Jobbe ved siden av studiene? Sjekk dette før du takker ja til jobben

Det er jaggu ikke lett å leve på studiestøtten alene i Norge.  

Og du er ikke alene om å føle det sånn. 

Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) jobbet så mange som én av tre heltidsstudenter ved siden av studiene i 2018, og vi har ingen grunn til å tro at de tallene har gått ned siden den gang.  

Men mange studenter vet fortsatt ikke hva de har krav på i deltidsjobben, og kunnskapen om hvilke rettigheter de har, er ofte mangelfull.  

Det er her denne sjekklisten kommer inn.  

Før du takker ja til et jobbtilbud, skal du vite hva du går til og hva du kan kreve. 

Selv om du bare skal jobbe noen uker en sommer, har du krav på en skriftlig avtale. Det samme gjelder om det er snakk om et vikariat eller en midlertidig stilling.

Blant annet skal kontrakten inneholde opplysninger om og beskrivelser av:

• Arbeidssted. Hvor du faktisk møte opp og jobbe. 
• Hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre eller tittel / stilling.
• Tidspunktet for når arbeidsforholdet begynner, og eventuell prøvetid.
• Arbeidstid. Tidsrommet du forventes å være på jobb. Det er da din plikt å følge opp dette.
• Hvor lenge de forventer at arbeidsforholdet skal vare om det er en midlertidig stilling.
• Hvilken lønn du skal ha.
• Din rett til ferie og avspasering.
• Oppsigelsestid.

Dette skal stå i kontrakten din, og sikre at du ikke jobber for mye. 

Er du ekstravakt, har du krav på å få vite når du skal jobbe minst 14 dager frem i tid.

Det er faktisk ingen lovfestet minimumslønn i Norge. 

Lønnen avtales i utgangspunktet fritt mellom deg og arbeidsgiveren din, men som organisert i Samfunnsviterne kan du være omfattet av en tariffavtale som sikrer deg en minstelønn. 

Nevnte stillingsannonsen noe lønn? I så fall, samsvarer tilbudet med dette?

Det er din arbeidsgivers plikt å gi deg en lønnsslipp. 

Den skal beskrive lønnen din, hvor mye du har opparbeidet deg i feriepenger, skattetrekket og eventuelle andre fratrekk. 

Lønnsslippen er din kvittering for at du har betalt skatt, så ta godt vare på den. 

Om du ikke får denne, må du ta det opp med arbeidsgiveren din.

Blir du pålagt å jobbe overtid skal du ha betalt for det. 

Så hvis du jobber mer enn ni timer på en vakt, eller 40 timer i løpet av en uke, har du krav på å få overtidsbetalt. 

I følge til arbeidsmiljøloven skal faktisk overtidstillegget være på minst 40 prosent. Jobber du et sted hvor det er tariffavtale, vil det stå i tariffavtalen hvor mye du skal ha betalt og når du har krav på overtidsbetaling.

Det er arbeidsgiverens plikt å lære deg det du trenger for at du skal kunne gjennomføre og mestre jobben din på en skikkelig måte slik at det føles meningsfylt, helsefremmende og forhindrer ulykker, skader og sykdom. 

Opplæringen skal være tilpasset dine behov, de konkrete arbeidsoppgavene, arbeidets art og dine personlige forutsetninger, og skal blant annet omfatte:

• Hvordan jobben skal utføres
• Hvilke regler som gjelder for sikkerhet og helse
• Hvilke regler og lover som gjelder på arbeidsplassen
• Opplæringen bør skje i arbeidstiden og du skal ha betalt for den.

Arbeidsgiver har lov til å avtale prøvetid i starten av et arbeidsforhold. 

Poenget er at arbeidsgiveren skal kunne sjekke om du er egnet til stillingen.

Prøvetiden kan avtales for en periode på inntil seks måneder.

Les også: Dette bør du vite om prøvetid.

Hvis du jobber mer enn fem og en halv timer i løpet av en dag, har du krav på minst én pause. 

Jobber du mer enn åtte timer, har du krav på minst en halvtime pause i løpet av dagen. 

Du har derimot ikke krav på å få betalt for pausen om du ikke er tilgjengelig for arbeidsgiveren din i pausen.

Så lenge du har betalt skatt eller brukt frikortet ditt, har du rett på feriepenger. Det spiller ingen rolle om du er vikar, fast ansatt eller i en midlertidig stilling. 

Feriepengene skal minimum være 10,2 % av lønnen, eller 12 % dersom du er ansatt i en bedrift med tariffavtale. 

Feriepenger er noe du må skatte av og som regel får du de utbetalt i juni eller når du avslutter arbeidsforholdet.

Les også: Dette bør du vite om ferie og feriepenger.

Pensjon er inntekten du skal leve av når du blir gammel og ikke jobber lenger. Derfor er det viktig at du allerede nå begynner å tenke på fremtiden din. 

Hvor mye du må jobbe før du meldes inn i en pensjonsordning, er avhengig av hvor du er ansatt og hvor mye du jobber. 

Noen begynner å tjene fra første time, andre må ha minst en 20 % stilling. 

Hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren tilbyr er også avhengig av om du jobber i privat eller offentlig sektor. 

Alle offentlige tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte (som sikrer deg vanligvis 66 % av sluttlønn). 

I privat sektor er det obligatorisk tjenestepensjon i form av enten innskudd-, ytelse- eller ”hybrid”- pensjonsordning som gjelder. 

Den mest vanlige er en innskuddsbasert ordning, som betyr at arbeidsgiver betaler inn en prosentandel av lønnen din. Minimum 2 %, men kan være opp til 7 % av inntekt opp til 12 G. 

Hvis du er usikker på hva som gjelder for deg, hør med arbeidsgiver.

Når du er ansatt som vikar er som regel arbeidet begrenset i tid, for eksempel i antall måneder eller til en nærmere bestemt dato. 

Dette skal stå i arbeidskontrakten din. 

Arbeidsforholdet opphører ved utløpet av den avtalte arbeidsperioden, og det er ikke nødvendig med noen skriftlig eller muntlig oppsigelse. 

Hvis du har et lengre vikariat, finnes det noen bestemte regler for oppsigelsestid og oppsigelse generelt. 

For eksempel kan du ikke få sparken uten saklig grunn og den må være skriftlig. 

Vanligvis varer oppsigelsestiden et sted mellom én og tre måneder. 

Og den løper normalt fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

Hvis du for eksempel sier opp eller mottar en oppsigelse den 15. mars, starter oppsigelsestiden din fra den 1. april. 

For statlig ansatte varierer oppsigelsestiden fra tre uker og opp til seks måneder, avhengig av arbeidsforholdets varighet, jf. tjenestemannsloven §§ 8-11.

En jobb gir deg mer enn bare lønn. Den gir deg arbeidserfaring, nettverk, ny kunnskap og kompetanse. 

En attest og en referanse fra arbeidsgiver er nyttig når du senere skal søke en ny jobb. Derfor er det også viktig at du gjør ditt aller beste for å gi et godt inntrykk. 

Etter arbeidsmiljøloven har du faktisk krav på en nøytral attest når du slutter. 

Attesten skal minimum inneholde opplysninger om: 

• Navnet ditt. 
• Fødselsdatoen din.
• Hva arbeidet har bestått i.
• Hvor lenge arbeidsforholdet varte.

Men det er selvfølgelig mulig å spørre om en mer utfyllende attest, og det anbefaler vi deg til å gjøre.

Om du får stipend fra Lånekassen, bør du passe på at du ikke tjener for mye slik at du ikke mister deler av stipendet. 

Les mer om inntektsgrensen for stipend på Lånekassens nettsider.

Til slutt anbefaler vi deg å sette deg inn i hvilke regler og retningslinjer som gjelder på arbeidsplassen din. 

Hvis de har en en intern personalhåndbok, les den. 

Hvis de har rutiner for helse og sikkerhet, følg dem.

At du skaffer deg en jobb ved siden av studiene er gull verdt. 

For selv om den kanskje ikke er så relevant, gir den deg verdifull erfaring, og all erfaring er god erfaring. 

Du får ansvar, tar ansvar, lærer å samarbeide, får kjennskap til virksomheten og forventninger i arbeidslivet. 

Samtidig gir den deg en mulighet til å knytte nettverk, både faglig og sosialt, som kan gi deg et springbrett senere i karrieren. 

Deltidsjobben kan med andre ord åpne dører for deg. 

Bare pass på at døren følger de reglene du har krav på.