Samfunnsviternes innspill til ny IA-avtale

Nye mål

Gjeldende IA-avtale har mål og virkemidler for å redusere sykefraværet. Samfunnsviterne ønsker å videreføre dette målet, men også utvide avtalen til å omfatte mål om inkludering av dem som står utenfor arbeidslivet. Reell inkludering må både handle om å ta vare på dem som er i arbeid og å lette inngangen for dem som står utenfor.

Av den grunn ønsker vi også å ta inn mål for å øke yrkesdeltakelsen for seniorer slik at partene kan samarbeide målrettet for å skape god seniorpolitikk i virksomhetene. Målet må ta sikte på å skape økt mobilitet og forlengede yrkeskarrierer ved å øke ansettbarheten for seniorer, øke viljen til å ansette seniorer og øke viljen til å beholde og satse på seniorer.

Forebyggende arbeid for godt arbeidsmiljø

Samfunnsviterne ønsker at fokuset på forebyggende arbeid med arbeidsmiljøet videreføres fordi det fortsatt er en stor andel av sykefraværet som skyldes belastninger i arbeidet. Det er også her partene har mulighet til å påvirke, skape reell inkludering og legge til rette for gode helsefremmende arbeidsplasser. 

Automatisk tilknytning til avtalen

Vi ønsker at hele arbeidslivet skal være omfattet av avtalen uten en særskilt, avtalebasert tilknytning. Det bør være hele arbeidslivets felles ansvar å skape et inkluderende og ivaretakende arbeidsliv. Automatisk tilknytning gjør det også enklere for tillitsvalgte å sette IA på agendaen i virksomheter der ledelsen er uvillig til å inngå tilknytningsavtale.

IA-arbeidet i virksomhetene bør ikke hemmes av formaliteter, men det bør legges til rette for godt partssamarbeid om lokale mål, strategier og tiltak gjennom kunnskap og forståelse for de positive effektene på virksomhets- og samfunnsnivå, samt god støtte fra Nav, Arbeidslivssentrene og bransjeprogrammer.

Virkemidler

Samfunnsviterne ønsker fortsatt satsing på bransjeprogrammene. Det bør også jobbes videre med å avdekke bransjespesifikke behov og utvikle tiltak slik at partene på arbeidsplassene har gode og lett tilgjengelige verktøy til sin disposisjon.

Samfunnsviterne mener at mangelen på økonomisk handlingsrom i virksomhetene i mange tilfeller er til hinder for god tilrettelegging for sykmeldte og arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt. Vi ønsker at det tidligere forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet gjeninnføres slik at virksomhetene for eksempel kan styrke bemanningen med vikarer. Den som er sykmeldt eller er i fare for å bli sykmeldt kan da være i arbeid med redusert belastning, samtidig med at belastningen på det øvrige personalet ikke øker mer enn nødvendig på grunn av tilretteleggingen. Tilskuddet bør ikke bare være tilgjengelig i enkeltsaker, men bør også kunne benyttes til å hjelpe virksomhetene med målrettet arbeid for utvikling av arbeidsmiljøet som sådan.

Ressurser og rolleavklaringer

Inkluderingsansvaret er i dag fragmentert og Samfunnsviterne vil peke på at det er et stort behov for koordinering og ansvars-/rolleavklaring mellom de ulike aktørene i sykefraværsarbeidet, herunder mellom Arbeidslivssentrene og Nav, og internt i Nav. 

Nav må også sikres tilstrekkelige ressurser til å drive et effektivt og målrettet arbeid med oppfølging av sykmeldte og inkludering av grupper som står utenfor arbeidslivet. Per nå kuttes det i Navs budsjetter, og det innebærer enda knappere ressurser til inkludering og oppfølging. 

Arbeidslivssentrene må etter vår vurdering tilføres ressurser for å kunne følge opp de nye målene. Siden 2018 har bemanningen ved Arbeidslivsentrene blitt redusert. Det totale antallet ansatte har gått ned fra 484 i 2018 til 430 i 2023, en nedgang på 11 prosent. I tillegg kommer at flere av arbeidslivssentrene har blitt slått sammen med funksjoner som Arbeidsrådgiving, Marked og Eures, slik at den reelle reduksjonen i antall IA-rådgivere er større enn 11 prosent. Dette kan trolig knyttes til at midlene til arbeidslivssentrene har gått fra å være øremerket til å gå inn i fylkenes budsjett. Reduksjonen i personell varierer mellom 9 og 32 prosent. 

Sykepengeordningen

Reforhandling av IA-avtalen gir erfaringsvis politisk oppspill til diskusjoner rundt sykepengeordningen, for eksempel i form av at forslag om karensdager. Samfunnsviterne mener at gjeldende enighet om at sykepengeordningen ikke kan svekkes i avtaleperioden må videreføres. Det mangler kunnskap om hvorfor sykefraværet har holdt seg høyt etter pandemien og manglende måloppnåelse på dette punktet verken kan eller bør tale for innstramminger i sykepengeordningen. 

Samfunnsviterne ønsker å styrke sykepengeordningen som virkemiddel for inkludering ved at det i det minste innføres piloter/prøveprosjekter for en fleksibel sykepengeordning hvor gradert sykmelding gir tilsvarende forlengelse av den samlede sykepengeperioden. Gradert sykmelding forsterker tilknytningen til arbeidsplassen og reduserer unødig byråkrati rundt skifte av ytelser ved langvarig sykdom. 

Videre arbeid for økt inkludering

Samfunnsviterne mener at partenes arbeid i virksomhetene bør understøttes av at det jobbes videre med å identifisere og fjerne systematiske hindringer for inkludering i lovverket, samt at det vurderes endringer som legger bedre til rette for økt deltakelse. I tillegg til innføring av en mer fleksibel sykepengeordning, foreslår Samfunnsviterne blant annet følgende:

• Aktivt arbeid med å styrke likestilling og hindre diskriminering på grunn av alder styrkes med å omfatte alder som grunnlag for arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelseplikt.
• Vurdere økonomiske insentiver for arbeidsgivere som ansetter eller beholder seniorer og delvis uføre arbeidstakere, for eksempel gjennom redusert arbeidsgiveravgift. 
• Lett, rask og ubyråkratisk tilgang på hjelpemidler der det er nødvendig for tilrettelegging og bedret funksjonsevne.
• Fortsatt arbeid med tett og koordinert innsats for å støtte opp under ungdom som faller ut av skole og jobb, samt utvikling av gode og tilrettelagte veier inn i utdanning og arbeid.
• Legge til rette for deltidsstillinger for delvis uføre og andre som trenger det for å kunne utnytte sin restarbeidsevne. Samfunnsviterne ønsker at retten til deltid lovfestes og anses like viktig som retten til heltid.