rapporter og undersøkelser
Frilansere: Frihet og frykt
Målet med prosjektet er å utforske fagbevegelsens rolle i å imøtekomme og forme det nye arbeidslivet, slik at endringene blir til det beste for de fleste i arbeidslivet.
Publisert: | Sist endret:
Vi kan vanskelig se for oss et arbeidsliv helt uten frilanseren. Mange bedrifter og oppdragsgivere dekker behov for ekstra kapasitet eller spesialisert kompetanse med frilansere og selvstendige oppdragstakere.
Mange ønsker seg en tilværelse der de selv styrer arbeidshverdagen og leverer sin spisskompetanse der den trengs akkurat da.
Frilanserne selv verdsetter sin frihet og kan krysspollinere arbeidsmarkedet. De reiser rundt med sin kompetanse, sprer den, tilegner seg mer, og tar dette med seg videre til neste oppdragsgiver.
Samtidig er frilanstilværelsen ikke alltid et valg. I noen bransjer eksisterer ikke faste jobber, og frilanstilværelsen er den eneste tilknytningsformen til arbeidslivet som finnes.
For andre er frilansing en mulig vei inn i arbeidsmarkedet, men uten stabil inntekt og læringsfellesskap på jobben.
Det norske arbeidslivet står foran store utfordringer de kommende årene på grunn av en stadig raskere teknologisk utvikling.
Teknologien gjør det enklere å koble behov med talent.
Teknologien gjør det mulig å jobbe uavhengig av tid og sted, slik at grenser mellom jobb og fritid, og mellom fast ansatte og frilansere, viskes ut.
Noen spår at inntil halvparten av oss vil være frilansere eller ha andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn fast ansettelse i framtida.
Gir frilanstilværelsen mer frihet og fleksibilitet eller mer utrygghet og ustabilitet? Hvis forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver endrer seg, hva betyr det for den norske samfunnsmodellen?
Samfunnsviterne og Tankesmien Agenda ønsket å utforske de ulike tilknytningsformene som skiller seg fra faste og direkte ansettelser, kartlegge omfanget og undersøke utviklingen i det norske arbeidsmarkedet.