Forhandlingsordningen ved helseforetakene

Akademikerne arbeider for at lønnsforhandlinger skjer nærmest mulig egen arbeidsplass der hensynet til konkurransen om kompetanse i arbeidsmarkedet blir vektlagt sterkere.

Årets lønnsoppgjør var et mellomoppgjør, og det innebærer at det kun var lønn som var gjenstand for forhandlingene. Sosiale bestemmelser og øvrige arbeidsvilkår på alle nivåer er kun tema for forhandlinger i hovedoppgjør, altså til neste år.

Fra sykehus til helseforetak

De offentlige sykehusene er organiserte i helseforetak, som er styrt fra de regionale helseforetakene. De fire regionale helseforetakene eier de offentlige sykehusene i regionen:

• Helse Nord

• Helse Midt-Norge

• Helse Vest

• Helse Sør-Øst

Før helseforetaksreformen ble gjennomført var spesialisthelsetjenesten i all hovedsak fylkeskommunal tjeneste. Ved opprettelsen av helseforetakene ble NAVO valgt som arbeidsgiverorganisasjon. I 2007 endret NAVO navn til Spekter.

Spekter helse er et eget forhandlingsområde innen Spekter-området. Akademikerne Helse består av representanter fra medlemsorganisasjonene og ivaretar Samfunnsviternes interesser overfor Spekter.

Forhandlingssystemet

Forhandlingene i Spekter helse foregår på ulike nivåer. Samfunnsviternes medlemmer forhandler sin lønn lokalt ved det enkelte helseforetak, men forhandlingene innledes og avsluttes sentralt.

• A/A1-nivå: et sentralt hovedsammenslutningsnivå
• A2-nivå: et sentralt forbundsvist nivå
• B-nivå: et nivå lokalt i det enkelte helseforetaket
• A3-nivå: avsluttende sentrale forhandlinger

Lokale forhandlinger i Spekter helse er del av et helhetlig system, som starter og slutter sentralt. Forhandlingene gjennomføres i en såkalt loop/sløyfe.

Forhandlingene starter med at de sentrale parter, Spekter og Akademikerne forhandler A-delen. Denne regulerer hvordan forhandlingsforløpet skal gjennomføres – med frister for de lokale for sentrale forhandlingene, hvem som skal omfattes og prosessuelle bestemmelser for årets forhandlinger. På A/A1-nivå er det Akademikerne Helse som representerer Samfunnsviternes interesser, og på A2-nivå er det kun Legeforeningen som har en avtale.

B-delsnivået er det lokale nivået i det enkelte foretak/virksomhet, og den lokale forhandlingsretten tilligger foreningene og de lokale tillitsvalgte. De lokale forhandlingene gjennomføres etter de avtalte frister i protokollen fra de sentrale A-forhandlingene. På B-nivået er det Samfunnsviterne på egen hånd eller i samarbeid med andre akademikerforeninger (lokalt Akademikersamarbeid) som forhandler.

I forhandlingene på helseforetaksnivå forhandles det om en pott for Samfunnsviternes medlemmer. Det er ikke uvanlig at noe av denne potten kreves som generelle tillegg for å sikre reallønnsvekst for alle medlemmer. Potten kan også brukes til å heve lokale minstelønnssatser og ansiennitetstrinn.

Deretter går det resterende av lønnspotten ut til fordeling på de enkelte avdelingene, utfra de kriteriene for lønnsjustering som partene har blitt enige om. Her vil ofte klinikksjef eller avdelingsleder foreslå en fordeling av potten, og mange steder skjer dette gjennom bruk av lønnssamtaler. Ofte vil arbeidsgivers forslag til individuell fordeling være gjenstand for drøfting før partene enes og skriver under protokollen.

Brudd i de lokale forhandlingene

Dersom det blir brudd i de lokale forhandlingene, kan hver av de lokale partene be om bistand fra de sentrale parter (Spekter og Akademikerne Helse). Bistanden går i hovedsak ut på at de sentrale parter forsøker å påvirke de lokale parter til å komme til enighet. Dersom enighet ikke oppnås, blir det ikke inngått lokal avtale, og bruddet blir en del av de avsluttende forhandlingene.

Når de lokale forhandlingene er gjennomført, avsluttes lønnsoppgjøret med en godkjenning/sluttføring sentralt mellom Akademikerne og Spekter – og loopen lukkes. Det er hovedsammenslutningen Akademikerne Helse som er part i den endelige avtalen, på A3-nivå. Ingen lokale lønnsforhandlinger er derfor helt ferdige før endelig godkjenning sentralt foreligger. Ved en eventuell uenighet sentralt går oppgjøret til mekling.
Brudd i de sentrale forhandlingene

Dersom forhandlingene på A1- og/eller A2-nivå ikke fører til enighet mellom arbeidsgiverpart (Spekter) og arbeidstakerpart (Akademikerne Helse), innebærer dette brudd i forhandlingene og mekling hos Riksmekleren. Riksmeklerens oppgave er da å forsøke å komme med en skisse som begge partene kan godta.

Hvis Riksmekleren ikke finner grunnlag for å legge frem en skisse til løsning, eller hvis en fremlagt skisse ikke aksepteres av en av partene, kan arbeidskamp iverksettes. For arbeidstakersiden vil det mest vanlige middelet være streik, mens det på arbeidsgiversiden kan iverksettes lock-out (arbeidstakerne utestenges fra arbeidsplassen).

Dersom det ikke blir brudd i forhandlingene på A1- og/eller A2-nivå, kan forhandlingene brytes etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, på A3-nivå, som en følge av at det samlede forhandlingsresultatet anses for dårlig.

Lønnssamtale

Arbeidsgiver skal årlig ta initiativ til en dialog/lønnssamtale med den den enkelte arbeidstaker. For at lønn skal virke motiverende er det viktig at den oppfattes som riktig både av arbeidstaker og arbeidsgiver. En god lønnssamtale skal gi den enkelte ansatte en konkret vurdering av prestasjoner og hvordan de skal belønnes, med utgangspunkt i anvendt kompetanse, jobbutførelse og arbeids- og ansvarsområde. En lønnssamtale gir deg og din leder mulighet til å ha en åpen dialog om din og virksomhetens utvikling. Dersom ikke arbeidsgiver tar initiativ til en lønnssamtale oppfordrer vi ansatte til å gjøre det.

- Les mer om lønnssamtalen

Samfunnsviternes lønnsstatistikk

Samfunnsviterne utarbeider årlig en lønnsstatistikk, som et viktig verktøy og for å fremme gode lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnsviternes lønnsstatistikk er tilgjengelig for alle medlemmer på foreningens nettsider. Lønnsstatistikken har som mål å gi veiledende opplysninger for Samfunnsviternes medlemmer.

- Les mer om lønnsstatistikken