Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om statsbudsjettet for 2021

Samfunnsviterne er fagforeningen for samfunnsvitere og humanister med master- eller doktorgrad, samt studenter. Vi har 15 000 medlemmer og er tilsluttet Akademikerne. Vi er opptatt av hvordan våre faggrupper i samspill med andre kan bidra best mulig til å skape bærekraftig vekst og samfunnsutvikling. Vi jobber for et inkluderende, innovativt og fleksibelt arbeidsliv, som gir rom for at alle kan bidra til oppgaveløsningen.

Det er bred enighet om at læring er helt nødvendig for omstilling og for å kunne møte store samfunnsutfordringer, sikre vekst og et godt økonomisk fundament for velferdsstaten. God samhandling mellom UH-sektoren og arbeidslivet er avgjørende for å sikre relevans og kvalitet i studiene, både på studieprogram- og institusjonsnivå.

Vi ser nå en utvikling mot økende ulikhet både i samfunnet i sin helhet og i arbeidslivet. Dette har store konsekvenser for enkeltindividene, så vel som for samfunnet. God utdanning og livslang kompetanseutvikling er etter vårt syn avgjørende for den økonomiske veksten og et bærekraftig samfunn.

Samfunnsviterne ønsker:

• Studiepoenggivende praksisplasser under utdanning
• Et obligatorisk innføringskurs i teknologi for alle studenter (Ex-tek)
• Insentiver for fleksibelt EVU-tilbud i UH-sektorens finansieringssystem
• Hindre ulikhet i arbeidslivet gjennom økt digital kompetanse
• Nye tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring

Praksis og innføring i teknologi

Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse er en essensiell del av samfunnets kunnskapsberedskap og en viktig forutsetning for at langsiktige samfunnshensyn, menneskelige behov og grunnleggende verdier styrer valg og prioriteringer og ligger som premisser for samfunnsutviklingen. Alle studenter må få mulighet for praksis som en integrert del av studiene, fortrinnsvis både på bachelor- og masternivå. Relevant praksis kan bidra til å styrke studentenes evne til å tenke bredt og utradisjonelt om hvordan de kan orientere seg mot gode og konstruktive karrierer som gagner både dem selv og et samfunn som trenger kunnskap, innovasjon og nye løsninger på tvers av fag og bransjer. Erfaringer viser også at studenter i praksis tilfører virksomhetene ny kunnskap og forståelse for hva ulike faggrupper kan bidra med for produktutvikling, markedsforståelse, helhetstenkning og utvikling. Gjennom praksis styrkes kandidatenes muligheter for raskt å komme i relevant arbeid. Styrket næringslivskontakt gjennom praksisopphold i bedrifter støttes også fra blant annet NHO.

Regjeringen vil i budsjettet øke tilgangen på utdanning til IKT-relaterte fag og vil trappe opp midlene til økt studiekapasitet som ble bevilget i forbindelse med Utdanningsløftet 2020. Vi foreslår at det innføres et obligatorisk innføringskurs i teknologi (Ex-tek) for alle studenter som ikke studerer teknologi. Grunnleggende teknologiforståelse vil øke fagenes samtidsrelevans og gi humanister og samfunnsvitere bedre evne og mulighet til å bidra med nytenkning og innovativ verdiskapning som likeverdige partnere. Forståelsen for hvordan teknologi, kultur og samfunn henger sammen og påvirker hverandre, vil kunne bidra til utvikling av en teknologi som gagner både mennesker og samfunn.

Digital kompetanse

Å styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken for å utnytte den teknologiske utviklingen og sikre nødvendig omstilling, er et av tiltakene i den nasjonale kompetansepolitiske strategien for perioden 2017-2021 (NKPS), som regjeringen og partene i arbeidslivet er parter i. I en rapport om utviklingstrekk og utfordringer i dagens og framtidens arbeidsliv, utgitt av de nordiske arbeidstilsynsmyndighetene (Work today and in the future, 15. september 2020), fremheves ulik tilgang på digital kompetanse som en av hovedutfordringene i en utvikling mot fragmentering og større ulikhet i arbeidslivet.

Dersom omstillings-, digitalisering- og effektiviseringsprosessene som rulles ut i stor skala skal lykkes, må kompetansen være til stede hos arbeidstakere og ledere. Våre undersøkelser blant medlemmer tyder imidlertid på at kompetansehevingstiltakene ikke holder tritt med omstillingsprosessene. Rammeverket for et godt etter- og videreutdanningstilbud for alle arbeidstakere, inkludert dem med høyere utdanning, er enda ikke på plass, og kompetanseutviklingen blir dermed hengende etter. Omstillingsgevinstene blir dermed lavere enn potensielt mulig, og omstillingskostnadene blir tilsvarende høyere.

EVU-insentiver i UH-sektorens finansieringsmodell

Finansieringsmodellen i UH-sektoren er i dag knyttet opp mot gradsstrukturen. For å legge til rette for nødvendig kompetanseheving gjennom hele karrieren, mener Samfunnsviterne det er behov for at UH-sektoren får en finansieringsmodell og insentiver i finansieringssystemet som bidrar til større grad av fleksibilitet i utdanningstilbudet, slik at etter- og videreutdanningstilbudet er relevant for og tilpasset ansatte i jobb. Gode digitale løsninger som gir like muligheter for læring og utvikling av kompetanse, uavhengig av hvor folk bor, er også viktig.

Fortsatt innsats for å redusere frafall fra videregående opplæring

En grunnleggende forutsetning for sosial og økonomisk bærekraft i Norge er å sikre alle en god utdanning. Det er et viktig mål at ingen blir stående uten fullført utdanning på videregående skole. Arbeidsmarkedet etterspør i stadig mindre grad arbeidskraft med kun grunnskoleutdanning. Dette er derfor en sårbar gruppe i forhold til utrygge arbeidsforhold, ustabil tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi og dårlig helse. Å redusere andelen unge som står uten arbeid eller utdanning er også et av FNs bærekraftsmål. Vi støtter derfor Lied-utvalget og regjeringen når de foreslår at det innføres fullføringsrett i videregående opplæring.