Søk
Noen av våre vanligste søk
ks og samfunnsbedriftene
Det kommunale tariffområdet Samfunnsbedriftene omfatter de av Samfunnsviternes medlemmer som jobber i konkurranseutsatte bedrifter nærmere omtalt i hovedtariffavtalen.
Publisert: | Sist endret:
Samfunnsviterne er gjennom forhandlingssammenslutningen Akademikerne en selvstendig part i Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA).
KS/Samfunnsbedriftene og Samfunnsviterne inngår gjennom Akademikerne en fireårig HA som regulerer forhandlingsordningen, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Intensjonen er derfor at den legger til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og viderefører prinsippet om lokalt å finne hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning fra de ansatte med tillitsvalgtordningen.
HA forutsetter at det opprettes hovedtariffavtale mellom partene.
Samfunnsbedriftene og Samfunnsviterne inngår gjennom Akademikerne en toårig HTA som regulerer de kommunalt ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Uttrykket hovedtariffoppgjør gjenspeiler tarifforhandlingene ført av partene på sentralt nivå hvor hele avtalens innhold er gjenstand for revisjon. I mellomoppgjørene er det som regel kun avtalens økonomiske elementer som er gjenstand for forhandlinger. For Samfunnsviternes medlemmer tilhørende gruppe 2 gjelder kun lokal lønnsdannelse hvert år.
Den lokale forhandlingsretten tilligger de lokale tillitsvalgte og gjelder uavhengig av antall medlemmer på forhandlingsstedet. Samfunnsviternes tilstreber derfor at alle aktuelle steder skal ha egen tillitsvalgt og dermed sikre lokal forankring. I dette ligger også ønsket om at det etableres lokalt akademikersamarbeid der dette synes formålstjenlig.
Samfunnsviterne har medlemmer i HTA gruppe 2 som omhandler kravet om akademisk kompetanse, med stillingskodene adm.dir., ingeniør, leder og rådgiver. Gruppe 1 på sin side omhandler andre stillingskoder uten krav til akademisk kompetanse, med stillingskoder som fagarbeider, konsulent, revisor, tekniker mm.
HTA i KS forutsetter en lokal lønnspolitikk som er gjort kjent for alle ansatte, at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel og at det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Samfunnsviterne jobber for at all lønnsdannelse skal skje lokalt.
Konkurranseutsatte bedrifter har følgende virkemidler i HTA for justering av lønn:
Det fremgår av beskrivelsen av lønnssystemet i HTA at det er definert hvilke kriterier/prinsipper som skal legges til grunn for vurderinger av lønnsfastsettelse, og grunnlag for drøftings- forhandlings- og tvisterett.
Dersom det ved forhandlinger ikke oppnår enighet følger det av HA §6-2 om lokal tvisteløsningsmodell, normalt lokal nemnd dersom ikke annet er avtalt (pendelvoldgift). Spørsmål knyttet til tvist om tariffavtalens forståelse eller gyldighet fremgår av HA §7, hvor dette søkes løst først lokalt og deretter mellom KS og Samfunnsviterne. I siste instans kan tvisten bringes inn for Arbeidsretten.
Den ansatte kan for øvrig kreve lønnssamtale dersom ønskelig. Tillitsvalgte kan bistå, og det skal skrives referat dersom arbeidstaker ber om det.
Årlig lønnsregulering og særskilt lønnsregulering skjer etter Hovedtariffavtalen kapittel 3 for stillinger med kun lokal lønnsdannelse tilhørende gruppe 2, gjeldende i hovedsak stillingskode rådgiver.