Hva vil du jobbe med?

Utdannelsen, kompetansen og erfaringen din kan ta deg i mange retninger i løpet av karrieren din.

For å navigere i jungelen av stillingstitler og stillingsutlysninger har vi laget en guide for å vise hva du kan bidra med rent konkret.

Du skal vite at du er etterspurt.

Dagens arbeidsgivere trenger for eksempel å koble deres satsing på teknologi, bærekraft og innovasjon i en større, menneskelig og gjerne også tverrfaglig, sammenheng.

Og det er her du kommer inn.

Uavhengig av fag, kan du blant annet:

• Jobbe selvstendig og strukturert.
• Gjøre research, analysere, evaluere og formidle kompleks informasjon.
• Samarbeide på tvers av fag og emner.
• Raskt sette deg inn i nye verktøy og metoder.
• Tenke både kritisk og kreativt.
• Forstå og løse komplekse relasjoner og problemstillinger.

Men fagene du har studert er også etterspurte. Her gjelder det bare å koble det du har lært til reelle behov.

«Jeg kan jobbe selvstendig og i team», kommer du så ikke langt med.

At du har «opparbeidet deg kunnskap om hvordan individer og grupper av mennesker tenker og handler i ulike situasjoner og sammenhenger», er ikke konkret nok.

Du må rett og slett vise hvordan disse egenskapene og kunnskapen løser arbeidsgiverens behov, i et språk arbeidsgiveren forstår.

La oss starte med det grunnleggende.

Hva er egentlig forskjellen mellom humaniora og samfunnsvitenskap?

Har du studert humanistiske fag, eller humaniora om du vil, har du kanskje vært innom fag som for eksempel:

• Arkeologi.
• Medier og kommunikasjon.
• Musikkvitenskap.
• Religionsvitenskap.
• Teatervitenskap.
• Historie.
• Kunsthistorie.
• Religionshistorie.
• Idéhistorie.
• Digital kultur.
• Konservering.
• Filologi.
• Språkvitenskap.
• Litteraturvitenskap.
• Filosofi.

Og har du studert samfunnsvitenskap, har du vært innom fag som for eksempel:

• Sosiologi.
• Sosialantropologi (etnografi).
• Statsvitenskap.
• Samfunnsøkonomi.
• Psykologi.

Men grensen mellom de to er flytende, og for arbeidsgiveren din, spiller det faktisk egentlig ingen rolle. 

Poenget for arbeidsgiveren er å skjønne hva du kan brukes til og hvordan du kan hjelpe dem å nå sine mål og ambisjoner.

De må se nytteverdien din.

Men før du kommer så langt, bør du spørre deg selv.

Hva slags type fagområde er du interessert i?

Samfunnsvitere og humanister jobber i dag innenfor fagområder som for eksempel:

• Strategi, ledelse og forretningsutvikling.
• Innovasjon, forskning og utvikling.
• Kommunikasjon og media.
• Salg, markedsføring og reklame.
• HR og administrasjon.
• Offentlige tjenester og forvaltning.
• Ideelle yrker og interesseorganisasjoner.
• Konsulentselskaper og gründervirksomheter.
• Undervisning og forskning.

Stillingstitlene her varierer enormt og oppgavene du skal løse er like sammensatte.

Du kan likeså gjerne jobbe som «forbedringsleder» eller «vekstpilot» i et internasjonalt IT-selskap, som «UX researcher» eller «digital markedsfører» i en fylkeskommune.

Men hvis du blir bedre kjent med hvert fagområde og oppgavene de tilbyr, har gått noen runder med deg selv og vet hva som interesserer og engasjerer deg, kommer du langt.