig å forberede seg godt.

Hvilken sektor du tilhører, og hvilke tariffavtaler du eventuelt er en del av, vil altså avgjøre den videre fremgangsmåten for å fremme lønnskravet ditt.

For deg uten tariffavtale på arbeidsplassen

Dersom det ikke eksisterer en tariffavtale og det er arbeidsgivers styringsrett som gjelder, fremmer du kravet om lønnsjustering til den nærmeste lederen din.

Du bør forvente å bli invitert til et møte hvor du får en mulighet til å legge frem argumentene dine, og høre arbeidsgivers betraktninger, før arbeidsgiver bestemmer seg.

For deg med tariffavtale på arbeidsplassen

Har dere en tariffavtale fremmer du lønnskravet ditt via en forhandlingsberettiget part (fagforeningen som representerer deg).

I offentlig sektor er det bare arbeidsgiver og lokalt forhandlingsberettigede fagforeninger, ved tillitsvalgte, som kan fremme krav i lokale kollektive forhandlinger.

Uorganiserte er ikke forhandlingsberettigede. De må stole på at arbeidsgiver ivaretar deres interesser.

Den praktiske gjennomføringen av de lokale forhandlingene avtales lokalt og er forskjellig fra forhandlingssted til forhandlingssted.

Som hovedregel skal kravet ditt sendes til en lokal tillitsvalgt innen en oppgitt frist, som deretter sender det til arbeidsgiver innen fastsatt frist.

Kravet fremmes via din lokale tillitsvalgte fra Samfunnsviterne, eller fra en annen organisasjon fortrinnsvis tilknyttet Akademikerne

I virksomheter der det er en tillitsvalgt fra Samfunnsviterne, der det forhandles via et Akademikersamarbeid eller via tillitsvalgte fra en annen Akademikerforening, leveres kravet med begrunnelse i god tid før den lokale kravfristen.

I offentlig sektor føres de lokale forhandlingene mellom lokale tillitsvalgte og representanter fra arbeidsgiver.

Det samme gjelder en del tariffregulerte virksomheter i privat sektor.

Som medlem har du selv ansvaret for å utforme og innlevere ditt eget krav, men det er de tillitsvalgte som tar hånd om og som ivaretar kravoverlevering til arbeidsgiver og selve forhandlingene.

Husk at også arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av lokale forhandlinger og bør fremme krav.

Dersom det oppgis at arbeidsgivers egne skjema/system skal benyttes, avklarer du dette med din lokale tillitsvalgte.

Har du muligheten til å levere et eget kravskjema, kan du gjerne ta utgangspunkt i et kravskjema vi har laget for medlemmene våre.

Du laster ned dette kravskjemaet her.

For å hjelpe deg på veien til å forme kravskjemaet ditt, har vi laget noen huskeregler.

1. Kravskjemaet er ditt ansvar

Som ansatt er det du som har ansvaret for å skrive et lønnskrav og for å sende det inn innen avtalt frist.

Siden du ved tariffavtale/representasjon/tillitsvalgt ikke får fremføre kravet ditt selv, er et velbegrunnet skriftlig krav det viktigste verktøyet for deg og din tillitsvalgte.

2. Hold det kort og relevant

Et lønnskrav er et konkret og saklig brev på maks én eller to A4-sider hvor du argumenterer for hvorfor akkurat du fortjener en høyere lønn.

Argumentene dine bør med andre ord ikke være for omfattende, men kun belyse relevante forhold i en punktvis form.

Vesentlige punkter man for eksempel tar hensyn til når man fastsetter lønn er:

• Hvor kompleks stillingen er
• Kompetansen din
• Ansvaret ditt
• Innsatsen din
• Resultater du har oppnådd
• Virksomhetens behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere
  
  

3. Overbevis arbeidsgiveren din

Kravet ditt må altså overbevise arbeidsgiveren din om at akkurat du bør få et lønnstillegg.

Dette kan være alt fra strukturelle og relasjonelle argumenter, til individuelle og personlige argumenter.

I sum skal alt sammen underbygge behovet for at akkurat du må prioriteres ved lønnsjustering.

Se lenger ned i artikkelen for konkrete eksempler.

Ta gjerne en prat med din lokale tillitsvalgte hvis du er usikker på hva du bør ta med i kravet i en litt bredere sammenheng.

Eventuelt kan du også kontakte sekretariatet vårt for tips og råd. 

Hjelp din tillitsvalgte med tilleggsinformasjon

Det kan være klokt om du gir noe mer informasjon til din lokale tillitsvalgte enn det som følger med kravet som skal leveres til arbeidsgiveren din.

På den måten får den tillitsvalgte litt mer informasjon om deg og kravet ditt, og kan ved behov utdype dette i forhandlingene.

Praksisen her kan variere, så det er lurt å avklare hva din tillitsvalgte ønsker i god tid før du skriver kravet ditt. 

Knytt kravet opp mot samtaler og lønnsjusteringer

Knytt gjerne kravet ditt opp mot en lønnssamtale, eventuelt en medarbeidersamtale eller resultat- og utviklingssamtale, hvis du har hatt det.

Kravet bør også ses i lys av andre lønnsjusteringer som finner sted, som for eksempel:

• særskilte lønnsjusteringer,
• sentrale lønnsjusteringer,
• administrative lønnstillegg,
• tillegg til grupper av stillinger, osv.

Du kjenner deg selv best

Tenk på at du ikke får fremføre kravet selv: Det som er selvfølgelig for deg er ikke nødvendigvis selvfølgelig for arbeidsgiveren din eller den tillitsvalgte.

Du er den som best vet hva du kan, hva du gjør og hva du har gjort – beskriv derfor dette.

Skill mellom fakta og argumentasjon, og unngå å bli for personlig i kravet som skal oversendes.

Dersom du synes det er vanskelig å beskrive hva du kan og hva du er god på - å «selge» deg selv - kan det være en idé å be en nær kollega om hjelp, ved at dere for eksempel skriver hverandres begrunnelse.

En lønnssamtale er en samtale mellom deg og lederen din om tiltak for å oppnå en bedre lønnsutvikling,

I flere tariffavtaler, som for eksempel i offentlig sektor, er dessuten en slik samtale nedfelt. 

Lønnssamtalen gir deg og lederen din en mulighet til å ha en åpen dialog om din og virksomhetens utvikling.

Vi i Samfunnsviterne mener at det skal være en direkte sammenheng mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn.

For å oppnå dette er lønnssamtalen et viktig verktøy for arbeidstakere, arbeidsgivere og tillitsvalgte.  

Vi mener samtidig at alle arbeidstakere bør ha lønnssamtaler med sin arbeidsgiver.

En slik samtale vil knytte virksomhetens utvikling og den enkeltes bidrag sammen, og gi et godt grunnlag for lønnsutviklingen. 

Lønn er betaling for utført arbeid og en inspirasjon til videre innsats.

Lønn er også en anerkjennelse og belønning for den jobben du gjør.

For at lønn skal virke motiverende, er det viktig at den oppfattes som riktig av både deg som arbeidstaker og arbeidsgiveren din. 

Men det er arbeidsgiver som skal vurdere resultatene til de ansatte, ikke de tillitsvalgte.

Tillitsvalgte blir fort et kunstig og ugunstig mellomledd der lønnssamtaler ikke gjennomføres, og derfor er lønnssamtalen helt nødvendig. 

Husk bare at den du har lønnssamtalen med kanskje ikke har fullmakt til å love deg lønnsøkning. 

Hvis du skal ha en lønnssamtale kan du samtidig kreve at det blir ført et referat fra samtalen.

• Les også: Lønnssamtalen i offentlig sektor

Lønnssamtale versus lønnsforhandlinger 

I offentlig sektor er ikke en lønnsforhandling og en lønnssamtale det samme.

De lokale forhandlingene skjer gjennom tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Lønnssamtaler er derimot et viktig forarbeid og verktøy, og danner et godt grunnlag for lønnskravet ditt og de lokale forhandlingene i virksomheten.

I privat sektor, der lønnsforhandlinger ofte skjer på individuell basis, vil en forhandling derimot kunne ha form som en lønnssamtale.

Hva du kan kreve i lønnstillegg vil avhenge av en rekke forhold.

Disse forholdene kan blant annet være tidligere lønnsjustering og når denne er gitt fra.

Som regel fortas det årlig lønnsjusteringer, fortrinnsvis på samme tidspunkt fra år til år.

Dessuten kan det på grunn av tariffavtalen være aktuelt at tillegg gis sentralt, for grupper, og med ulike virkningstidspunkter - altså når et lønnstillegg skal gjelde fra.

Det er derfor viktig at særlig tillitsvalgte har en forståelse for hva man snakker om når/dersom dette bringes på banen.

Noen definisjoner er derfor på sin plass:

• Årslønn/lønn: Lønn på årsbasis, 12 månedslønner. 
• Årslønnsvekst: Lønnsveksten kostnadsberegnet for kalenderåret. 
• Datolønnsvekst: Hvor mye lønnen øker med i prosent fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring. 
• Lønnsoverheng: Dette beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året. 
• Lønnsglidning: Dette er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør, som for eksempel ansiennitetstillegg, endrede lønnskostnader i forbindelse med at ansatte slutter/begynner. 
• Lønnsmasse: Summen av den årlige grunnlønnen til våre medlemmer som omfattes av lønnsforhandlingene. 
• Konsumprisindeksen (KPI): Statistisk sentralbyrås (SSB) indeks for å måle prisutviklingen, og i denne sammenheng hvor store lønnstillegg må være for at lønnstaker skal opprettholde reallønn. 

Så et regneeksempel:

En lønn på 600 000 kroner med et lønnstillegg på seks prosent gitt med virkning per 1. mai gir:

• Lønnsveksten øker fra 600 000 til 636 000 kroner.
• Før lønnsjustering: Årslønn 600 000 kroner og fire måneder dette år (januar-april). 

Etter lønnsjustering: Årslønn 636 000 kroner og åtte måneder dette år (mai-desember) 

Årslønnsveksten: Lønn utbetalt inneværende år øker fra 600 000 kroner til 624 000 kroner (6% *8/12=4%) 

Differansen utgjør deretter lønnsoverhenget, lønnsutgiften/-tillegget som tilkommer det neste året (6% *4/12=2%), dersom det ikke gis ytterligere/nytt lønnstillegg. 

Dersom et lønnstillegg gis (med virkning) per 1. januar, og virketiden på 12 måneder dermed sammenfaller med kalenderåret, er lønnsoverheng med andre ord ikke aktuelt.

Lønnskravet og begrunnelsen din hører naturlig sammen med en lønnssamtale.

Ta utgangspunkt i og argumenter ut ifra den lokale lønnspolitikken i virksomheten.

Den bør være kjent for alle ansatte, men er du usikker på hvor du finner den kan du enten høre med personal-/HR-avdelingen eller din tillitsvalgte.

Hvis arbeidsplassen har klare og tydelige kommuniserte kriterier for lønnsvurderinger og lønnsutvikling har du et godt utgangspunkt.

Kriteriene sier noe om hvilke kvaliteter arbeidsgiver vil vektlegge i sin vurdering av de ansatte, og argumentasjonen din bør knyttes opp mot disse.

Typiske eksempler kan være utvidet ansvar, oppnådde resultater eller anvendt kompetanse.

Når du forbereder lønnskravet ditt, kan det være en fordel å dele argumentene dine i:

• Stillingsbaserte kriterier
• Markedsbaserte kriterier
• Personbaserte kriterier

Stillingsbaserte kriterier

Stillingsbaserte kriterier ser på stillingen din og arbeidsoppgavene dine.

Kanskje du har fått en høyere belastning i arbeidsoppgavene dine eller du fått et utvidet lederansvar uten at lønnen har blitt bedre?

Noen eksempler kan være:

• Utdanning/kompetanse. 
• Ansiennitet og tjenestetid. 
• Spesielle arbeidsoppgaver. 
• Stor arbeidsbelastning. 
• Lederansvar/personalansvar. 
• Faglig ansvar. 
• Selvstendighet i arbeidet. 

Markedsbaserte kriterier

Markedsbaserte kriterier ser på stillingen din og arbeidsoppgavene dine i forhold til markedssituasjonen.

Er stillingen din konkurransedyktig på lønn? Er det en høy turnover i virksomheten? Har du en viktig kompetanse for virksomheten?

Noen eksempler her kan være:

• Stilling med høy turnover 
• Besitter etterspurt kompetanse 
• Vanskelig å rekruttere tilsvarende kompetanse 
• Gode samarbeidsevner 
• Ikke konkurransedyktig lønn 

Personbaserte kriterier 

Personbaserte kriterier ser på de personlige egenskapene dine.

Holder du deg faglig oppdatert, deler av kunnskapen din og bidrar til kompetanseheving? Bidrar du til at virksomheten når sine mål ved at du aktivt bruker kompetansen din? Er du proaktiv og kan vise til at du har bidratt til å forbedre og utvikle nye løsninger eller tjenester?

Noen eksempler kan være:

• Faglig dyktig. 
• God arbeidskapasitet og flink til å få jobben unna. 
• Gode samarbeidsevner. 
• Viser jevnt gode resultater.
• Holder tidsfrister. 
• Omstillingsevne.
• Initiativ og kreativitet.

Hvor mye du kan kreve vil naturligvis avhenge av hvor du jobber, stillingen din, kompetanse, arbeidsinnsats, resultater, osv.

Du bør også sette deg inn i hva som gjelder for ditt eventuelle tariffområde og hva som eventuelt ble resultatet i det sentrale tariffoppgjøret, samt i hvilken grad dette berører deg og lønnskravet du skal fremme.

Alle medlemmer bør vite hvordan systemet fungerer i tariffområdet deres, og utforme lønnskravene sine på bakgrunn av dette. 

Det er også lurt å vite så mye du kan om lønnsrelasjonene internt på arbeidsplassen din og i sammenlignbare stillinger eksternt.

For å få mer informasjon om den lokale lønnspolitikken kan du for eksempel ta kontakt med din lokale tillitsvalgte og høre hvordan de ulike stillingstitlene og eventuelt stillingskodene brukes på din arbeidsplass

For å sammenligne lønnsnivået ditt med tilsvarende eksterne stillinger, kan du for eksempel sjekke Samfunnsviternes lønnsstatistikk.

Hvis du er medlem i Samfunnsviterne har du tilgang til denne – og statistikken er noe vi anbefaler alle medlemmene våre å bruke når de skal utforme lønnskravene sine.

• Se lønnskalkulatoren (krever innlogging)

Ja, det kan du.

Før du derimot fremmer andre forslag enn lønn, bør du sjekke hvilke mulige goder virksomheten allerede tilbyr.

Noen alternativer kan være:

• En bedre forsikrings- og pensjonsavtale.  
• Betalt mobil, pc, bredbånd og eller tidsskrifter.  
• Mer fleksitid. 
• Ekstra feriedager/ferieuke. 
• Gratis trening.  

De fleste tariffavtaler åpner for at også stillingstittel/arbeidstittel kan endres i lokale forhandlinger.

Mange tariffavtaler inneholder ikke bare bestemmelser om årlige lokale forhandlinger, de åpner også for at det når som helst på året kan fremmes krav med mer særskilt begrunnelse.

Dette kan for eksempel være vesentlige endringer i stillingens arbeidsområde, skifte av stilling, eller der det foreligger spesielle behov for å beholde eller rekruttere den kompetansen, kunnskapen og erfaringen akkurat du besitter.

Vi understreker at selv om disse to grunnlagene er ulike når det gjelder kriterier/vurderinger, kan de både være atskilte og komplimenterende, alt etter hva situasjonen og strategien skulle tilsi.

Arbeidsgiver vil imidlertid ofte foretrekke å se den samlede utgiften under ett. 

Ligger slike forhold til grunn for lønnskravet ditt, bør du forhøre deg med din lokale tillitsvalgte om kravoverlevering og ivaretakelse.

Har du ikke lokal tillitsvalgt kan du kontakte sekretariatet vårt for vurdering og eventuelt representasjon.

Tillitsvalgte har fullmakt til å representere Samfunnsviterne og forhandle for medlemmene, det ligger i deres rolle og mandat.

Det innebærer at det er de tillitsvalgte som fremmer, prioriterer, forhandler og sluttfører kravene på vegne av medlemmene våre i virksomheten.

Tillitsvalgte må passe på at medlemmene får den nødvendige informasjonen de trenger i forbindelse med de lokale forhandlingene, som for eksempel:

• om lønnskrav,
• kriterier,
• kravfrist,
• hvem kravet skal sendes til,
• når forhandlingene finner sted.

Medlemmene bør involveres i nødvendig grad og må selv involvere seg i forberedelsene til lokale forhandlinger, ved å delta på medlemsmøter, være engasjerte og gi tillitsvalgte nødvendige innspill. 

Når forhandlingene er avsluttet blir forhandlingsresultatet nedfelt i en protokoll som er et offentlig dokument og som gjøres kjent for de ansatte.

Det er viktig å være klar over at partene – arbeidsgiver og tillitsvalgte – har taushetsplikt om hva som skjer og sies under forhandlingene.

Det er arbeidsgiverens ansvar at begrunnelsen for den enkeltes lønnstillegg er saklig..

Les mer om tillitsvervet i Samfunnsviterne her.

Hvis det ikke er mulig å velge eller utpeke en lokal tillitsvalgt tidsnok før de lokale forhandlingene i virksomheten din, må du undersøke om tillitsvalgte i andre foreninger tilsluttet Akademikerne kan ivareta kravet ditt og forhandle for deg:

De andre foreningene i Akademikerne er:

• Juristforbundet
• Econa
• Naturviterne
• Samfunnsøkonomene
• Psykologforeningen
• Tekna
• NITO
  
  

Er du usikker på om det er tillitsvalgte fra andre foreninger i virksomheten din, spør du personalavdelingen/HR. 

Hvis dette ikke løser situasjonen varsler du snarest mulig oss i Samfunnsviternes sekretariat om at du vil trenge bistand i de lokale forhandlingene. 

Husk at sekretariatet ikke sitter på noen oversikt over lokale forhandlingsprosesser rundt i landet.

Det er medlemmene og tillitsvalgte som selv må varsle om behov for eventuelt involvering, råd og bistand.

Spør arbeidsgiveren din om når den lokale kravfristen er, når det skal avholdes drøftingsmøte og dato for selve forhandlingene. 

Frist for bistand

Om du trenger hjelp fra sekretariatet vårt, må du varsle oss minst 14 dager før den lokale fristen for innlevering av lønnskravet løper ut.

Samfunnsviterens sekretariat vil i så fall motta kravet ditt, videresende det til arbeidsgiveren din og sørge for at man ivaretar kravet i forhandlingene. 

Siden sekretariatet ikke kjenner arbeidsgiveren din eller virksomheten fra innsiden, er det i så fall viktig at du sender oss et fyldig begrunnet krav, samt bakgrunnsmateriale om virksomheten (lokal lønnspolitikk, kriteriesystem, tariffavtale, m.m.). 

Lykke til!