Placeholder: ArticlePage : Article Top
En dame og en mann snakker sammen, ser dem i profil, kvinnen peker på et ark mens han skriver på en PC. De samhandler, diskuterer.
Ble du født i 1963 eller senere omfattes du av den nye offentlige tjenestepensjonen som trådte i kraft den 1. januar 2020. Foto: Shutterstock
Placeholder: ArticlePage : Article Header

Offentlig tjenestepensjon - 1963 eller senere

Er du født i 1963 tjener du pensjon etter de nye reglene for offentlig tjenestepensjon.

Publisert: | Sist endret:

Placeholder: ArticlePage : Article Teaser Content
Placeholder: ArticlePage : Article Content

Offentlig tjenestepensjon er en ordning for pensjon som er opprettet for dem som er ansatt i staten, kommunene, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning.

Men året du er født har betydning for hvilke regler som gjelder for deg.

Ble du født i 1963 eller senere omfattes du av den nye offentlige tjenestepensjonen som trådte i kraft den 1. januar 2020.

Kort fortalt fungerer ordningen slik at det lønner seg å jobbe lenger og at du kan kombinere pensjonsutbetalingen med inntekt.  

Spareordning 

Tjenestepensjonen som gjelder for deg som er født etter 1963 er en ren spareordning.

Hver måned sparer arbeidgiver for deg i en beholdning som kan sammenlignes med en pensjonskonto, og opptjeningen din skjer så lenge du er i stillingen din frem til du fyller 75 år.

For inntekt opp til 12G, spares det med en grunnsats på 5,7 prosent.

I tillegg spares det med en tilleggssats på 18,1 prosent for den delen av inntekten din som ligger mellom 7,1G og 12G. Pensjonsinnskuddet på 2 prosent som trekkes av lønnen din er inkludert i grunnsatsen. 

Grunnlaget som pensjonen beregnes ut ifra er den faste lønnen i stillingen din, samt variable tillegg dersom dette er fastsatt i tariffavtale. 

Overtid, utgiftsdekning og liknende er ikke med i pensjonsgrunnlaget.

 

Bestem selv når du vil ta ut pensjon

Etter at du har fylt 62 år bestemmer du selv når du vil begynne å ta ut tjenestepensjonen.

Hvor mye du har spart opp i beholdningen din, avhenger av hvor lenge du har vært i stillingen og hvor høy lønn du har hatt.

Pengene skal nå fordeles på så mange år du forventes å leve fra uttakstidspunktet. Når ditt årskull fyller 61 år, foretas det en statistisk beregning av hvor lenge du forventes å leve.

Beregningen foretas for hele kullet under ett, uavhengig av kjønn, hvor i landet du bor og dine individuelle helsemessige forutsetninger.

På bakgrunn av dette fastsettes det et justeringstall for hver måned i perioden 62 til 75 år, og dermed kan årlig utbetaling fastsettes ut fra hvilken måned utbetalingen starter.


Enkelt regnestykke

Regnestykket er enkelt; pengene deles på tid. Tar du ut pensjonen din tidlig, skal beholdningen din fordeles over et lenger tidsrom, og årlig pensjon blir lavere.

Venter du med å ta ut pensjonen din, skal beholdningen fordeles på kortere tid og årlig pensjon blir høyere. Det er viktig å være klar over at forventet levealder kun er en faktor for å beregne hvordan de oppsparte midlene skal fordeles som årlig pensjon.

Pensjonen utbetales livsvarig uavhengig av forventet livslengde. Du kan enkelt finne ut hvor mye du har spart opp og hvordan ulike uttakstidspunkter påvirker hvor høy den årlige pensjonen blir. Sjekk nav.no, pensjonskassen din eller norskpensjon.no.

AFP – en tilleggspensjon

Tidligere AFP-ordning var en tidligpensjonsordning for dem som hadde behov for å pensjonere seg i perioden mellom 62 og 67 år.

Ny AFP legges om etter modell av AFP i privat sektor. Den er dermed ikke en tidligpensjon, men en tilleggspensjon som utbetales i tillegg til folketrygdpensjonen og tjenestepensjonen.

AFP utbetales også livsvarig og kan fritt kombineres med inntekt.

Reglene for ny offentlig AFP forventes å være klare våren 2023.


Faktaboks

  • Folketrygd:  er en obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge.
  • Levealdersjustering: innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.
  • Pensjonistlønn: er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å arbeide på pensjonistvilkår. Det innebærer at du ikke ansettes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn. Du skal ikke meldes inn i pensjonsordningen eller opptjene medlemskap for dette arbeidet.
  • AFP: står for avtalefestet pensjon og er en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Retten til AFP forutsetter derfor at du jobber i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inngår.

Les mer om ord og uttrykk som brukes når vi snakker om pensjon.

Placeholder: ArticlePage : Article Some
Placeholder: ArticlePage : Article Bottom

Disse artiklene kan også være av interesse for deg