Ikke trygghet for alle

Samfunnsviterne mener det er bra at budsjettet legger opp til å redusere inflasjonen. Dette er viktig for økonomisk stabilitet og husholdningenes økonomiske trygghet. Samfunnsviterne frykter likevel at regjeringens uttalte ønske om å trygge arbeidsplasser, gi gode velferdstjenester og å sikre folks økonomi i en urolig tid, ikke oppnås med dette budsjettet.

Utilstrekkelig studiefinansiering

Studentene har – i likhet med andre økonomisk utsatte grupper – blitt særlig hardt rammet av den siste tidens prisstigning. Det er derfor skuffende at regjeringen kun hever studiestøtten marginalt i budsjettforslaget. Samfunnsviterne mener at studiestøtten må økes, knyttes til 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden), og fordeles over 12 måneder.

I takt med et arbeidsliv i endring, og et økende kompetansebehov, vet vi at høyere utdanning blir stadig viktigere for den enkeltes muligheter til deltakelse i arbeidslivet. Som regjeringen selv påpeker i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, er deltakelse i utdanning og arbeid nøkkelen til en mer rettferdig fordeling, mindre utenforskap, sterkere samfunnsengasjement og personlig frigjøring.

Å sikre like muligheter til utdanning for alle, fordrer imidlertid en studiestøtte som gjør utdanning til et attraktivt og reelt valg for alle. Mulighetene til å studere på heltid kan heller ikke avhenge av økonomisk bakgrunn.

Studiebarometeret for 2022 viser imidlertid at dagens studenter må jobbe mer, og studere tilsvarende mindre for å få økonomien til å gå rundt. Ifølge tall fra SSB, ser om lag to tredjedeler av landets nærmere 300 000 studenter seg nødt til å jobbe ved siden av, og i snitt bruker disse studentene derfor 5 timer mindre i uka på studier, enn de som ikke jobber.

Utilstrekkelig studiefinansiering koster følgelig Norge nærmere 1 million tapte studietimer i uka, og harmonerer dårlig med mantraet om at Norge skal satse tungt på kunnskap i årene fremover. En økning i studiestøtte på 5200 kr i året er kun en mager trøst for studentenes lommebok når alt annet øker i pris.

Fortsatt behov for et digitalt kompetanseløft i hele arbeidslivet

Som varslet i forkant av budsjettfremleggelsen, setter regjeringen av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Dette er gledelig, men må følges opp med tiltak for digital kompetanseheving i hele arbeidslivet.

Kunstig intelligens og ny teknologi kommer til å forandre både samfunnet og måten vi skal jobbe på i fremtiden. Samtidig har vi over tid sett at arbeidstakernes digitale kompetanse og ferdigheter ofte blir hengende etter ved innføringen av ny teknologi.

Teknologiutvikling endrer kompetansekravene i raskt tempo, og kompetanse er ferskvare. Samfunnsviterne mener derfor at å satse på kompetansehevende tiltak og livslang læring vil være blant de viktigste investeringene vi kan gjøre for å ruste oss for fremtiden.

Dette må til dersom vi skal lykkes i møte med fremtidens teknologiske omstillingsprosesser, og samtidig sikre et inkluderende arbeidsliv, der flere kan stå i jobb lenger. At regjeringen i budsjettforslaget reduserer midlene til tiltak for livslang læring, vitner dessverre om at den politiske viljen til dette, ikke er til stede.  

En humanitær krise

Matkøene øker over hele landet. Hjelpeorganisasjonene er svært bekymret og omtaler situasjonen som en humanitær krise. SIFOs fjerde dyrtidsrapport viser at rundt 151 000 av landets 2 523 705 husholdninger er «ille ute», der nesten 278 000 befinner seg i gruppen «slitere» og 808 000 er «utsatte». Bare 50 prosent av husholdningene opplever økonomisk trygghet. Da er studentene ikke regnet med.

Budsjettforslaget for 2024 gir noen lettelser for barnefamilier, men ikke alle uten mat har barn. Forslaget innebærer også at det midlertidige regelverket for bostøtte videreføres for perioden januar til mars. Utvidelsen gjør at flere faller inn under ordningen, og det bevilges 1000 kroner ekstra.

Dette er bra, men på langt nær tilstrekkelig. Ikke alle fattige har bostøtte og alle trenger uansett mat også etter mars. SIFO konkluderer også med at de justeringene av velferdsordningene som kom i 2023 kom for sent og ikke kompenserer for den totale prisstigningen fra 2021 til 2023.

Samfunnsviterne krever strakstiltak for å avhjelpe situasjonen slik at alle norske husstander har trygghet for mat og bolig. Vi ber også om at det utarbeides en mer langsiktig plan for å løfte folk ut av vedvarende fattigdom.