Lønnsoppgjøret 2023 er i gang

Forhandlingene starter i konkurranseutsatt sektor

På våren er det den konkurranseutsatte sektoren av norsk arbeidsliv, det såkalte frontfaget, som først forhandler om lønn. Denne sektoren består av industrier som konkurrerer med utlandet. Eksempler fra denne sektoren er de typiske industrinæringene, og næringer som eksporterer varer som for eksempel fisk, tømmer eller bergverk.

Norsk Industri er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og er en interesseorganisasjon for industrien. Fagforeningen Fellesforbundet, som er en del av LO, representerer de ansatte i denne sektoren. Den 27. mars starter partene å forhandle, og de har frist til 30. mars om å komme til enighet om den sentrale lønnssettingen for 2023. Hvis forhandlingene ikke fører frem, går partene til mekling med frist 15. april for å unngå streik. Er det fortsatt ikke enighet den 15. april, kan det bli streik blant Fellesforbundets medlemmer.

Når disse partene har blitt enige, legger dette resultatet i frontfaget grunnlaget for lønnsforhandlingene i de resterende sektorene i norsk arbeidsliv, inkludert statlig og kommunal sektor. 

• Følg utviklingen i lønnsoppgjøret

Usikkerhet i økonomien foran årets lønnsoppgjør

De økonomiske utsiktene foran dette oppgjøret er høyst usikker. Norsk økonomi er preget av utfordringer som følge av pandemien og den kraftige prisstigningen i fjor, særlig på energivarer. Prognoser viser at veksten i norsk økono mi vil bremse opp og at arbeidsledigheten vil øke. Anslag fremover peker på at norsk økonomi er mer usikker enn normalt.

Norsk økonomi preges av den internasjonale økonomiske situasjonen, som det siste året har vært preget av høy inflasjon, bremset økonomisk aktivitet og krig i Europa. Dette har skapt usikkerhet om tilgangen på mat og strøm.

Prognoser for 2023

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) leverer hvert år rapport før lønnsoppgjørene som gir en prognose på blant annet lønns- og prisutvikling for det norske markedet. I februar viser et anslag en årslønnsvekst på 4,0 prosent for NHO-ansatte og et oppdatert anslag på konsumprisvekst på 4,9 prosent.

Innebygget i den estimerte lønnsveksten er det anslått et lønnsoverheng fra i fjor på 1,7 prosent. Dette overhenget sier noe om forskjellen mellom lønnsnivået hele foregående år, og lønnen på slutten av det samme året. Vi får lønnsoverheng blant annet ettersom lønnsreguleringen ikke skjer 1. januar, men fra og med 1. mai. Jo senere på året lønnsreguleringen finner sted, jo høyere blir forskjellen mellom lønnen du hadde ved utgangen av 2022, og snittlønnen din for 2022. Denne forskjellen utgjør lønnsoverhenget. Dersom arbeidsgiver ikke trekker frem overheng i forhandlingene, så bør også tillitsvalgt eller foreningen la det være.

Det er også antatt en lønnsglidning på 0,2 prosent for NHO-ansatte. Lønnsglidning er lønnsvekst som ikke skyldes sentralt avtalt lønnsøkning. Det kan komme av ansiennitetsopprykk, endret lønn ved avgang og tilgang eller lokale forhandlinger.

Den resterende delen av lønnsveksten er tarifftillegget, som i år kan anslås til 2,1 prosent. Endelig fordeling og lønnsvekst vil være avhengig av sentrale og lokale forhandlinger.

• Lurer du på hva disse begrepene innebærer? Se akademikernes tariffordbok

Et talleksempel fra 2022

Vi illustrerer de ulike elementene i lønnsveksten med fjorårets oppgjør for konkurranseutsatt sektor tilknyttet NHO:

Lønnsoverheng fra foregående år 1,0 prosent

Lønnsglidning anslått for dette år 0,2 prosent

Tarifftillegg dette år 2,8 prosent

Total økonomisk ramme/anslag årslønnsvekst 4,0 prosent

Anslått lønnsoverheng, lønnsglidning og tarifftillegg utgjør samlet årslønnsveksten.

Lokale forhandlinger i konkurranseutsatt sektor

Etter at de sentrale forhandlingene er ferdige i industrien, vil det bli gjennomført lokale forhandlinger om lønnstillegg i de enkelte virksomhetene utover høsten. Resultatene av disse lokale lønnstilleggene kommer altså i tillegg til det sentrale forhandlingsresultatet. Lokale og sentrale forhandlinger utgjør til sammen den samlede økonomiske rammen (resultatet) for året i industrisektoren.

Det er forespeilet store variasjoner blant virksomhetene rundt forutsetningene for disse lokale lønnsforhandlingene. Til neste år vil det reelle regnskapet for økonomiutviklingen gjøres opp i en ny rapport fra TBU.  

Forhandlinger i offentlig sektor

Det er forventet at ansatte i offentlig sektor forventer økt kjøpekraft i årets lønnsoppgjør sammenlignet med tidligere år. Grunnen er reallønnsnedgangen i fjor, og prognoser som antyder muligheter for reallønnsvekst i 2023.

Resultatet av forhandlingene i den konkurranseutsatte næringen i mars vil utgjøre et normtall for kunne gi et inntrykk av lønnsveksten i offentlig sektor.

Ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) er anslaget for lønnsoverheng i de ulike sektorene:

• Staten: 1,3 prosent
• Kommunal sektor: 1,3 prosent
• Helseforetakene: 2,2 prosent

I tillegg til dette anslås lønnsglidningen til å være omtrent 0,2 prosent for alle sektorer.

I offentlig sektor er det Akademikernes foreninger som koordinerer og legger frem sine lønnskrav i de ulike tariffområdene. Ambisjonene for lønnskravene vil variere etter utfordringene for de ulike delene av offentlig sektor.

Lokale forhandlinger i offentlig sektor

Etter de sentrale forhandlingene vil offentlig ansatte i stat, kommune og helseforetak kunne melde inn et lokalt lønnskrav. Rammebetingelser for et lønnskrav vil generelt gjerne være avhengig av hvilken sektor du tilhører og tariffavtalen som gjelder din virksomhet.

En del av forberedelsene er å finne din tillitsvalgte i virksomheten. Tillitsvalgte representerer medlemmene i hele prosessen, fra lønnskrav skal utformes til forhandlingene er gjennomført. Dersom du ikke kjenner til om det er en tillitsvalgt på din arbeidsplass, ber vi deg ta kontakt med sekretariatet slik at representasjonen kommer på plass. 

Du må også sette deg inn i hva som gjelder i virksomheten du jobber i, bransje og tariffområde. Dette kan gjøres ved å kontakte for eksempel HR-avdelingen og Samfunnsviternes sekretariat. Avklaringen vil påvirke når og hvordan du melder inn ditt lønnskrav. Samfunnsviternes sekretariat kjenner ikke uten videre din virksomhet, og vi er derfor avhengig av ditt initiativ for å kunne gi best mulig råd.

Når offentlig sektor har sluttført sine forhandlinger vil vi i Samfunnsviterne oppdatere vår informasjon om resultater og konsekvenser for lokale forhandlinger.

• Les mer om lokale forhandlinger