Privat ansatt? Kjenn dine rettigheter og plikter

Når du ansettes i det private i Norge, skal det meste være på stell. Arbeidslivet her er nøye regulert, og som regel funker ting som det skal. 

Men. Innimellom går det skeis. Kanskje arbeidsgiver trekker deg for mye i lønn, holder tilbake feriepengene dine, eller til og med tvinger deg til å jobbe overtid?

Da skal du vite at dine arbeidsvilkår er vår agenda. Vi står på hver dag for å sikre at du ikke står alene på arbeidsplassen.

Oppgaven er å gi deg de beste forutsetningene for et godt arbeidsliv, sikre at du får lønnen du fortjener, og at du står trygt i arbeidslivet når det blåser som verst.

Vi skal rett og slett verne deg så godt vi kan og sørge for at du har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Men du trenger et godt utgangspunkt, og det er her denne artikkelen kommer inn.

Kort forklart skal vi gi deg en kjapp oversikt over dine viktigste rettigheter og plikter i arbeidslivet.

Her er en noen av temaene vi vil ta opp:

• Dine plikter som arbeidstaker.
• Arbeidsgivers styringsrett.
• Arbeidskontrakt.
• Opplæring.
• Lønn.
• Overtid.
• Pensjon.
• Pause.
• Ferie.
• Foreldrepermisjon og foreldrepenger.
• Sykepenger.
• Arbeidsmiljø og verneombud.
• Permittering.
• Oppsigelse.
• Sluttattest.

Hvert av temaene er veldig omfattende i seg selv, så denne artikkelen vil ta for seg det aller viktigste du bør vite.

Hopp gjerne til innholdet du vil lese ved hjelp av innholdsfortegnelsen.

Flere av temaene inneholder også lenker til artikler hvor du kan lese mer om emnet.

Er du arbeidstaker har du arbeidsplikt. Det vil si at du er nødt til å møte opp til avtalt tid på avtalt sted, og følge avtalt arbeidstid.

I tillegg skal du utføre de arbeidsoppgavene du er pålagt.

Arbeidstiden og arbeidsoppgavene skal stå i arbeidskontrakten din, og denne arbeidskontrakten har alle ansatte rett på.

Som ansatt har du ytringsfrihet, men samtidig også lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Så vær forsiktig med å uttale deg kritikkverdig utad.

Du skal i tillegg delta aktivt for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø. Det innebærer for eksempel at du må følge arbeidsgivers regler rundt HMS (helse, miljø og sikkerhet), og sier ifra om du oppdager noe som kan utgjøre en fare og liv og helse.

Er du lenge borte på grunn av sykdom, har du plikt til å delta i dialogmøter med arbeidsgiver. 

I Norge har arbeidsgiver styringsrett. Det vil si at arbeidsgiveren har rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt ansette og si opp arbeidstakere.

Styringsretten er ikke lovfestet, men er akseptert i rettspraksis.

Styringsretten er også begrenset av arbeidskontrakten, og en rekke lover som for eksempel arbeidsmiljøloven, ferieloven, likestillingsloven og folketrygdloven. 

Arbeidskontrakt

Du har krav på en skriftlig arbeidskontrakt.

Denne skal inneholde informasjon om arbeidstiden din, antall dager du skal jobbe i uka, lønn, feriepenger og hva som er arbeidsoppgavene dine.

I denne artikkelen har vi samlet en grundig beskrivelse av hva som skal være med i en arbeidskontrakt.

Opplæring

Arbeidsgiver har faktisk en plikt til å gi deg en opplæring slik at du kan gjøre jobben din.

Du skal ha lønn under opplæringen. Det er også her du skal lære om HMS, og sette deg inn i eventuelle personalhåndbøker og lignende.

Lønn

Normalt får du utbetalt lønnen din på en fast dato én gang i måneden.

Nettolønnen skal settes rett inn på bankkontoen din, og du har rett til å få en lønnsslipp.

Lønnsslippen skal vise hvor mye du har tjent, hvor mye du er trukket i skatt, og opptjente feriepenger.

Skatten bidrar til fellesskapet og gir deg rettigheter som ferie, sykepenger, uføretrygd, sluttattest og pensjon.

Arbeidsgiver har ikke lov til å trekke deg i lønn uten en skriftlig avtale på forhånd eller om det er lovfestet.

Hvis du har ødelagt noe, må du samtykke til lønnstrekk i etterkant av uhellet.

Hvis du ikke har fått utbetalt lønn, feriepenger eller overtidstillegg, bør du umiddelbart ta kontakt med arbeidsgiveren, både muntlig og skriftlig.

Hvis arbeidsgiveren fortsatt ikke utbetaler det du har krav på, anbefaler vi deg at du tar kontakt med oss eller Arbeidstilsynet, slik at noen kan se på saken.

Overtid

Jobber du overtid, skal du minst ha et tillegg på 40 prosent av avtalt timelønn.

Overtid er den tiden du jobber ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, som normalt er 9 timer i løpet av et døgn.

Overtid skal ikke brukes som en fast ordning, men er bare tillatt dersom det er et særlig og avgrenset behov for det.

Dersom det er særlige behov for overtid, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil:

• 10 timer i løpet av 7 dager.
• 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
• 200 timer i løpet av 52 uker.

Pensjon

I Norge har de fleste arbeidsgivere plikt til å spare pensjon for sine ansatte.

Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Arbeidsgiveren din skal spare minst to prosent av lønnen din til pensjon.

For mer informasjon om tjenestepensjon i det private, kan du lese denne artikkelen.

Pause

Jobber du mer enn fem og en halv time om dagen, har du rett til minst en hvilepause i løpet av arbeidstiden.

Jobber du åtte timer i løpet av en arbeidsdag, har du krav på minst en halvtime pause.

Hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen i pausen, skal du ha betalt for denne pausen.

Jobber du to timer mer enn alminnelig arbeidstid per dag har du krav på en halvtimes ekstra pause, og den skal regnes som en del av arbeidstiden.

Ferie og feriepenger

Her til lands er hovedregelen at alle arbeidstakere har krav på både ferie og feriepenger om du har jobbet et arbeidsår.

Du har krav på 25 virkedager ferie i året og lov til å avvikle full ferie.

Arbeidsgiveren har som plikt å sørge for at du tar ut full ferie.

Du kan derimot ikke bestemme når du skal ta ut ferien din.

Så om du har ferieplaner, må du huske å spørre arbeidsgiveren din om det er greit.

Om dere ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken. Men du kan likevel kreve å ta tre uker sammenhengende ferie mellom 1. juni og 30. september.

I Norge er det vanlig at feriepengene blir utbetalt i juni.

Feriepengene kommer da i stedet for lønn og utgjør minimum 10,2 prosent av bruttolønnen din.

Feriepengene skal utbetales når du har ferie året etter du ble ansatt eller når du slutter.

Er du over 60 år er satsen 12,5 prosent og da har du krav på én ekstra ferieuke i året.

Les også: Ferie og feriepenger: Dette bør du vite.

Foreldrepermisjon og foreldrepenger

Du har rett til å ta ut permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon og tiden etter dette.

Denne foreldrepermisjonen tilsvarer 12 måneder.

Disse tolv månedene inkluderer mors rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet og seks ukers permisjon etter fødselen.

Foreldre har også rett til få utbetalt foreldrepenger i sammenheng med denne permisjonen.

Foreldrepengene skal erstatte inntekten din når du skal være hjemme med barnet.

Vanligvis er det tre krav du må oppfylle for å få foreldrepenger:

• Du har hatt en inntekt minst seks av de ti siste månedene.
• Du har tjent minst 55 739 kroner i året (Obs, endres stadig!).
• Du bor i Norge og er medlem av Folketrygden.

Meldeplikt

Det er din plikt å varsle arbeidsgiveren din så fort som mulig og senest første fraværsdag om du ikke kan jobbe fordi du er syk.

Dette gjelder uansett om det bare er noen dager.

Sykepenger

For å ha rett til sykepenger, må du ha vært ansatt i minst fire uker.

Sykepengene skal erstatte lønnen din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.

De første 16 dagene er det arbeidsgiver som dekker sykepengene.

Etter det tar NAV over regningen.

I utgangspunktet skal du få sykepenger som tilsvarer full lønn fra arbeidsgiveren din, med mindre inntekten overstiger seks ganger folketrygdlovens grunnbeløp fra NAV.

Egenmelding

En egenmelding betyr at du melder ifra til arbeidsgiveren din at du er syk, uten at du må dokumentere dette med en legeerklæring.

En egenmelding kan vare inntil tre kalenderdager etter hverandre.

Du kan benytte deg av egenmeldingen fire ganger i løpet av en tolv måneders periode.

Noen arbeidsplasser har derimot bedre avtaler, så du må selv sjekke hva som gjelder på arbeidsplassen din.

Hvis du derimot blir syk i løpet av de to første månedene i den nye jobben din, må du ha en sykemelding fra lege.

Sykemelding

Er du borte fra jobb i mer enn tre arbeidsdager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer en sykemelding.

Denne får du først og fremst av fastlegen din, men du kan også få den fra tannleger, manuellterapeuter og kiropraktorer ved enkelte tilfeller.

En sykemelding er altså noe du trenger hvis du av medisinske årsaker ikke kan gjennomføre jobben din.

Hjemme med sykt barn - omsorgsdager

Hvis du må være borte fra jobb på grunn av syke barn, kan du ha rett til omsorgsdager.

Disse kommer i tillegg til egenmeldingsdagene du har når du selv er syk.

Hvor mange omsorgsdager du har rett til å bruke i løpet av et kalenderår, kommer an på hvor mange barn du har, hva slags sykdom de har og samlivssituasjonen din.

Normalt trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men i noen tilfeller kan du søke om å få ekstra dager.

Du kan benytte deg av omsorgsdager ut det året barnet fyller 12 år.

Er barnet kronisk sykt eller funksjonshemmet, og du har søkt og fått ekstra dager, gjelder ordningen frem til barnet er 18 år.

Som arbeidstaker har du rett på et forsvarlig arbeidsmiljø. Kravene til sikkerhet på arbeidsplassen er skyhøye, og mye er regulert ved lov.

Kort forklart er det arbeidsgiveren din som har ansvaret for at miljøet på arbeidsplassen din både er trygt og sikkert.

For eksempel skal de i samarbeid med ansatte vurdere mulige farer og gjennomføre tiltak for å redusere eller fjerne risikoen for at arbeidstakere kan bli syke eller skadet på jobb.

Alle norske bedrifter skal ha et eget verneombud som velges av de ansatte i virksomheten.

Som ansatt skal du vite hvem som er verneombud, og hvordan du kommer i kontakt med vedkommende.

Det er verneombudets oppgave å sørge for at arbeidsgiveren følger sine plikter rundt de ansattes helse, velferd og sikkerhet.

Opplever du noe kritikkverdig eller har andre problemer på jobben, kan og bør du ta det opp med verneombudet.

Vi har også laget denne artikkelen om du opplever personkonflikter på arbeidsplassen.

Vit at du står parat til å hjelpe deg hvis det er noe du lurer på eller trenger bistand til.

I økonomisk vanskelige tider, eller under pandemier, kan det være aktuelt for en arbeidsgiver å permittere deg.

Permittering innebærer at du som ansatt blir fristilt fra arbeidsoppgavene dine, og at arbeidsgiveren din bare skal betale lønn i en kort periode.

Men du skal alltid varsles 14 dager på forhånd og kan ha krav på dagpenger fra NAV.

Ved helt ekstraordinære hendelser der driften helt eller delvis må innstilles, gjelder en særlig regel om to dagers varslingsfrist.

Du mister heller ikke jobben om du blir permittert, og det forutsettes at permitteringen kun er midlertidig.

For at du skal kunne permitteres, må det kreves en saklig grunn, og forholdene som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften og ikke deg som ansatt.

Grunnlag for saklig grunn kan være:

• Mangel på ordre eller oppgaver.
• Tap av anbud.
• Ulykker.
• Naturhendelser.
• Pandemier som krever lockdown av samfunnet.

Oppsigelse

Når noen slutter i jobben, kaller vi det oppsigelse.

Det kan være flere grunner til en oppsigelse:

• Du sier opp jobben din fordi du har fått et tilbud om en ny jobb.
• Arbeidsgiveren har en saklig grunn til å si deg opp.

For å kunne si opp en ansatt, må arbeidsgiveren din uansett ha en saklig grunn.

Det kan for eksempel være økonomi, nødvendig nedbemanning eller omstilling i bedriften, eller om du som arbeidstaker bryter arbeidskontrakten.

En oppsigelse skal uansett alltid være skriftlig.

Og fra arbeidsgivers ståsted, skal oppsigelsen opplyse om:

• Adgangen til å kreve forhandlinger og kreve søksmål.
• Hvilke frister som gjelder for forhandlinger og søksmål.
• Hvem et eventuelt søksmål skal rettes mot.
• Retten til å fortsette i stillingen mens forhandlinger eller søksmål pågår.

I tillegg skal det opplyses om fortrinnsrett til ny ansettelse om årsaken til oppsigelsen er for eksempel nedbemanning.

Om du er i tvil om du har en saklig grunn til oppsigelse, anbefaler vi deg å ta kontakt med oss. Så skal vi se på saken.

Oppsigelsestid

Uansett hva som er grunnen til oppsigelsen, har du rett til både lønn og arbeid ut oppsigelsestiden.

Unntaket her er om du har gjort deg skyldig i grovt pliktbrudd eller vesentlig misligholdt arbeidskontrakten. Da kan du faktisk miste jobben på dagen.

I arbeidskontrakten som du skrev under på når du ble ansatt, skal det stå hvor lang oppsigelsestiden er.

Vanligvis varer oppsigelsestiden et sted mellom én og tre måneder.

Og den løper normalt fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

Hvis du for eksempel sier opp eller mottar en oppsigelse den 15. mars, starter oppsigelsestiden din fra den 1. april.

Du har rett til å få en skriftlig sluttattest når du slutter i jobben. Det er arbeidsgivers plikt.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal en sluttattest i det minste inneholde:

• Arbeidstakers navn.
• Arbeidstakers fødselsdato.
• Hvilke arbeidsoppgaver du har hatt.
• Hvor lenge du har jobbet (start – og sluttdato).

Det er derimot vanlig å få en mer utfyllende sluttattest og vi anbefaler deg å be om dette.

I en slik mer utfyllende sluttattest bør beskrivelsen av arbeidsoppgavene dine gi leserne et realistisk bilde av hva det faktiske arbeidet og stillingen din innebar.

Apropos beskrivelser. Arbeidsgiver kan ikke sette inn opplysninger som kan brukes til å sverte eller sjikanere deg eller sette deg i et ugunstig lys. Herunder nevne fravær på grunn av egen eller barns sykdom.

Les også: Dette bør en sluttavtale inneholde.