Derfor er Samfunnsvitere aktuelle innen bærekraft

Kunnskap om bærekraft og miljø og høyt utdannede mennesker som kan løse komplekse problemstillinger på en tverrfaglig måte, er svært etterspurt i dagens arbeidsmarked.

Mange arbeidsgivere mener samtidig at dette er et felt samfunnsvitere har en solid kompetanse på.

For å løse mange av fremtidens utfordringer innen bærekraft må vi blant annet kunne forstå sammenhengen mellom:

• sosiale, økonomiske og miljømessige forhold, og
• hvilke konsekvenser menneskehetens levesett og ressursbruk har for lokale, regionale og globale forhold.

… og dette er jo noe av vår kjernekompetanse!

Bærekraftsoppgaver samfunnsvitere kan løse

Samfunnsvitere kan bidra til å løse mange av de komplekse utfordringene vi står overfor når det gjelder bærekraftig utvikling.

Klima og miljø

Å sikre ren energi og rent vann til alle, mer bærekraftige byer og lokalsamfunn, ansvarlig forbruk og produksjon, og forebygge klimaendringene, handler ikke «bare» om teknologi, natur og infrastruktur.

Det handler likeså mye om sosiale og kulturelle forskjeller.

Samfunnsvitere kan bidra til å forstå hvordan omgivelser og mennesker påvirker hvordan et samfunn utvikler seg økonomisk, sosialt, kulturelt og miljømessig.

Så der ingeniørene er viktige for å lage teknologien og tiltaksplanene, er samfunnsviterne viktige for å ivareta menneskene og at de gjennomføres på en god måte.

Relevante fag som kan bidra til å løse en del av klimagåten, blir da for eksempel samfunnsgeografi, samfunnsplanlegging, sosiologi og sosialantropologi.

Men også fag som historie, religion, mediestudier og områdestudier er aktuelle – fordi vi må forstå hvordan vi må endre våre verdier, vaner og livsstil hvis vi skal klare å levere på bærekraftmålene.

Økende globalisering og internasjonale spørsmål

Skal vi finne gode løsninger på de mange globale utfordringene vi står overfor i fremtiden, trenger vi samfunnsviternes kunnskap om for eksempel:

• Hvordan politiske beslutninger påvirker menneskenes muligheter for å skape bærekraftige samfunn.
• Hvordan man gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser med hensyn til klima, miljø, geografi, infrastruktur, konflikter og grupper.
• Internasjonal og offentlig politikk og beslutningsprosesser,
• Internasjonal kriminalitet og hvitvasking.
• Mobilitet, sosial ulikhet og inkludering.
• Migrasjon, menneskerettigheter og utviklingsarbeid.
• Demokrati og medborgerskap.
• Hvordan maktstrukturer påvirker forhandlinger og effektiviteten i internasjonale avtaler.

Og her blir fag som for eksempel statsvitenskap, sosiologi, samfunnsgeografi, antropologi, språk og områdestudier aktuelle.

Innovasjon, digitalisering og teknologi

Innovasjon handler om å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for mennesker, samfunn eller virksomheter, på en smartere og mer bærekraftig måte.

Man kan for eksempel innovere:

• Nye produkter og tjenester.
• Teknologi.
• Prosesser.
• Forretningsmodeller.
• Organisasjonsformer.

Behovet for å innovere, digitalisere og skape nye teknologiske løsninger i næringslivet, har samtidig etiske, sosiale, menneskelige og kulturelle konsekvenser.

I tillegg påvirker det arbeidslivets muligheter.

Så for å sikre en bærekraftig utvikling på dette feltet som samtidig ivaretar den menneskelige dimensjonen, er det viktig med samfunnsfaglig kompetanse som kartlegger, forstår og løser oppgaver som:

• Etiske dimensjoner og dilemmaer rundt teknologiske endrings – og innovasjonsprosesser.
• Brukeres eksisterende og ukjente behov ved implementering av nye løsninger.
• Metoder og verktøy for å behandle store mengder informasjon.
• Brukerdrevet innovasjon gjennom god brukerinvolvering og samskaping.
• Kvalitative og kvantitative undersøkelser av kundesegmenter, kundebehov og kundeopplevelser.
• Arbeidsprosesser rundt ny teknologi og nye produkter og tjenester.
• Reaksjoner fra media, forbrukere, politikere og samfunnet.

Her kan fag som statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, psykologi, religionsstudier, filosofi og idéstudier bidra sterkt.

Kan klimagåten løses uten samfunnsvitere?

Nei. Det finnes flere eksempler på hvorfor samfunnsvitere er viktige når klimabeslutninger skal tas.

De sosiale ringvirkningene av teknologisk utvikling

Et eksempel førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Astrid Bredholt Stensrud, bruker er innføringen av et vannprogram i Peru.

Her skapte den nye infrastrukturen og teknologien de innførte problemer ingeniørene ikke forutså.

Den nye og moderne teknologien skulle gi mer effektiv vannbruk, men endte i nye konflikter og utfordringer.

Lokalbefolkningens verdier ble ikke tatt hensyn til, de ble ikke involvert, bøndene hadde problemer med innstallering av sprinkelanlegg og enkelte hadde ikke egenkapitalen til å investere i anleggene.

Konsekvensen? Den nye teknologien gav ikke mer effektiv vannbruk, men økte heller forskjellene mellom folk i tilgangen til vann.

Tverrfaglige bærekraftstiltak

Et helt annet eksempel er hvordan statsviter Marit Flinder Roscher-Nielsen nå jobber som ESG- og bærekraftsrådgiver hos en av verdens ledende silisium- og metallprodusenter, Elkem.

Her jobber hun med alt fra klimaveikart til ivaretakelse av menneskerettigheter og relevante bærekraftstiltak, og jobber på tvers av alle funksjoner i organisasjonen.

Hun har også vært sentral i arbeidet som resulterte i at Elkem er blitt topprangert hos Carbon Disclosure Project for sitt arbeid med klimatiltak.

Derfor er fagene våre så relevante

Samfunnsvitere har mange fag som er hyperrelevante innen bærekraft.

Her er noen av dem:

Samfunnsgeografi og samfunnsplanlegging

Studerer du samfunnsgeografi eller samfunnsplanlegging, lærer du blant annet å analysere hvordan omgivelser påvirker hvordan et samfunn utvikler seg økonomisk, sosialt og kulturelt.

Samtidig lærer du å utarbeide, planlegge og formidle alternative løsninger på miljø- og samfunnsutfordringer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Sosiologi og sosialantropologi

En sosiolog kan blant annet analysere de samfunnsmessige, sosiale og individuelle konsekvensene av politiske beslutninger og økonomisk utvikling og finne alternative løsninger på utfordringene det gir.

En sosialantropolog kan for eksempel se sammenhengen mellom sosiale, teknologiske og økonomiske forskjeller, og hvordan dette påvirker menneskers muligheter til å skape bærekraftige samfunn.

Samfunnssikkerhet og kriminologi

En sentral oppgave innen bærekraft er å sørge for å samle inn og gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser med hensyn til miljø, klima, geografi, infrastruktur, konflikter og grupper.

Det er her faget samfunnssikkerhet kommer inn. I tillegg lærer du blant annet å utarbeide strategier for HMS, virksomhetsstyring, krisehåndtering og forebygging av miljøutfordringer.

En kriminolog jobber med å forstå forholdet mellom kriminalitet og samfunn. Siden kriminalitet og økonomisk kriminalitet er en trussel mot velferdssamfunnet, et sunt næringsliv og miljøet, er kunnskap om dette viktig for å løse mange av FNs bærekraftsmål.

Statsvitenskap

Studerer du statsvitenskap lærer du om hvordan et samfunn organiseres og styres politisk, og får grunnleggende kompetanse innen internasjonal og offentlig politikk og beslutningsprosesser.

Å forstå politikk på internasjonalt og nasjonalt nivå, bedrifters samfunnsansvar i forhold til FNs bærekraftsmål, og forholdet mellom politiske prosesser og bærekraftig utvikling er en viktig ferdighet for mange av oppgavene som må løses innen bærekraft.

Områdestudier

Studerer du områdestudier får du inngående kunnskap om blant annet komplekse politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale strukturer i et bestemt geologisk eller kulturelt område, som er høyst relevant når man finne gode løsninger på bærekraftstiltak.

Du kan lese mer om hva samfunnsvitere kan jobbe og bidra med innen bærekraft i denne artikkelen. 

Din kompetanse er verdifull!

Som du ser kan samfunnsvitere bli fremtidens neste bærekraftsforkjempere.

Og selv om du kanskje ikke nødvendigvis har studert klima, miljø og bærekraft, er du likevel verdifull.

Nøkkelen til å jobbe med bærekraft og klimagåten ligger i den samfunnsvitenskapelige metoden og verktøyene du lærer deg i utdanningen din.

Og siden stadig flere organisasjoner er opptatt av bærekraft, får mange nå også mer kunnskap om temaet gjennom arbeidserfaringen sin.

Så ikke glem å synliggjør overfor arbeidsgiveren din hvordan kompetansen din har verdi når klimagåten skal løses.

Søk på jobben og bli den nye bærekraftrådgiveren da vel!